Forsøke å forstå

"Ut fra din dyrekjøpte erfaring, hva er viktigst i krise­ og sorgprosesser?" "Det ligger meg på hjertet at vi må forsøke å forstå hverandre når krisen kommer. Både den som er syk og de pårørende må forstå hverandre og gi rom for reaksjonene som kommer. Jeg husker da jeg lå på sykehuset med min lille toåring, så kunne jeg høre utslitte, engstelige foreldre, med et kritisk sykt barn, ryker i tottene på hverandre på barneavdelingen. Når det er kritisk, går det fort utover andre. Det er så fort gjort bare å dyrke sin egen sorg og sine egne oppfatninger, men man må forsøke å forstå andres reaksjoner også. De syke skal selvsagt skjermes, men de skal heller ikke bli behandlet som barn i sin sykdom", mener Bjørn.

"Dette med å snakke med hverandre er også helt avgjørende. Både med den som er syk og andre. Selv har jeg hatt god støtte av samtaler med en prest gjennom den mest kritiske perioden. Prestens kone var død av kreft, så han visste hva jeg snakket om. Nå har jeg kommet dit at jeg kan snakke om døden uten å få det så veldig vondt selv. Før var det fysisk vondt bare å snakke om det."

Bjørn legger også vekt på at han gråt ut mye sorg før broren døde, slik at det ble lettere for ham etterpå.