Forsøk å forstå: I bryllup da broren døde

"Hvordan var det å være pårørende både for en far og en bror som dør? " "Da far døde, hadde han hatt en sykdomsperiode som gjorde at vi var nokså forberedt da det ble slutt. Jeg satt og holdt ham i hånden da han døde. Det var ikke så vanskelig å forsone seg med det, selv om jeg sørget. Det var en helt annen opplevelse da min bror ble så syk. Det var meningsløst at han skulle få lungekreft, han som var så ung. Og det var så mye mer dramatisk: min bror var f.eks. svært redd for at sykdommen skulle gi smerter som ikke kunne lindres."

"Min bror sto meg meget nær, og jeg var ofte hos ham da han ble syk. Vi sto så nær at vi snakket mye om døden. Han var kristen og i hans siste leveår var troen meget sterk. Dette året visste han at han kom til å dø. Han leste mye i Bibelen og fant trøst der. For ham ble nok døden en befrielse til slutt."

"Han døde mens jeg var i min svogers bryllup. Jeg deltok i bryllupet under sterk tvil. Det var ikke enkelt for meg at jeg ikke nådde frem til sykehuset den kvelden han døde. Men jeg vet i hvert fall at han døde uten smerter, ved hjelp av medisin. Han hadde vært så redd for smerte."