Informasjon

Autoimmun hepatitt

Dette er en sjelden, kronisk leverbetennelse som er langt hyppigere blant kvinner enn menn. Forløpet kan variere fra akutt, livstruende til langvarig og snikende. Hovedbehandlingen er kortison.

Hva er autoimmun hepatitt

Autoimmun hepatitt er en kronisk, inflammatorisk leversykdom, en kronisk hepatitt, av ukjent årsak karakterisert ved typiske celleforandringer og karakteristiske blodprøvesvar. Tilstanden ble første gang beskrevet omkring 1950, og selv om mange forskjellige merkelapper er satt på tilstanden, er "autoimmun hepatitt" en akseptert betegnelse.

For å stille diagnosen må andre lignende leversykdommer først utelukkes som årsak til prøvesvarene. Dette gjelder for eksempel sykdommer som kroniske virushepatitter (hepatitt B, hepatitt C), alfa-1-antitrypsinmangel, Wilsons sykdom, primær hemokromatose, medikamentindusert leversykdom, non-alkoholisk steatohepatitt, primær skleroserende kolangitt og primær biliær cirrhose.

Autoimmun hepatitt er en sjelden sykdom. Forekomsten varierer i ulike geografiske regioner, men synes å være høyest hos personer av nord-europeisk avstamning. Det er ca. 1 nytt tilfelle per år og per 100.000 (insidens), mens det erberegnet å være ca. 17 tilfeller per 100.000 innbyggere (prevalens). Autoimmun hepatitt er 3-4 ganger vanligere blant kvinner enn menn, men sykdommen forekommer globalt både hos barn og voksne av begge kjønn i ulike etniske grupper.

Neste side