Langvarige bekkensmerter

Hva er langvarige bekkensmerter?

Langvarige bekkensmerter ble tidligere omtalt som kroniske bekkensmerter. Langvarige bekkensmerter defineres som gjentatte eller konstante bekkensmerter, sykliske og ikke-sykliske, med varighet mer enn tre til seks måneder. Smertene kan også stråle til korsryggen, korsbenet og/eller beina. Smertene er ikke utelukkende knyttet til gynekologiske organer, funksjoner eller tilstander som menstruasjon, samleie eller graviditet, og forekommer ofte sammen med plager fra flere organsystemer (som mage-tarm, blære og nervesystemet).

Langvarige bekkensmerter deles gjerne inn langvarige sekundære og primære bekkensmerter. Ved langvarige sekundære bekkensmerter finnes det en kjent underliggende sykdom/tilstand som f.eks. infeksjon eller aktiv endometriose. Langvarige primære bekkensmerter omhandler tilstander uten åpenbar underliggende sykdom, men som likevel involverer biologiske mekanismer. Eksempler på sistnevnte er irritabel tarm-sykdom, fibromyalgi og blæresmertesyndrom.

Smertene kan oppleves som de sitter dypt i bekkenet. De kan hos noen forverres ved tunge løft eller utløses under samleie med dype støt.

Tall for forekomst er usikre, da tilstanden ikke er entydig definert internasjonalt, men anslås å ligge mellom 6 og 27 %. Langvarige bekkensmerter har vært antydet som et hovedproblem for opptil fire av ti av dem som oppsøker allmennlege eller gynekolog for underlivsplager.

Selv om vanlige årsaker inkluderer irritabel tarm-syndrom, interstitiell cystitt/blæresmertesyndrom ("smertefullt blære-syndrom") , forstyrrelser i bekkenbunnens muskulatur og endometriose, skyldes langvarige bekkensmerter oftest en kombinasjon av flere samtidige smertetilstander. Samtidig forekomst av både blæresmertesyndrom og endometriose er spesielt vanlig. 

Årsaker

Kvinner med langvarige bekkensmerter har oftest hatt, eller har, en smertefull tilstand eller sykdom i bekkenet. De vanligste er endometriose, følgetilstander etter operasjoner, eller infeksjoner. I tillegg har en høy andel av kvinnene vært utsatt for seksuelle overgrep eller mishandling. Det viser seg at flere slike belastninger øker risikoen for å utvikle langvarige smerter.

En teori som delvis kan forklare langvarig smerte, er at gjentatte smertefulle erfaringer kan medføre en varig endring i nervecellene, og tilhørende reaksjoner fra hjernen. Det som utløste smerten behøver ikke være til stede selv om smerten vedvarer eller ha nær sammenheng med det som vedlikeholder smerten. Psykologiske faktorer er av stor betydning for forløpet av plagene, men fører som regel ikke til langvarige smerter alene.

Diagnostikk

Alle tidligere sykdommer og tilstander i bekkenområdet må kartlegges. Dette inkluderer alle operasjoner i mage, underliv eller bekken, tidligere svangerskap, aborter, fødsler, infeksjoner i underlivet, men også urinveisplager og mageplager. Psykiske belastninger gjennom livet bør utforskes da disse kan opprettholde eller forsterke langvarige smerter. Det er også viktig å kartlegge kvinnens egne teorier om smertene, og hvordan hun oppfatter sin kropp.

Det er viktig med en grundig undersøkelse av underliv og bekken for å kartlegge hvor smertene sitter, slik kan en i noen tilfeller si noe om hvilket organsystem de kommer fra, og utelukke andre sykdommer i de indre kjønnsorganene. Noen ganger tas blodprøver og urinprøver av samme grunn. Ved undersøkelse finnes ofte uvanlig ømfintlighet når legen kjenner på muskulaturen i underlivet.

Dersom det er usikkerhet om diagnosen, vil det noen ganger være behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel ultralyd.

Behandling

Behandlingens hovedmål er å øke livskvaliteten og bedre funksjon i hverdagen. 

Ved langvarige smerter er det vanlig og naturlig at det melder seg tanker om kreft eller annen farlig sykdom som årsak til plagene. Grundig informasjon om tilstandens årsaker og natur, og om hva man har funnet og ikke funnet ved undersøkelse, kan være god behandling for mange. De fleste har god nytte av å lære om hvordan bekkenets organer fungerer, om hva som er vanlig og hva som er unormalt, og hvordan langvarig smerte oppstår, påvirkes av ulike faktorer og forløper. 

Behovet for behandling vil være individuelt. Dersom muskelplager er fremtredende, kan varme bad eller behandling i varme basseng, eventuelt avspenningsøvelser og fysioterapi være nyttig. Smertelindrende medikamenter anbefales ikke på generelt grunnlag fordi de i mange tilfeller har lite effekt, gir bivirkninger og plagene ofte er langvarige. Medikamenter som kan skape avhengighet, må derfor unngås.

Noen har effekt av hormonelle prevensjonsmidler som demper effektene av menstruasjonssyklus, for eksempel kontinuerlig bruk av p-pille eller hormonspiral. Sterkere hormonbehandling som fremkaller overgangsalder kan være aktuelt hos noen, men innebærer relativt kraftige bivirkninger.

Dersom smertene skyldes skade på nerver, kan pregabalin eller gabapentin forsøkes. Det er imidlertid store forskjeller fra person til person i hvordan kroppen tåler slike smertestillende medisiner – både når det gjelder effekt og bivirkninger. Dersom smertene er lokale, kan det for noen dempe smerter å bruke gel, salve eller plaster med bedøvende midler. Antidepressiva kan ha effekt hos noen. Mange har nytte av fysioterapi som fokuserer på bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp. Kognitiv terapi kan også være aktuelt.

Kirurgi anbefales normalt ikke. Kirurgi alene ved smertetilstander uten kjent årsak har ikke effekt og kan potensielt forverre tilstanden.

En rekke faktorer forsterker og vedlikeholder smerter, derfor er kartlegging av slike faktorer viktig. Dette kan gjøres sammen med fastlegen eller annet helsepersonell. Et behandlingsopplegg fastleger kan gi for mestring av 19 forskjellige faktorer som forsterker og vedlikeholder langvarige smerter er NOMED.

Mange kommunale Frisklivssentraler arrangerer kurs, uten behov for henvisning, for mestring av langvarig smerte. I noen tilfeller kan henvisning til tverrfaglig smertebehandling på sykehus være aktuelt.

Til slutt nevnes at tilpasset fysisk aktivitet generelt er anbefalt ved langvarige smertetilstander. 

Prognose

Erfaring viser at mange blir bedre over tid. Det er derfor grunn til, og viktig å beholde, en optimistisk holdning. Det er også viktig å forebygge depresjon eller avhengighet av medikamenter, som alltid er en fare ved langvarige smerter, og som kan skjule en bedring av tilstanden.