Mestring: Problemløsning

Vi forsøker å finne årsaken til det som har skjedd. Vi ser på hva vi kan gjøre eller kan få andre til å gjøre. Vi søker kunnskap, informasjon. Vi handler.

Eksempel:
Hans bestemte seg for å snakke med familien. I stedet for de negative reaksjonene han hadde forventet, ble de lettet over å få vite hva som var problemet. Sammen snakket de om hva de følte og tenkte og hvordan de skulle forholde seg fremover. Den positive reaksjonen Hans møtte, fikk han til å snakke med andre i samme situasjon, og til å finne ut så mye som mulig om sykdommen sin. Han bestemte seg for operasjonen i samråd med konen. Følelsen av håpløshet forsvant. Han følte han kunne gjøre noe selv. Familien var ikke lengre utenfor, de hadde felles mål.

Mestringsstrategien Hans bruker nå, er å være aktiv og engasjere seg. Han tok kontroll over situasjonen, og snakket om følelsene sine. Konen og barna kunne også engasjere seg og snakke om sine følelser. De kunne alle støtte hverandre.

Man kan mestre situasjonen ved en kreftsykdom både ved å involvere og engasjere seg, og ved å prøve å holde distanse og ha kontroll. Det er ulike muligheter for hvert enkelt menneske, men den enkeltes mestringsmuligheter er allikevel begrenset av og påvirket av samspillet med familie, venner og kollegaer som også skal mestre situasjonen.

Det finnes ingen oppskrift på hvordan kriser skal mestres. Til tross for at vi mennesker reagerer følelsesmessig forbausende likt og ut fra at felles mønster når vi blir stilt overfor plutselige påkjenninger, er vi alle ulike ut fra vår forhistorie, erfaringer, kunnskaper og alder. Første bud i samspill med andre mennesker er imidlertid respekt for hverandres ulikheter. Det er også avgjørende med respekt for hvordan det enkelte mennesket takler sin krise. Det videre kriseforløpet blir preget av hvordan man blir møtt av omverdenen til enhver tid. Forståelse for hvor man er i kriseforløpet er viktig.

I den akutte fasen er bruk av forsvarsmekanismene en mestringsstrategi. Å møte forståelse for det, gjør at en får tid til å ta inn over seg det som har hendt, for så å gå videre i kriseforløpet når en selv er moden for det.

Psykologen Carl Rogers sier: "Et hvert menneske er best i stand til å løse sine egne problemer, og dette kan han hvis han blir møtt på den rette måten."