Kreft og sex - tilbake til hverdagen: Om å akseptere seg selv

Det er et vanlig fenomen at kreftpasienter i en periode får problemer med selvfølelsen. Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseende og fysiske funksjoner, og i alle tilfeller opplever man en vanskelig tid som lett kan utløse depresjon. Sykdom blir plutselig en viktig del av livet - og da er det ikke underlig om det melder seg tanker om hvem man er og hva man er verdt. Særlig er det lett å føle seg usikker og redd foran et intimt møte med et annet menneske. Hvordan vil en seksualpartner reagere på de synlige og merkbare spor sykdommen har etterlatt seg, og hva vil jeg selv være i stand til å yte? Er jeg fortsatt attraktiv, kan jeg tilfredsstille en seksualpartner?

Vi har sagt det før, men det tåler å gjentas: Alle har mulighet til et godt seksualliv, uansett hva man har vært utsatt for av inngrep og behandling. Hindringene ligger på det mentale plan; hos pasienten, og kanskje også hos partneren. Det å komme i gang igjen med seksuallivet blir derfor et spørsmål om å arbeide med selvbilde og holdninger, og første skritt er å forsøke å akseptere seg selv som den man er, med de spor sykdommen nå engang har satt. Det er deg du vil noen skal begjære og elske, ikke den du kunne vært om du var høyere, lavere, slankere - eller uten de merker livet og sykdommen har gitt deg.

Det sies av enkelte at man ikke kan vente å bli akseptert av andre hvis en ikke aksepterer seg selv. Det er ikke nødvendigvis sant. Man behøver ikke være kreftoperert for å ha erfart at trekk og egenskaper man selv synes lite om ikke er vesentlige for et annet menneske, at man blir elsket uavhengig av egne svakheter, enten disse er medfødte eller kommet til senere. Men selvfølgelig er det sant at det er lettere å bli akseptert når man er sikker på seg selv. Den som har klart å få et avslappet forhold til mangler ved egen kropp kan lettere snakke om dem, blir ikke selvmedlidende, og kan kanskje i beste fall klare å ta dem litt spøkefullt.

Hvordan kan man så reparere et skadet selvbilde? Det finnes ikke noe enkelt svar. Noen har stort utbytte av profesjonell hjelp hos psykolog eller psykiater, og de fleste kan med fordel søke kontakt med andre i samme situasjon i samtale- eller selvhjelpsgrupper.

I alle tilfeller er det å gjenvinne selvtilliten et spørsmål om å ta tiden til hjelp. Man gjør erfaringer som bekrefter at livet går videre, at man ikke er noe mindre verdt som menneske, men kanskje tvert imot har vokst på det man har vært igjennom.