Kreft i magesekken
Kreft i magesekken rammer helst eldre personer. Sykdommen gir som regel lite symptomer i tidlige faser, slik at diagnosen ofte stilles sent, noe som gir dårligere prognose.

Sist oppdatert:
26. aug. 2021
Magesekken, anatomi og funksjon
Magesekken, ventrikkelen, er et hult organ som ligger i bukhulens øvre del, rett under mellomgulvet. Størrelse og form varierer fra person til person. Formen kan minne om en stor "J". Magesekken er bygd opp av kraftige muskler, og på innsiden er den kledd med slimhinne. Oppad går magesekken over i spiserøret. Nedad går den over i tolvfingertarmen. Magesekken produserer hver dag ca 2 liter magesaft som skal hjelpe til å bryte ned maten vi spiser.
Forekomst
Hvert år får vel 400 mennesker i Norge kreft i magesekken. Sykdommen forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre mennesker (65 til 75 år). Lidelsen kan i sjeldne tilfeller forekomme hos personer helt ned i 20 til 30-årsalder. Sykdommen opptrer hyppigere hos menn enn hos kvinner (279 menn, 161 kvinner i 2019).
Kreft i magesekken kan være en alvorlig sykdom, men jo tidligere den blir oppdaget, desto bedre er muligheten for helbredelse. I Norge og hele den vestlige verden forøvrig, har det i mange år vært en nedgang i antall tilfeller av sykdommen, noe som gjelder alle aldersgrupper. Magekreft forekommer hyppigst i Japan og Kina. I Europa er det noe lavere forekomst, men lavest forekomst finnes i Nord-Amerika og Afrika.
Animasjon av kreft i magesekken
Årsaker
Alle årsakene til kreft i magesekken er ikke kjent, men noen kjenner vi.
Infeksjon med bakterien Helicobacter pylori (Hp) er den dominerende årsaken til magesår. Også ved kreft i magesekken har denne infeksjonen betydning. Dersom du har infeksjon med Helicobacter pylori, er risikoen for å få kreft i magesekken økt fra 3 til 8 ganger i følge ulike studier. Opptil 80 prosent av alle tilfeller med kreft i de nedre deler av magesekken er beregnet å være forårsaket av Hp. Sykdomsutviklingen er slik at det først oppstår en kronisk betennelse i magesekkens slimhinne (kronisk gastritt). Som følge av infeksjonen slites slimhinnen ned og blir tynn (atrofi). Det oppstår så celleforandringer i slimhinnen, forandringer (metaplasi - dysplasi - neoplasi) som etter hvert fører til utvikling av kreft. Det ser ut til at medikamentell behandling som fjerner Hp-bakterien, reduserer risikoen for senere kreft i magesekken.
Kostvaner, for eksempel mye salt og røkt mat, en livsstil med mye alkohol og tobakk kan øke faren for magekreft. Tidligere operasjon av godartet magesår kan utvikle seg til kreft senere. Arvelige faktorer spiller også en rolle, og sannsynligvis er årsakene hos den enkelte en blanding av arvelige egenskaper og ytre faktorer.
Symptomer
Kreft i magesekken er symptomfri hos opptil 80 prosent i tidlige stadier. Etter hvert kan det oppstå symptomer som likner plagene ved "sur mage" og ved magesår. Typisk er kvalme, ubehag, tidlig metthet under måltid, diffuse smerter i mellomgulvet, sure oppstøt og halsbrann. Dette er svært vanlige plager i befolkningen. Men spesielt dersom slike symptomer oppstår etter 40-års alder hos personer som ikke har hatt slike plager tidligere, bør dette vekke mistanke. Sene symptomer er manglende appetitt, vekttap, slapphetsfølelse, svelgevansker, blodmangel. Blod i oppkastet eller blod i avføringen er tegn som ofte vil føre til utredning med tanke på kreft.
Diagnosen

Det er som regel ikke noe unormalt å finne ved legeundersøkelsen tidlig i sykdomsforløpet. Kun i meget sjeldne tilfeller kan legen ved en kroppsundersøkelse kjenne svulsten direkte ved å kjenne utenpå pasientens mage, eventuelt kjenne forstørrede lymfeknuter rundt kravebenet. Gastroskopi er i de fleste tilfeller den beste undersøkelsen.
Gastroskopi (kikkertundersøkelse)
Gastroskopi er en undersøkelse hvor det føres en tynn slange ned i magesekken. I enden av slangen er det en liten kikkert som gjør det mulig å se direkte inn på magesekkens slimhinne. Det tas små vevsprøver (biopsier) gjennom denne slangen for nærmere undersøkelser i mikroskop for å finne ut om det foreligger kreft. Denne undersøkelsen gjøres med lokalbedøvelse av svelget og er uten altfor store plager for pasienten.
CT-scanning (computer tomografi) eller MR
CT er en røntgenundersøkelse hvor en datamaskin danner et bilde av kroppens indre. Undersøkelsen brukes for å vurdere en eventuell utbredelse av sykdommen utenfor selve magesekken, eventuelt for å påvise spredning til andre organer.
MR er en kompletterende undersøkelse og foregår ved hjelp av magnetisk resonans og kan fremstille detaljerte bilder av de indre organene.
Ultralyd
En undersøkelse av kroppens indre ved hjelp av ultralyd-bølger. På en skjerm kan legen se om det er noe unormalt - tilsvarende som for CT og MR. Alle disse undersøkelsene som her er nevnt, er helt uten ubehag for pasienten.
Behandling
Kirurgi (operasjon)
Operasjon er den viktigste behandlingen, og den eneste metoden som kan føre til helbredelse. Det finnes flere ulike former for operasjon når det gjelder kreft i magesekken. Hvilken type operasjon som velges, er avhengig av hvor i magesekken kreften har oppstått og hvor fremskreden sykdommen er. Noen ganger er det tilstrekkelig å fjerne en del av magesekken (subtotal gastrektomi). I andre tilfeller må hele magesekken fjernes (total gastrektomi). Da blir spiserøret direkte forbundet med tynntarmen. Dersom sykdommen har spredt seg til lymfekjertler i nærheten av magesekken, fjernes også milten og kanskje en del av bukspyttkjertelen.
Kjemoterapi (cellegift)
Dersom svulsten har vokst inn i omgivende vev, men er fortsatt i en tidlig fase, er det rutine å gi cellegiftkurer både før og etter operasjonen. Dette øker sjansen for helbredelse.
Cellegifter kan også brukes i lindrende sammenheng for å stanse sykdomsutviklingen for en tid, og for å lindre plager. Dette er ikke en behandling som kurerer sykdommen på lengre sikt.
Strålebehandling
Strålebehandling brukes ikke rutinemessig i behandlingen av kreft i magesekken, men det er aktuelt sammen med cellegift dersom det er gjenværende rester av svulstvev etter operasjon og for å bedre eventuelle smerter og blødning.
Bivirkninger/komplikasjoner
De fleste går ned i vekt etter operasjon, men de kan senere få vekten opp igjen. Ved fjerning av hele magesekken (total gastrektomi) kan det de første månedene etter operasjonen forekomme "dumping syndrom" (for rask tømming av magesekken etter måltid).
Symptomer på "dumping syndrom"
Symptomene kommer ofte 10-15 minutter etter at et måltid er inntatt. Det opptrer i form av kvalme, oppkast, skjelving, kaldsvetting, kramper, rask puls, slapphet og noen ganger diaré.
Råd ved "dumping syndrom"
- Spis små måltider, hver andre til tredje time
- Innta proteinrik mat
- Drikk mellom måltidene
- Vær forsiktig med sukker
- Slapp av etter måltidene, ligg gjerne ned og hvil en stund
Etter at hele magesekken er fjernet, kan en del pasienter oppleve at en del matvarer som man før tålte, ikke passer så bra lenger. Dette er noe hver enkelt må finne ut av og prøve seg frem til over tid.
Overlevelse
Som ved de fleste kreftformer har stadium ved diagnosetidspunktet avgjørende betydning for leveutsiktene. Dersom kreften i magesekken kan fjernes fullstendig, vil rundt 40 prosent av pasientene være i live etter fem år. Hvis kreften i magesekken er kommet for langt (spredning) når den blir oppdaget, er situasjonen mer alvorlig.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Ventrikkelkreft . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft). 15.06.2018. helsedirektoratet.no
- Murphy MB. Stomach cancer. BMJ Best Practice, last updated 25 May, 2021.
- Smyth EC, Nilsson M, Grabsch HI, et al. Gastric cancer. Lancet. 2020;396(10251):635-648. PubMed
- Kreftregisteret. Cancer in Norway 2019. Oslo: Kreftregisteret, 2020. www.kreftregisteret.no. www.kreftregisteret.no
- Kamangar F, Dawsey SM, Blaser MJ et al. Opposing risks of gastric cardia and noncardia gastric adenocarcinomas associated with helicobacter pylori seropositivity. J Natl Cancer Inst 2006; 98: 1445-52. PubMed
- Fukase K, Kato M, Kikuchi S et al. and for the Japan Gast Study Group. Effect of eradication of Helicobacter pylori on incidence of metachronous gastric carcinoma after endoscopic resection of early gastric cancer: an open-label, randomised controlled trial. Lancet 2008; 372: 392-7. PubMed
- Hatakeyama M. Malignant Helicobacter pylori-associated diseases: gastric cancer and MALT lymphoma. Adv Exp Med Biol. 2019; 1149: 135-149. PubMed
- Fock KM, Talley NJ, Moayyedi P et al. Asia Pacific Consensus Guideline on gastric cancer prevention. J Gastroenterol Hepatol 2008; 23: 351-65. PubMed
- Choi IJ, Kook MC, Kim YI, et al. Helicobacter pylori therapy for the prevention of metachronous gastric cancer. N Engl J Med. 2018; 378: 1085-1095. PubMed
- Lee Y-C, Chiang T-H, Chou C-K, et al. Association Between Helicobacter pylori Eradication and Gastric Cancer Incidence: a Systematic Review and Meta-analysis. Gastroenterology. 2016 Jan 30 . pmid: 26836587 PubMed
- Bartley AN, Washington MK, Colasacco C et al. HER2 Testing and Clinical Decision Making in Gastroesophageal Adenocarcinoma: Guideline From the College of American Pathologists, American Society for Clinical Pathology, and the American Society of Clinical Oncology. J Clin Oncol 2017; 35(4): 446-64. pmid:28129524 PubMed
- Stapley S, Peters TJ, Neal RD et al. The risk of oesophago-gastric cancer in symptomatic patients in primary care: a large case-control study using electronic records. Br J Cancer. 2013;108:25-31. PMID: 23257895. PubMed
- Hartgrink HH, Jansen EPM, van Grieken NCT, van de Velde CJH. Gastric cancer. Lancet 2009;374:477-90. PubMed
- Wan QY, Wu XT, Li N, Du L, Zhou Y. Long-term proton pump inhibitors use and risk of gastric cancer: a meta-analysis of 926 386 participants. Gut. 2019;68(4):762-764. doi:10.1136/gutjnl-2018-316416 DOI
- Jiang K, Jiang X, Wen Y, Liao L, Liu FB. Relationship between long-term use of proton pump inhibitors and risk of gastric cancer: A systematic analysis. J Gastroenterol Hepatol. 2019;34(11):1898-1905. doi:10.1111/jgh.14759 DOI
- Abrahami D, McDonald EG, Schnitzer ME, et al. Proton pump inhibitors and risk of gastric cancer: population-based cohort study. Gut 2022; 71: 16-24. pmid:34226290 PubMed
- Smyth E, Schöder H, Strong VE, et al. A prospective evaluation of the utility of 2-deoxy-2-(18) Ffluoro-D-glucose positron emission tomography and computed tomography in staging locally advanced gastric cancer. Cancer. 2012;118(22):5481-5488. PubMed
- Talley NJ. Is it time to screen and treat H pylori to prevent gastric cancer?. Lancet 2008; 372: 350-2. PubMed
- Cunningham D, Allum WH, Stenning SP, et al. Perioperative chemotherapy versus surgery alone for resectable gastroesophageal cancer. N Engl J Med 2006; 355: 11-20. pmid: 16822992 PubMed
- Ohtani H, Tamamori Y, Noguchi K, et al. A meta-analysis of randomized controlled trials that compared laparoscopy-assisted and open distal gastrectomy for early gastric cancer. J Gastrointest Surg 2010;14:958-964. PubMed
- Mamon H, Enzinger PC. Adjuvant and neoadjuvant treatment of gastric cancer. UpToDate, last updated Jan 18, 2019. UpToDate
- Keishiro Aoyagi, Kikuo Kouhuji, Junya Kizaki et al. Molecular targeting to treat gastric cancer. World J Gastroenterol 2014; 20: 13741-55. pmid:25320512 PubMed
- Ohtsu A1, Shah MA, Van Cutsem E et al. Bevacizumab in combination with chemotherapy as first-line therapy in advanced gastric cancer: a randomized, double-blind, placebo-controlled phase III study. J Clin Oncol 2011; 29: 3968-76. pmid:21844504 PubMed
- Heiss MM1, Murawa P, Koralewski P et al. The trifunctional antibody catumaxomab for the treatment of malignant ascites due to epithelial cancer: Results of a prospective randomized phase II/III trial. Int J Cancer 2010; 127: 2209-21. pmid:20473913 PubMed
- Mabe K, Takahashi M, Oizumi H, et al. Does Helicobacter pylori eradication therapy for peptic ulcer prevent gastric cancer?. World J Gastroenterol 2009; 15: 4290-7. PubMed