Kreft og sex - tilbake til hverdagen: Den som intet våger ...

Det pleier å ta tid før en kreftpasient får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Men før eller siden melder hverdagen seg, og lysten vender tilbake. Da gjelder det å ikke la seg styre av angst og usikkerhet - samtidig som man ikke skal gjenoppta seksuallivet før man føler seg klar til det.

Det er ikke sikkert at de første forsøkene faller så heldig ut. Det kan ha mange årsaker, kanskje gjør det vondt å bli berørt på steder som er påvirket av sykdommen, kanskje har tunge og vanskelige dager satt sitt preg på selvfølelse og selvbilde. Mange er også nervøse og anspente av frykt for egne eller partnerens reaksjoner på forandringene som er skjedd. Det viktigste er at man ikke gir opp, men prøver igjen, gjerne på nye måter.

Første forutsetning for å kunne gjenoppta seksuallivet er at man våger forsøke. Det lyder banalt, men ofte er faktisk dette det vanskeligste. Man er redd for å bli avvist, eller for at partneren skal føle avsky. Så galt kan det selvfølgelig gå - det kan det jo forøvrig også om man ikke er kreftpasient. Og da har man ikke annet valg enn å prøve igjen, akkurat slik det var da man tok de første usikre skritt ut i kjærlighetslivet.

Man skal imidlertid huske på at det gjerne krever litt tid å venne seg til en kropp som på en eller annen måte er annerledes, det gjelder like mye for en seksualpartner som for den som selv er behandlet for kreft. Med litt tid forsoner man seg gjerne med det uvante, så om den øyeblikkelige reaksjon er avvisende skal man ikke la seg knekke av den grunn, men forsøke å gi seg selv og partneren sjansen til å nærme seg hverandre på ny.

Selvsagt skjer det at et forhold man ønsker ikke blir noe av, eller at etablert samliv går i stykker. Men hvis årsaken er den ene partens kreftsykdom er det grunn til å tvile på om forholdet ville ha vært sterkt nok til å vare under noen omstendighet.