Informasjon

Endometriose

Endemetriose gir ofte symptomer som sterke menstruasjonssmerter, eventuelt smerter ved eggløsning og hos en del kroniske smerter. Vanlig behandling mot smertene er NSAIDs og hormonbehandling, så som p-piller.

Hva er endometriose?

Endometriose, ulike lokalisasjoner
Endometriose, ulike lokalisasjoner

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren (endometrium) vokser utenfor livmorhulen. Når vevet befinner seg i livmorens muskellag (myometrium) betegner vi tilstanden som adenomyose eller intern endometriose. Dersom livmorslimhinnevev befinner seg helt utenfor livmoren betegner man tilstanden som ekstern endometriose. Endometriosecyster på eggstokkene kalles for endometriomer.

Ved ekstern endometriose kan man finne slimhinnevevet på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. En sjelden gang finnes endometriosevev andre steder enn i bekkenet. Ved kikkhullsoperasjon ses forandringene gjerne som små blå-røde blemmer eller brune flekker på bukhinnen eller eggstokkene. Forandringene kan variere i størrelse fra få millimeter til appelsinstore. Endometriosecyster (endometriomer) inneholder tykt, gammelt blod, og kalles gjerne "sjokoladecyster". Både cystene og slimhinneflekkene utenfor livmoren påvirkes av hormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og de vil derfor blø samtidig med blødning fra livmoren under menstruasjonen.

I mange tilfeller har du ingen symptomer, og endometriose oppdages tilfeldig. Omtrent to til tre prosent av alle kvinner utvikler symptomgivende endometriose i løpet av livet. Blant kvinner med barnløshet forekommer endometriose enda hyppigere.

endometriose
Animasjon av endometriose

Årsaker til endometriose

Den nøyaktige årsaken til endometriose er ukjent. Det er flere faktorer som spiller inn. Det er imidlertid to hovedteorier. Den ene går ut på at endometriose oppstår når bukhinnen noen steder inneholder rester av fostervev som omdannes til livmorslimhinne. Dette kan ha sammenheng med at både bukhinnen og livmorslimhinnen stammer fra samme type fostervev. Dette forklarer hvordan endometriose kan oppstå hos jenter som ennå ikke har fått menstruasjonsblødninger. Andre mener at celler fra livmorslimhinnen som løsner ved menstruasjon, føres fra livmoren og ut gjennom egglederne til bukhulen. Blødning fra livmor til bukhulen forekommer hos de fleste kvinner, men bare hos enkelte tillater kroppens immunapparat at slimhinnen får feste og vokser videre på "feil" plass.

En forutsetning for utviklingen av endometriose er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Derfor oppstår endometriose vanligvis ikke før puberteten, og forandringene går vanligvis tilbake etter overgangsalderen.

Arvelige forhold ser ut til å være av betydning for utviklingen av denne sykdommen. Dersom en mor eller søster har endometriose, er risikoen for at du får det rundt fem ganger økt - men risikoen er likevel ikke mer enn ti prosent.

Hva er symptomene?

Dine hormoner påvirker endometriosen på samme måte som slimhinnen inne i livmoren. Blodet som dannes i endometriosevev kan imidlertid ikke utstøtes slik som menstruasjonsblod, og samler seg som små blodcyster.

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Dette er ofte sterke smerter, og du kan oppleve dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsning. Kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre typiske symptomer er:

  • Samleiesmerter, typisk er smerter ved dype støt. Smertene kan bestå noe tid etter samleiet
  • Barnløshet kan være et problem. Tre til fire av ti kvinner med endometriose har problemer med å bli gravide. Det finnes ingen fullgod forklaring på hvorfor endometriose kan medføre barnløshet, men en forklaring kan være et "ugunstig" miljø i bekkenet der forplantningen finner sted
  • Ved endometriose i tarm eller urinleder kan det oppstå smerte i disse organene, for eksempel smerter ved avføring. Denne smerten vil kunne variere gjennom menstruasjonssyklus
  • Endometriose på urinblæren kan gi smertefull vannlating, eventuelt hyppig vannlating og likne på urinveisinfeksjon
  • Tyngdefølelse og trykk i underlivet kan også forekomme
  • Noen kvinner opplever smerter konstant, eventuelt med periodevis forverring

Rundt to av ti kvinner med endometriose har ingen plager av tilstanden. Det er uklart hvorfor noen kvinner får smerter og andre ikke. Det kan ha sammenheng med hvor endometriosevevet forekommer, eller med egenskaper ved endometriosevevet. Det er heller ikke noen klar sammenheng mellom omfanget av endometriose og graden av smerter. Store cyster kan være til stede uten å gi symptomer.

Hvordan stilles diagnosen?

Foruten opptak av en grundig sykehistorie vil det bli foretatt en gynekologisk undersøkelse. Undersøkelsen kan være helt normal, men hos en del finnes unormalt ømme områder i livmoren eller ved siden av livmoren. Det er ingen blodprøver som kan bidra til å stille diagnosen. Det er vanlig å prøve ut hormonbehandling ved mistanke om endometriose, lindring av smertene styrker da mistanken.

Sammen med sykehistorien kan ulike billedundersøkelser være nyttige. Ultralyd kan påvise endometrioseknuter eller -cyster. MR-undersøkelse kan vise endometrioseknuter fra tre til fem milimeter størrelse. Ikke alt endometriosevev er synlig på bildene, nomale MR bilder eller normal ultralydundersøkelse utelukker ikke endometriose. Ved laparoskopi (kikkhullskirurgi) kan legen i de fleste tilfellene stille en sikker diagnose. Dette krever sykehusinnleggelse og undersøkelse i narkose.

Behandling av endometriose

Hensikten med behandlingen er å redusere smertene og å forebygge eller behandle barnløshet.

Behandlingsforsøk med smertestillende og hormoner som p-piller, kan gjøres hos fastlegen. Smertestillende midler av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen (Brufen), er førstevalg. Kommer du ikke til målet med denne behandlingen, vil hormonbehandling være aktuelt. Der slik behandling ikke fører frem, eller ved vanskeligheter med å bli gravid, skjer behandlingen gjennom et samarbeid mellom gynekolog og allmennlege. Da kan andre typer hormonbehandling eller noen ganger kirurgi være aktuelt. 

Hormonbehandling har til hensikt å stanse menstruasjonsblødningen og dermed også aktiviteten i endometriosen. Vanlige p-piller er gjerne første valg. Det er vanlig med behandling i et halvt år eller lenger. Etter opphør av behandling, vil menstruasjonen komme tilbake og det innebærer for de fleste at også endometrioseplagene kommer tilbake. 

Dersom p-piller ikke har tilstrekkelig effekt, forsøkes behandling med andre hormonmidler, som gestagener eller såkalte GnRH-agonister. Hensikten med medisinene er å stoppe kroppens egen produksjon av østrogen og progesteron - to hormoner som er viktige for å opprettholde menstruasjon. Gestagener kan brukes over lang tid, mens GnRH-agonister har mer bivirkninger, og brukes derfor vanligvis i kortere perioder.

Kirurgi. Hos noen kvinner er det nødvendig med en operasjon for å fjerne forandringene. Det gjøres vanligvis i form av kikkhullskirurgi (laparoskopi). Kirurgi er aktuelt ved alvorlige plager, eller når forandringene sitter dypt, for eksempel i tamvegg eller urinblære. Kirurgi er ikke en helbredende behandling, og plagene kan komme tilbake. Mange anbefales derfor å bruke hormonbehandling etter operasjonen.

I mange tilfeller er det aktuelt med behandling for barnløshet i form av  (in vitro-fertilisering/IVF).

Hvor god er behandlingen?

Ved bruk av hormonbehandling mot smerter vil de fleste merke tydelig bedring av smertene, og noen blir helt smertefrie. I de fleste tilfellene vil symptomene komme raskt tilbake etter avsluttet behandling, men det kan også ta år. Ved tilbakefall er det aktuelt med ny behandling. Endometriose betraktes som en kronisk tilstand, og behandlingen demper plagene, men du kureres ikke. Etter overgangsalderen, hvor kvinnens produksjon av østrogen går dramatisk ned og menstruasjonen uteblir, blir de fleste symptomfrie.

Behandling av barnløshet

Kirurgisk behandling kan i noen tilfeller bedre fruktbarheten, mens hormonbehandlingen som brukes mot smertene ikke har en slik effekt. Tvert imot vil hormonbehandling virke som prevensjon og utsette den naturlige muligheten for graviditet. Ved fortsatt barnløshet er assistert befruktning slik som prøverørsbehandling (IVF, In Vitro Fertilisering) et godt behandlingstilbud. Tre av fire kvinner med endometriose og infertilitet blir gravide spontant eller som følge av assistert befruktning.

Forløp

Graviditet og fødsel

Dersom du blir gravid, vil svangerskapet vanligvis forløpe som hos andre kvinner. Enkelte kan oppleve smerteøkning de første månedene, men hos de fleste vil smertene bli borte i løpet av graviditeten. Ved endometriose er det i nyere studier antydet en noe økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som forliggende morkake eller fastvokst morkake samt forløsning med keisersnitt.

Den smertefrie perioden under svangerskapet vil vanligvis fortsette etter fødselen frem til menstruasjonen kommer tilbake. Ved amming vil menstruasjonen hos de fleste utsettes, og smertene utsettes samtidig.

Etter overgangsalderen

Etter overgangsalder forsvinner endometrioseplagene hos de aller fleste. Dersom du på grunn av overgangsplager får behov for å bruke hormontilskudd, kan dette føre til at plagene kommer tilbake, men ved opphør av behandling vil symptomene forsvinne.

Langtidsutsikter

Endometriose utvikles vanligvis i tjue til tretti års alder. Effekten av hormonbehandling og operasjon er god, men tilstanden helbredes ikke, og det kan bli behov for gjentatte behandlinger.

Endometriose er ufarlig, men kan være svært plagsomt.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  • Denne pasientinformasjonen er delvis basert på en informasjon laget av overlege Mette Haase Moen ved Kvinneklinikken, St Olavs Hospital.