Livmorhalskreft

Hva er livmorhalskreft?

Livmorhalsen (cervix) er den nedre delen av livmoren og forbinder skjede (vagina) og livmor. Livmorhalsen er formet som en trang kanal. Overflatevevet i skjeden består av en celletype som heter plateepitel, mens det i livmoren er sylinderepitel. I livmorhalsen, ytterst i livmorhalskanalen er det en overgangssone mellom de to typene av slimhinnene. Det er her livmorhalskreft vanligvis oppstår.

Forekomst

Hvert år får omtrent 300 norske kvinner kreft i livmorhalsen, og 80–90 kvinner dør av sykdommen. Flere tusen kvinner i Norge får konstatert forstadier til sykdommen og får behandlet forstadier til sykdommen hvert år. Omkring halvpartene av tilfellene rammer kvinner yngre enn 48 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

På verdensbasis er livmorhalskreft den fjerde mest vanlige kreftformen hos kvinner etter brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft.

Årsaker

Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Dette er en gruppe av over 200 virus og rundt 40 av disse smitter genitalt, som regel ved seksuell omgang. HPV-infeksjon er så vanlig (rundt åtte av ti blir smittet i løpet av livet) at det kan betraktes som en normal konsekvens av å ha seksuell omgang.

Infeksjonen er som regel selvhelbredende, men langvarig infeksjon med kreftfremkallende typer av HPV kan resultere i celleforandringer på livmorhalsen. Uoppdaget eller ubehandlet kan disse utvikle seg til kreft. Bare rundt én av hundre HPV-infeksjoner utvikler seg til livmorhalskreft, og det tar minst 10 til 15 år fra smitte til utvikling av kreft. De aller fleste celleforandringer som skyldes HPV-infeksjon går tilbake av seg selv.

Mange seksualpartnere og manglende kondombruk øker risiko for HPV-infeksjon. Det er sett at røyking har sammenheng med lengre varighet av infeksjonen, noe som disponerer for celleforandringer. Vaksine mot HPV-infeksjon tilbys i vaksinasjonsprogrammet til alle jenter og gutter i sjuende klasse. 

Symptomer

Tidlige stadier av livmorhalskreft er som regel uten symptomer. Dersom det foreligger symptomer, er det vanligvis et tegn på at kreftsykdommen er fremskreden - hvilket underbygger viktigheten av å ta imot tilbudet om screening.

Symptomer som kan forekomme når kreftsykdommen har fått utvikle seg, er unormal blødning, uvanlig utflod eller smerter fra underlivet. Unormale blødninger kan være blødninger mellom menstruasjonene, i forbindelse med samleie og blødninger etter overgangsalderen. Uvanlig utflod kan være vanndig, pussaktig, blodig eller illeluktende. Smerter i underlivet eller magen kan oppstå uten noen foranledning eller i forbindelse med samleie.

Ved langtkommen sykdom kan det oppstå symptomer som:

• Bekken- eller ryggsmerter, eventuelt med utstråling.
• Symptomer fra urinblære og tarm ved vekst inn i disse organene.
• Smerter på grunn av at svulsten har vokst inn i nerver i området. 
• Hevelse og blodpropp ved svulstvekst omkring store blodårer.
• Fistel (åpning) mellom blære og skjede eller mellom skjede og endetarm.
• Redusert allmenntilstand med dårlig matlyst, avmagring, blodmangel, nyresvikt.

Undersøkelser

Du blir henvist til gynekolog dersom det blir funnet alvorlige celleforandringer i livmorhalsprøven din. Henvisning er også nødvendig hvis legen finner mulige kreftforandringer ved gynekologisk undersøkelse, eller om du har symptomer som kan tyde på livmorhalskreft.

Ulike stadier

Livmorhalskreft deles inn i ulike stadier, avhengig av hvor utbredt sykdommen er. Sykdomsstadium har stor betydning for hvilken behandling du vil bli tilbudt. Ved stadium I er kreftsvulsten fremdeles begrenset til livmorhalsen. Dette gjelder i omkring halvparten av tilfellene. Stadium IV, som er langt sjeldnere, er det alvorligste. Da har svulsten vokst inn i andre organer eller spredt seg via blod eller lymfe til andre organer. Mellom disse to ytterpunktene finner vi stadium II og III.

Behandling av forstadier til kreft

Er det snakk om lette celleforandringer - såkalte forstadier til kreft - er det vanlig å vente og se om tilstanden normaliserer seg. Dersom forandringene ikke forsvinner er videre behandling konisering. Da blir en bit av nederste del av livmortappen din fjernet. 

Les mer om forstadier til livmorhalskreft her.

Behandling ved livmorhalskreft

Bivirkninger av strålebehandling

Strålebehandlingen gis i flere små doser. Erfaringene viser at dette gir færrest bivirkninger. Du må imidlertid være forberedt på at det kan oppstå plager underveis i eller kort tid etter behandlingen. Hos de fleste vil huden i bestrålt område bli rød, som ved en svak solforbrenning. Du kan også oppleve blant annet tretthet, kvalme, diaré og smerter ved vannlating i forbindelse med behandlingen. Slike akutte strålereaksjoner vil gjerne gå over i løpet av få uker.

Seneffekter

Det kan oppstå seneffekter flere måneder eller år etter kreftsykdom og -behandling. Jo mer omfattende behandlingen har vært, jo større er sjansen for seneffekter. Kombinasjoner av kjemoterapi og strålebehandling gir oftere slike sene plager enn kirurgi eller strålebehandling gitt alene. Seneffekter kan være både kroppslige, psykiske og sosiale plager.   

Ved bestråling av eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Derfor kommer yngre kvinner i en kunstig fremkalt overgangsalder. Hormonbehandling kan hjelpe på en rekke av de fysiske plagene. Men mange opplever allikevel situasjonen som psykisk meget belastende - blant annet fordi muligheten til å få barn ikke lenger er til stede.

Kirurgi og strålebehandling medfører endringer i skjeden, og mange opplever problemer med seksualfunksjon i større eller mindre grad. Trang og forkortet skjede, smerter ved samleie, tørre slimhinner og nedsatt følsomhet i skjeden kan føre til vansker med seksuell aktivitet og tilfredsstillelse. Dette kan igjen påvirke lysten eller gi vegring for sex. Oppfølging hos en sexolog kan være nyttig. Glidemidler og eventuelt seksualtekniske hjelpemidler , kan være til hjelp.   

Tarmfunksjonen kan bli varig endret, noen får kronisk diare, kolikksmerter, besvær med å tømme tarmen eller lekkasje av avføring.

Kirurgi eller strålebehandling kan påvirke urinblærens funksjon som er lagring og tømming av urin. Det kan gi utslag i form av hyppig vannlating, urinlekkasje, brå vannlatingstrang. Strålebehandling kan medføre en varig svekket elastisitet i vevet (fibrose), og i urinledere eller urinrør kan dette føre til innsnevringer og problemer med urinstrømmen fra nyre til blære eller ved vannlating.

En fysioterapeut, ernæringsterapeut, sexolog, psykolog eller lege kan hjelpe deg å håndtere plagene, avhengig av hva problemet er. 

Les mer om seneffekter hos Kreftforeningen . 

Forebyggende behandling mot livmorhalskreft

Forebygging av livmorhalskreft skjer hovedsakelig ved vaksinering mot HPV og regelmessig prøve fra livmorhalsen i Livmorhalsprogrammet  hos kvinner 25-69 år.

Med HPV-vaksinering forventes at antall krefttilfeller vil synke dramatisk siden langvarig HPV-infeksjon er en nødvendig årsak ved kreftutvikling i livmorhalsen. 

Les mer om HPV-vaksine.

Ved livmorhalsprøve kan forstadier til livmorhalskreft oppdages, kontrolleres og ved behov behandles. Slik unngås videre utvikling til kreft i livmorhalsen. Forekomsten av livmorhalskreft er nå nær halvert sammenliknet med på 70-tallet etter innføring av screening og Livmorhalsprogrammet.

Les mer om Livmorhalsprøve og Celleforandringer i livmorhalsen.

Prognose

Prognosen, eller utsiktene, er nøye knyttet til svulstens størrelse og utbredelse når sykdommen blir oppdaget. Ifølge tall fra Kreftregisteret overlevde vel 80 prosent av alle kvinner med livmorhalskreft i perioden 2020 til 2024. 80 kvinner døde av sykdommen i 2023.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 82,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages i tidlig stadium (stadium I), er 96,1 prosent fortsatt i live etter fem år. Hvis sykdommen oppdages i stadium IV (sykdommen har spredd seg til andre organer), er det 26,2 prosent som lever etter fem år.

Det er viktig å være klar over at statistikk på overlevelse, er basert på gjennomsnittstall beregnet ut fra store pasientgrupper. Statistikken sier ikke nødvendigvis noe om hvordan det vil gå for den enkelte. Det er flere individuelle faktorer som spiller inn på overlevelse, blant annet sykdomsutbredelse, effekt av behandling, allmenntilstand og alder. De individuelle forskjellene kan være store.

Viktig med god informasjon

Still spørsmål! Det er viktig at du forstår begrunnelsen for de råd som legen gir. Ved å engasjere deg i sykdommen og behandlingen sikrer du deg den beste hjelpen.