Informasjon

Kvalme og oppkast, lindrende behandling

Temaside om Korona

Behandling

Dersom årsaken til kvalmen påvises, er den beste behandlingen vanligvis å fjerne denne årsaken. I mange tilfeller finne man ingen årsak, og ofte er det heller ikke mulig å fjerne årsaken.

Forebyggende behandling

Der det er mulig, er unngåelse av utløsende faktorer effektiv forebyggende behandling. Enkelte typer mat kan forverre eller utløse kvalme og kan være lurt å unngå, slik som fet mat, sterkt krydret mat eller mat med intens lukt. Behandlingsrelatert kvalme er vanlig hos kreftpasienter, og det er vanlig å bruke kvalmestillende legemidler forebyggende ved en del kreftbehandling.

Ikke-medikamentell behandling

En rekke tiltak kan forebygge eller hjelpe mot kvalmen. Øk inntaket av væske, helst klare væsker som isvann med sitron, farris, eplemost. Spis mindre om gangen og oftere igjennom dagen, kvalmen kan forverres av "tom mage". Unngå stekt og fet mat, sterkt krydret mat og mat med intens lukt. Vær forsiktig med søtsaker. Hvis lukten av varm mat gjør deg kvalm, spis kald mat. Frisk luft kan hjelpe, enten ved å gå en tur ut, eller å oppholde deg i et godt luftet rom. Ting som virker avledende, slik som musikk du liker eller et program på TV, kan hjelpe for noen. Les mer om råd ved kvalme her.

 

Medikamentell behandling

Det finnes en hel rekke ulike medikamenter som kan benyttes mot kvalme. Tablettbehandling kan være uhensiktsmessig ved kvalme, og behandling med stikkpiller, plaster, smeltetabletter eller noen ganger i sprøyteform kan være et godt alternativ. Hos de fleste (cirka sju av ti personer) klarer man seg med ett legemiddel. Hos de øvrige er det aktuelt å kombinere ulike legemidler for å få full effekt.

Mest brukt er såkalte dopaminantagonister (metoklopramid, haloperidol), serotoninantagonister (eksempelvis ondansetron, granisetron), antihistaminer (eksempelvis syklizin) og antikolinergika (skopolamin). I en del tilfeller kan kortison (eksempelvis metylprednisolon, deksametason) være nyttig.

Dopaminantagonistene kan gi alvorlige bivirkninger fra nervesystemet i form av ukontrollerte bevegelser og stramninger, spesielt hos barn, ungdom og pasienter som er uttørret. Bivirkninger av antikolinergika kan være munntørrhet, vannlatingsproblemer og sure oppstøt/ halsbrann. Graden av bivirkninger varierer mye fra person til person. Dersom bivirkningene hos den enkelte er uttalte, leter man seg fram til andre preparater med god effekt men mindre bivirkninger.

Forrige side Neste side