Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gulsott, veiviser

Skrumplever og kronisk leversvikt

Vil du vite mer

Medikamentutløst leverskade

Lever

Mage/tarm

NHI.no

Leveren spiller en dominerende rolle når det gjelder å bryte ned midler som tilføres utenfra, som f.eks. legemidler. I mange tilfeller vil virkningen av legemidlene på leveren kun gi seg til kjenne gjennom unormale blodprøvesvar, men noen ganger vil reduksjonen i leverens funksjon være så stor at det gir symptomer. Helt unntaksvis kan legemiddelskader på leveren utvikle seg til en livstruende tilstand.

Medikamentutløst leverskade er en tilstand hvor skadelig virkning av medisiner fører til nedsatt funksjon av leveren - såkalte hepatotoksiske effekter. Medikamentutløst leverskade rapporteres å forekomme hos mellom 1 av 10.000 og 1 av 100.000 personer. Voksne er mer sårbare for hepatotoksisitet enn barn, og kvinner er oftere rammet enn menn. Legemiddelutløst leversykdom er ansvarlig for 2-5 prosent av alle tilfeller av gulsott, 10 prosent av alle innleggelser under diagnosen akutt hepatitt og 10 prosent av alle tilfeller av akutt leversvikt.

Hva er medikamentutløst leverskade?

De aller fleste legemidler og naturmedisiner kan gi leverskade hvis de tas i tilstrekkelig høy dose. Enkelte stoffer kan gjøre skade på leveren selv i små doser. Dette gjelder spesielt hos personer som mangler enkelte proteiner (enzymer) i leveren, slik at noen medisiner ikke brytes ned så effektivt som vanlig. I slike tilfeller kan legemiddelet hope seg opp i leveren og forårsake skade. Enkelte legemidler, som en del cellegifter, er spesielt belastende for leveren og har lettere for å gi skadevirkninger.

Paracetamol er det legemidlet som hyppigst er forbundet med leverskade. Forgiftning med paracetamol forekommer hyppig, men det er oftest lite alvorlig. Inntak over 10 g regnes som giftig engangsdose og gir risiko for alvorlig leverskade. Hos barn kan doser større enn 75-100 mg/kg gi forgiftning og leverskade.

Årsak

Tilstanden kan være uten symptomer og kan da oppdages tilfeldig på blodprøver. Vage symptomer som slapphet, nedsatt matlyst, kvalme, ubehag i øvre høyre del av magen og mørk urin kan være de første tegn på hepatotoksisitet. Tiden det tar fra inntaket av legemidlet til leverskade inntrer, latenstiden, er svært variabel. Tilstanden kan utvikle seg til en svær betennelse i leveren (fulminant hepatitt) der pasienten er alvorlig syk.

Medikamentlutløst leverskade kan ligne på virushepatitt (hepatocellulært mønster) eller blokkering av gallegang (kolestatisk mønster). Hepatocellulært mønster medfører ofte slapphet, magesmerter og gulsott. Kolestatisk mønster er karakterisert ved gulsott og kløe. 

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Legen vil undersøke deg nøye for å finne ut om det kan være andre årsaker til plagene dine, ikke minst om du har en kronisk leversykdom.

Blodprøver er viktige. Disse kan fortelle mye om hvor alvorlig leverpåvirkningen er, hvilken type leverskade som foreligger, og det er også mulig å påvise hvor mye av det aktuelle legemidlet som finnes i blodet ditt. Det er svært viktig at legen får vite hvilke medisiner du har brukt den senere tiden, hvor mye du har brukt, og hvor lenge du har brukt de aktuelle preparatene.

Diagnosen

Hovedbehandlingen er å stanse bruken av det skadelige stoffet. I de fleste tilfellene vil tilstanden normalisere seg i løpet av uker, men i enkelte tilfeller kan det ta flere måneder.

Motgiften acetylcystein gitt innen 8 timer etter inntak av paracetamol, gir så godt som fullstendig beskyttelse mot leverskaden. 

I alvorlige tilfeller kan det være aktuelt å forsøke kortison. Vitenskapelige studier viser imidlertid ingen overbevisende effekt av kortison.

Behandling

I de aller fleste tilfellene vil leveren bli helt normal igjen, hvis den bare får "hvile" seg litt, det vil si at den ikke utsettes for de skadelige stoffene lenger. Er man riktig uheldig, kan man utvikle leverbetennelse (hepatitt), 

 eller få svulster i leveren av legemidler, men dette er svært sjeldent.

Prognose

Leverskader, medikamentindusert

Navarro VJ, Senior JR. Drug-related hepatotoxicity. N Engl J Med 2006; 354: 731-9. 

Larson AM. Drug-induced liver injury. UpToDate, last updated May 29, 2015. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Hepatol[ta]+AND+70[vol]+AND+1222[page]

European Association for the Study of the Liver. Drug-induced liver injury. J Hepatol. 2019;70(6):1222-1261. 

Bell LN, Chalasani N. Epidemiology of idiosyncratic drug-induced liver injury. Semin Liver Dis 2009; 29:337. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Drugs and the liver: Metabolism and mechanisms of injury

Larson AM. Drugs and the liver: Metabolism and mechanisms of injury. UpToDate, last updated Jun 07, 2021. 

Bunchorntavakul C, Reddy KR. Review article: herbal and dietary supplement hepatotoxicity. Aliment Pharmacol Ther 2013; 37:3. 

Yuan L, Kaplowitz N. Mechanisms of drug-induced liver injury. Clin Liver Dis 2013; 17:507. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Acetaminophen (paracetamol) poisoning in adults: Treatment

Heard K, Dart R. Acetaminophen (paracetamol) poisoning in adults: Treatment. UpToDate, last updated Feb 11, 2020. 

Katarey D, Verma S. Drug-induced liver injury. Clin Med (Lond). 2016;16(Suppl 6):s104-s109. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Liver Int[ta]+AND+39[vol]+AND+31[page]

Hassan A, Fontana RJ. The diagnosis and management of idiosyncratic drug-induced liver injury. Liver Int. 2019;39(1):31-41. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31439850[uid]

Andrade RJ, Chalasani N, Björnsson ES, et al. Drug-induced liver injury. Nat Rev Dis Primers. 2019;5(1):58. Published 2019 Aug 22. PMID: 31439850 

Medikamentutløst leverskade: Prognose

Vil du vite mer