Bukspyttkjertelbetennelse, kronisk: Behandling

Ernæring

Den dårlige ernæringstilstanden ved kronisk pankreatitt skyldes dels manglende inntak av næringsstoffer på grunn av f.eks. alkoholinntak og smerter, men også malabsorpsjon. Graden av underernæring øker risikoen for komplikasjoner og har en negativ prognostisk påvirkning. Risikopasienter bør henvises til ernæringsfysiolog for gjennomgang av energi- og proteinbehov og kostveiledning.

De fleste pasienter med kronisk pankreatitt kan behandles med en kombinasjon av kostveiledning, tilskudd av pankreasenzymer, tilskudd av fettløselige vitaminer og god smertestillende kontroll. Ved manglende vektoppgang og/eller fettdiaré (steatoré) vurderes økning i enzymdosen. Ved utilstrekkelig kostinntak suppleres det med kosttilskudd og sondeernæring. Standardpreparater kan vanligvis brukes.

Smertebehandling

Smertebehandling står sentralt i behandlingen av kronisk pankreatitt. Forløpet av smertebildet hos den enkelte pasient er uforutsigbart og kan veksle mellom akutte smerteanfall eller en mer kronisk smerteprofil. Intense smerter er ofte det altoverskyggende symptomet som fører til opiatavhengighet, emosjonelle og sosioøkonomiske problemer. Endring i smertebildet bør gi mistanke om komplikasjoner og må alltid utredes.

Medikamenter som kan være aktuelle, er smertestillende tabletter (paracetamol eller eventuelt sterkere midler). Behandlingen er vanskelig fordi behovet for smertestillende blir fort høyt, og det er betydelig risiko for utvikling av narkomani - noe som ofte kommer i tillegg til et alkoholmisbruk. Siden det dreier seg om en kronisk tilstand, vil legene bestrebe seg på å unngå å gi den syke for sterke smertestillende. Ved svære smerter kan kombinasjonsbehandling med flere grupper legemidler (antidepressiver, SSRI, og pregabalin) benyttes for å oppnå hurtigere smertekontroll og nedsette risikoen for behov for doseøkning av de smertestillende mildene. 

Ved sterke smerter som vanskelig lar seg behandle med medisiner, kan nerveblokkade være aktuelt. Det innebærer vanligvis et kirurgisk inngrep. Men heller ikke slike tiltak gir smertelindring til alle.

Pankreasenzymer

Enzymer i tablettform kan bedre opptaket av næringsstoffer i tarmen. Bruk av slike enzymer kan i noen tilfeller også bidra til å redusere smertene. Doseringen ved fettdiaré, steatoré, kan være symptomstyrt i forhold til diaré og vekttap. Vanlig dosering er 40.000-80.000 IE lipase til store måltider og 25.000-40.000 IE til mindre måltider
Doseringen bør individuelt tilpasses pasientens kostvaner. Høyere doser kan være nødvendig i enkelte tilfeller. En frisk pankreas skiller ut ca. 200.000 lipaseenheter til et større måltid. Dårlig effekt kan skyldes for lav dose eller påvirkning av syre i ventrikkelen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å gi tillegg av syrehemmende middel (protonpumpehemmer).

Ved diabetes

De fleste utvikler diabetes, som gjerne manifesterer seg ca. 5 år etter at diagnosen kronisk pankreatitt er stilt. Pasienter med diabetes sekundært til kronisk pankreatitt har betydelig tendens til lavt blodsukker (hypoglykemier), spesielt i forbindelse med alkoholinntak. Behandlinger som kan forårsake hypoglykemi (sulfonylureastoffer og insulin) bør derfor brukes med forsiktighet. Ved mild/tidlig påvist sekundær diabetes (HbA1c under 8 %) ved debut, kan metformin forsøkes. I alvorlige tilfeller (HbA1c over 8 % ved debut) eller med tiltakende diabetes anbefales langtidsvirkende insulin, gjerne i kombinasjon med Metformin. Øvrige antidiabetika er i de fleste tilfeller uhensiktsmessige i behandlingen.