Endometriose

Hva er endometriose?

Endometriose er en tilstand der vev av liknende type som slimhinnen i livmoren (endometrium) vokser utenfor livmorhulen. Når vevet befinner seg i livmorens muskellag (myometrium) kalles tilstanden adenomyose eller intern endometriose. Dersom livmorslimhinneliknende vev befinner seg helt utenfor livmoren kaller man tilstanden ekstern endometriose. Ved ekstern endometriose kan man finne slimhinnevevet på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. En sjelden gang finnes endometriosevev andre steder enn i bekkenet. Endometriosecyster på eggstokkene kalles for endometriomer.

Ved kikkhullsoperasjon ses forandringene gjerne som små blå-røde blemmer eller brune flekker på bukhinnen eller eggstokkene. Forandringene kan variere i størrelse fra få millimeter til appelsinstore. Endometriosecyster (endometriomer) inneholder tykt, gammelt blod, og kalles gjerne "sjokoladecyster". Både cystene og slimhinneflekkene utenfor livmoren påvirkes av hormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og de vil derfor blø samtidig med blødning fra livmoren under menstruasjonen. 

I mange tilfeller kan endometrieliknende vev forekomme utenfor livmorhulen uten at du får symptomer. Hos rundt én av fem kvinner uten symptomer på endometriose som opereres i buken av andre årsaker, blir slike forandringer funnet. Dette krever ingen behandling.

Mellom seks og ti prosent av kvinner har symptomgivende endometriose. Blant kvinner med barnløshet forekommer endometriose enda hyppigere, hos opptil 50 prosent. Blant de som blir henvist til spesialist på grunn av kroniske bekkensmerter, er det sett at opptil sju av ti har endometriose.

Animasjon av endometriose

Årsaker til endometriose

Den nøyaktige årsaken til endometriose er ukjent. Det er flere faktorer som spiller inn. Genetiske faktorer, endret immunforsvar, endringer i cellevekst og celledød er blant årsakene som er funnet å kunne medvirke. Arv ser ut til å være av betydning. Dersom en mor eller søster har endometriose, er risikoen for at du får det noe økt. 

Det er imidlertid to hovedteorier. Den ene går ut på at endometriose oppstår når bukhinnen noen steder inneholder rester av fostervev som omdannes til livmorslimhinne. Den andre hovedteorien er at celler fra livmorslimhinnen løsner ved menstruasjon, føres fra livmoren og ut gjennom egglederne til bukhulen.

En forutsetning for utviklingen av endometriose er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Vi sier at endometriose er en østrogenavhengig betennelsestilstand. Derfor oppstår endometriose vanligvis ikke før puberteten, og forandringene går vanligvis tilbake etter overgangsalderen.

Hva er symptomene?

Dine hormoner påvirker endometriosen på samme måte som de påvirker slimhinnen inne i livmoren. Blodet som dannes i endometriosevev kan imidlertid ikke utstøtes slik som menstruasjonsblod, og samler seg som små blodcyster.

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Dette er ofte sterke smerter, og du kan oppleve dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsning. Kroniske smerter eller stadig gjentatte smerteperioder kan medføre tretthet, utmattelser, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre symptomer kan være:

• Samleiesmerter, typisk er smerter ved dype støt. Smertene kan vedvare noe tid etter samleiet.
• Ved endometriose i tarm eller urinleder kan det oppstå smerte i disse organene, for eksempel smerter ved avføring. Denne smerten vil kunne variere gjennom menstruasjonssyklus.
• Endometriose på urinblæren kan gi smertefull vannlating, eventuelt hyppig vannlating og likne på en urinveisinfeksjon.
• Noen har uregelmessige menstruasjonsblødninger, kraftig mensblødning eller langvarige menstruasjonsblødninger.
• Nedsatt fruktbarhet kan være et problem. Tre til fire av ti kvinner med endometriose har problemer med å bli gravide
• Noen opplever smerter konstant, eventuelt med periodevis forverring.
• Generelle plager slik som energiløshet eller nedstemthet er vanlig.

Det er ikke noen klar sammenheng mellom omfanget av endometriose og graden av smerter. Store cyster kan være til stede uten å gi symptomer.

Hvordan stilles diagnosen?

Opptak av en grundig sykehistorie er sentralt. I tillegg gjøres en gynekologisk undersøkelse. Undersøkelsen kan være helt normal, men hos en del finnes ømme områder i eller rundt livmoren eller i eggstokkene. Det er ingen blodprøver som kan bidra til å stille diagnosen. Det anbefales å prøve hormonbehandling, først og fremst p-piller, ved mistanke om endometriose. Dersom hormonbehandling gir god smertelindring vil dette kunne bekrefte mistanken og videre undersøkelser vil ofte ikke være nødvendig.

I noen tilfeller vil bildeundersøkelser være nødvendig. Ultralyd kan påvise endometrioseknuter eller -cyster. MR-undersøkelse er først og fremst aktuelt som kartlegging før kirurgi. Ikke alt endometriosevev er synlig på bildene, nomale MR-bilder eller normal ultralydundersøkelse utelukker ikke endometriose. I tillegg vil MR kunne vise endometrioseforandringer som ikke gir plager eller trenger behandling. Ved laparoskopi (kikkhullskirurgi) kan legen i de fleste tilfellene stille en sikker diagnose. Dette krever sykehusinnleggelse og undersøkelse i narkose.

Behandling av endometriose

Hensikten med behandlingen er å redusere smertene, bevare fertilitet ved barneønske og unngå gjentatt kirurgi.

Smertestillende midler av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen, er førstevalg. Kommer du ikke i mål med NSAIDs alene, vil hormonell behandling være neste steg. Det anbefales da gjerne å starte med en kombinasjon av hormonell behandling og smertestillende. Behandlingsforsøk med smertestillende og hormoner som p-piller eller gestagener, kan gjøres under oppfølging av fastlege.

Der slik behandling ikke fører frem, eller om du ønsker barn og har vanskeligheter med å bli gravid, skjer behandlingen gjennom et samarbeid mellom gynekolog og allmennlege. Da kan hormonstoppende behandling, fertilitetsbehandling og eventuelt kirurgi være aktuelt.

Hvor effektiv er behandlingen?

Ved bruk av hormonbehandling mot smerter vil de fleste merke tydelig bedring av smertene, og noen blir helt smertefrie. I de fleste tilfellene vil symptomene komme raskt tilbake om behandlingen avsluttes, men det kan også ta år. Ved tilbakefall er det aktuelt med ny behandling. Endometriose betraktes som en kronisk tilstand, og behandlingen demper plagene, men du kureres ikke. Etter overgangsalderen, hvor produksjonen av østrogen går dramatisk ned og menstruasjonen uteblir, blir de fleste symptomfrie.

Forløp