Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Autoimmun hepatitt: Diagnosen

Dersom andre leversykdommer er utelukket som årsak til unormale funn og prøver, og mikroskopisk undersøkelse av vevsprøve av leveren stemmer med sykdommen, kan diagnosen autoimmun hepatitt stilles.

Sykehistorien

Tilstanden kan presentere seg på flere måter, og forløpet kan være preget av både økt og nedsatt aktivitet. Noen merker svært lite til sykdommen, andre utvikler en stor leversvikt. Symptomer kan være slapphet, tretthet, tap av matlyst, kvalme, magesmerter, kløe og gulsott. Dette er symptomer som kjennetegner en rekke sykdommer, og de vil derfor sjelden kunne gi mistanke om autoimmun hepatitt alene. Det er også vanlig at ledd verker ved denne tilstanden. Dersom sykdommen starter med en akutt, alvorlig episode, er det mest sannsynlig at sykdomen har vært til stede en stund i kroppen uten at bæreren har latt seg merke med den. I noen tilfeller oppdages sykdommen først når komplikasjoner til tilstanden dukker opp.

Annonse

Det er ikke uvanlig at sykdommen gir seg til kjenne under eller like etter en graviditet.

Kliniske funn

Den fysiske undersøkelsen kan være normal, men den kan også avsløre forstørret lever eller milt, gulsott eller andre symptomer og tegn på kronisk leversykdom.

Andre undersøkelser

Blodprøver er som regel ikke nok til å stille diagnosen. Det må tas vevsprøve fra leveren for å kunne diagnostisere lidelsen. Det innebærer at utredningen foregår ved et sykehus, poliklinisk eller ved kortvarig innleggelse.

Funn fra vevsprøven kan være karakteristiske, men de er umulige å skille sikkert fra en kronisk hepatitt.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hepatitt, autoimmun . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Manns MP, Czaja AJ, Gorham JD, et al. Diagnosis and management of autoimmune hepatitis. Hepatology 2010; 51:2193. PubMed
  2. Krawitt EL. Autoimmune hepatitis. N Engl J Med 2006; 354: 54-66. PubMed
  3. Ytting H, Stolze Larsen F. Karakteristik, diagnostik og behandling af patienter med autoimmun hepatitis. Ugeskr Læger 2012; 174: 2859. Ugeskrift for Læger
  4. Vesterhus M, Wiencke K, Haukeland JW et al.. Diagnostikk og behandling av autoimmun hepatitt. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.20.1045 DOI
  5. Lv T, Li M, Zeng N et al. Systematic review and meta-analysis on the incidence and prevalence of autoimmune hepatitis in Asian, European, and American population. J Gastroenterol Hepatol. 2019 Oct;34(10):1676-1684. Epub 2019 Jul 7. PMID: 31146297.
  6. Djilali-Saiah I, Renous R, Caillat-Zucman S, Debray D, Alvarez F. Linkage disequilibrium between HLA class II region and autoimmune hepatitis in pediatric patients. J Hepatol 2004; 40: 904-9. PubMed
  7. Longhi MS, Ma Y, Mieli-Vergani G et al. Adaptive immunity in autoimmune hepatitis. Dig Dis 2010; 28: 63-9. PubMed
  8. Donaldson PT. Genetics in autoimmune hepatitis. Semin Liver Dis 2002; 22: 353-64. PubMed
  9. Haukeland JW. . Autoimmune leversykdommer. Indremedisineren 2016. 03. indremedisineren.no
  10. Samuel D, Riordan S, Strasser S, Kurtovic J, Singh-Grewel I, Koorey D. Severe autoimmune hepatitis first presenting in early post partum period. Clin Gastroenterol Hepatol 2004; 2: 622-4. PubMed
  11. European Association for the Study of the Liver. EASL Clinical Practice Guidelines: Autoimmune hepatitis. J Hepatol. 2015 Oct;63(4):971-1004. doi: 10.1016/j.jhep.2015.06.030. Epub 2015 Sep 1. Erratum in: J Hepatol. 2015 Dec;63(6):1543-4. PubMed PMID: 26341719. PubMed
  12. Czaja AJ. Features and consequences of untreated type 1 autoimmune hepa-titis. Liver Int 2009; 29: 816-23. PubMed
Annonse
Annonse