Informasjon

Hopp til innhold

Hva er endometriose?

Endometriose, ulike lokalisasjoner
Endometriose, ulike lokalisasjoner

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmorhulen. Når vevet befinner seg i livmorens muskellag (myometrium) betegner man tilstanden som adenomyose eller intern endometriose. Dersom livmorslimhinnevev befinner seg helt utenfor livmoren betegner man tilstanden som ekstern endometriose. I så fall kan man finne vevet på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. Ved kikkehullsoperasjon ses slike forandringer som små blå-røde blemmer eller brune flekker på bukhinnen eller eggstokkene. Cystene kan variere i størrelse fra få millimeter til appelsinstore. Endometriosecyster på eggstokkene kalles for endometriomer. Slike cyster kan inneholde tykt, gammelt blod, og disse cystene kalles ofte for "sjokoladecyster". Både cystene og slimhinneflekkene utenfor livmoren påvirkes av hormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og de vil derfor blø samtidig med blødning fra livmoren under menstruasjonen.

I mange tilfeller har pasienten ingen symptomer, og endometriose oppdages tilfeldig. Omtrent 2-3% av alle kvinner utvikler symptomgivende endometriose i løpet av livet. Blant kvinner med barnløshet er forekomsten ca. 30-40%. Ekspertene regner at flere har endometriose enn det vi hittil har vært klar over.

endometriose
Animasjon av endometriose

Årsaker

Den nøyaktige årsaken til endometriose er ukjent. Det er imidlertid to hovedteorier. Den ene går ut på at endometriose oppstår av seg selv ved at bukhinnen noen steder omdannes til livmorslimhinne. Andre mener at celler fra livmorslimhinnen kan løsne ved menstruasjon, og at noe av menstruasjonsblodet kan føres i feil retning gjennom egglederne og ut i bukhulen. Blødning fra livmor til bukhulen forekommer hos de fleste kvinner, men bare hos enkelte tillater kroppens immunapparat at slimhinnen vokser på "feil" plass.

En forutsetning for utviklingen av endometriose er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Derfor oppstår ikke endometriose før puberteten, og forandringene tilbakedannes vanligvis etter overgangsalderen.

Arvelige forhold ser ut til å være av betydning for utviklingen av denne sykdommen. Dersom tilstanden finnes hos mor eller søster, er risikoen for å få endometriose ca. 5 ganger økt - men likevel ikke mer enn 10%.

Hva er symptomene?

Kvinnens hormoner påvirker endometriosen på samme måte som slimhinnen inne i livmoren. Blodet som dannes i endometriosen kan imidlertid ikke komme unna slik som menstruasjonsblod, og samler seg som små blodcyster under bukhinnen.

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Disse er ofte sterke, og du opplever gjerne dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsningen. Kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre typiske symptomer er:

  • Samleiesmerter, typisk er smerter ved dype støt. Smertene kan vedvare noe tid etter samleiet
  • Barnløshet kan være et problem. 30-40% av pasienter med endometriose har problemer med å bli gravide. Det finnes ikke noen fullgod forklaring på hvorfor endometriose kan medføre barnløshet, men en forklaring kan være et "ugunstig" miljø i bekkenet der forplantningen finner sted.
  • Ved endometriose i tarm eller urinleder kan det oppstå smerte i disse organene, f.eks. smerter ved avføring. Denne smerten vil kunne variere gjennom menstruasjonssyklus
  • Endometriose på blæren kan gi smertefull vannlating, eventuelt hyppig vannlating
  • Blødninger før menstruasjon og tyngdefølelse i underlivet kan også forekomme
  • Mer sjelden kan kvinner oppleve smerter gjennom hele måneden, eventuelt med periodevis forverrelse

Ca. 20% av kvinnene med endometriose har ingen plager av tilstanden. Det er uklart hvorfor noen kvinner får smerter og andre ikke. Det kan ha sammenheng med lokalisasjonen eller med egenskaper ved endometriosevevet. Det er heller ikke noen klar sammenheng mellom omfanget av endometriose og graden av smerter. Store cyster kan være til stede uten å gi symptomer.

Hvordan stilles diagnosen?

Foruten opptak av en grundig sykehistorie vil det bli foretatt en gynekologisk undersøkelse. Undersøkelsen kan være helt normal, men hos endel kvinner påviser man unormalt ømme områder i livmoren eller ved siden av livmoren. Det er ingen blodprøver som hjelper til for å stille diagnosen.

Sammenholdt med sykehistorien kan ulike billedundersøkelser være nyttige. Ultralyd kan påvise endometrioseknuter. Ved MR-undersøkelse kan man påvise endometrioseknuter fra 3-5 mm størrelse. Ved laparoskopi (kikkhullskirurgi) kan man i de fleste tilfeller stille en sikker diagnose. Dette krever sykehusinnleggelse og undersøkelse i narkose.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å redusere smertene og å forebygge eller behandle barnløshet.

Behandling av endometriose skjer som oftest gjennom et samarbeid mellom gynekolog og allmennlege. Smertestillende midler av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen (Brufen), er førstevalg. Kommer du ikke til målet med denne behandlingen, vil hormonbehandling være aktuelt.

Hormonbehandlingen har til hensikt å stanse menstruasjonsblødningen og derved også aktiviteten i endometriosen. Det er vanlig med behandling i 6 måneder eller lenger. Etter opphør av behandling, vil menstruasjonen komme tilbake. I de fleste tilfeller er vanlige p-piller første valg.

Dersom p-piller ikke har tilstrekkelig effekt, benyttes andre hormonpreparater, som gestagener eller såkaldte GnRH-agonister. Hensikten med medisinene er å stoppe kroppens egen produksjon av østrogen og progesteron - to hormoner som er viktige for å opprettholde menstruasjon. Gestagener kan brukes over lang tid, mens GnRH-agonister har mer bivirkninger, og brukes derfor i kortere perioder.

Kirurgi. I noen tilfeller av endometriose er det nødvendig med en operasjon for å fjerne forandringene. Det gjøres vanligvis i form av kikkhullskirurgi (laparoskopi). Kirurgi er aktuelt ved alvorlige plager, eller når forandringene sitter dypt i for eks. tamvegg eller urinblære.

I mange tilfeller er det aktuelt med hjelp for barnløshet i form av kunstig befruktning (in vitro-fertilisering).

Hvor god er behandlingen?

Ved bruk av hormonbehandling mot smerter vil de fleste merke smertelindring, og noen blir helt smertefrie. I de fleste tilfellene vil symptomene komme raskt tilbake etter avsluttet behandling, men det kan også ta år. Ved tilbakefall er det aktuelt med ny behandling. Endometriose betraktes som en kronisk tilstand, og behandlingen lindrer men helbreder ikke. Etter overgangsalderen, hvor kvinnens produksjon av østrogen stanser og menstruasjonen uteblir, blir de fleste symptomfrie.

Behandling av barnløshet

Kirurgisk behandling kan i noen tilfeller bedre fruktbarheten, mens hormonbehandling ikke har en slik effekt. Tvert imot vil hormonbehandling virke som prevensjon og utsette den naturlige muligheten for graviditet. Ved fortsatt barnløshet er prøverørsbehandling (IVF, In Vitro Fertilisering) et godt behandlingstilbud.

Spesielle forhold

Graviditet og fødsel

Dersom du blir gravid, vil svangerskapet forløpe som hos andre kvinner. Det ikke økt risiko for abort eller for graviditet utenfor livmoren. Enkelte vil oppleve smerteøkning de første månedene, men hos de fleste vil smertene bli borte i løpet av graviditeten.

Den smertefrie perioden vil vanligvis fortsette til menstruasjonen kommer tilbake. Ved hyppig amming kan menstruasjonen utsettes, og smertene holdes på avstand.

Etter overgangsalderen

Etter overgangsalder forsvinner plagene. Dersom det blir behov for å bruke østrogen-hormoner kan dette føre til at sykdommen blomstrer opp på ny.

Langtidsutsikter

Endometriose utvikles vanligvis i 20-30 års alder. Effekten av hormonbehandling og operasjon er god, men tilstanden helbredes ikke, og det kan bli behov for gjentatte behandlingsomganger.

Endometriose er ufarlig, men kan være svært plagsomt.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

 
  • Denne pasientinformasjonen er delvis basert på en informasjon laget av overlege Mette Haase Moen ved Kvinneklinikken, St Olavs Hospital.