Mikroskopisk kolitt

Hva er mikroskopisk kolitt?

Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Tilstanden er karakterisert ved langvarig, vandig, ublodig diaré uten at det foreligger en infeksjon med bakterier eller virus. Halvparten har magesmerter. Røntgen er normal og det samme gjelder koloskopi (undersøkelse av innsiden av tarmen) som finner tilsynelatende normale slimhinner. Vevsprøver tatt av slimhinnen viser imidlertid ved mikroskopi at det foreligger betennelsesforandringer.

Mikroskopisk kolitt har inntil nylig blitt ansett som uvanlig, men tilstanden synes å være underdiagnostisert. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1976 i Sverige. Forekomsten av tilstanden synes økende - trolig delvis som følge av økt oppmerksomhet om diagnosen. I en svensk undersøkelse fant man at 10 prosent av pasienter med ublodig diaré som ble koloskopert, hadde mikroskopisk kolitt. Pasientene med mikroskopisk kolitt synes gjennomgående å være eldre, ofte over 60 år, men 25 prosent er yngre enn 45 år.

Årsak

Årsaken til mikroskopisk kolitt er ukjent. Man tror den skyldes en immunologisk reaksjon i slimhinnen. Ekspertene er usikre på hva som er den utløsende faktoren - galle, giftstoffer (toksiner), mikrober? Det er også antydet at medikamenter som NSAIDs, antidepressiver og protonpumpehemmere (syrehemmende medisin) kan være delaktig i sykdommen. Forskerne har også sett at jo kraftigere betennelsen i slimhinnen er, jo heftigere diaré.

Mikroskopisk kolitt forekommer hyppigere hos personer med autoimmune tilstander som leddbetennelser (artritt), høyt stoffskifte (hypertyreose), diabetes mellitus, sklerodermi og cøliaki. Forskerne har funnet at opptil 25 prosent av pasienter med cøliaki også har mikroskopisk kolitt, men de blir ikke bedre på glutenfri diett slik som cøliakisykdommen blir.

Diagnosen

En viktig oppgave for legen ved kronisk diaré er å utelukke andre årsaker til langvarig diaré som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, tykktarmskreft, divertikkelsykdom, cøliaki. Diagnosen stilles på grunnlag av en sykehistorie med langvarig (flere uker) ublodig diaré med vanntynn avføring. Prøvetaking av avføringen avslører ikke bakterier som årsak til diaréen. Røntgen og koloskopi er normale, men vevsprøver av tykktarmslimhinnen viser betennelse.

Vanligvis oppfattes tilstanden i starten som en infeksjon forårsaket av bakterier eller virus, men i motsetning til infeksjon så vedvarer diaréen ved mikroskopisk kolitt.

Behandling

Tilstanden går i mange tilfeller over av seg selv, og behandling med medikamenter er ofte unødvendig. Ved mindre plager forsøkes gjerne antidiaremidlet loperamid (Imodium), et middel som kan hjelpe noen. Ved plagsomme og langvarige symptomer er førstevalget budesonid, et kortisonpreparat, som er det eneste midlet med klart dokumentert effekt. En behandling med budesonid varer som regel i inntil åtte uker. Mange får tilbakefall etter avsluttet kur, og det kan være aktuelt med vedlikeholdsbehandling med budesonid i lavere doser.

Prognose

Tilstanden går vanligvis spontant tilbake, selv om du kan være svært plaget. Forløpet er variabelt med skiftende bedring og forverring hos 30 til 60 prosent, som ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Prognosen er god for de aller fleste. Det er ingen økning i kreftrisiko eller dødelighet sammenlignet med den generelle befolkningen.