Bekkenbrudd

De vanligste bruddene ved skade mot bekkenet er brudd i bekkenringen. Ellers forekommer brudd i acetabulum, symfysen og de tynnere delene av bekkenet (ramus pubis og ramus ischiadicus). Man pleier også å dele inn brudd i bekkenringen i fremre og bakre bekkenringsbrudd.

Bekkenbrudd kan forekomme i alle aldersgrupper, årsaken er imidlertid ulik for de unge og eldre. Kvinner er mer utsatte enn menn. Bekkenbrudd utgjør 3 prosent av alle skjelettbrudd.

Blant eldre er bekkenbrudd ofte et resultat av fall på siden, såkalte lavenergibrudd - som ofte er brudd i fremre del av bekkenringen. Medvirkende faktorer er beinskjørhet, høy alder og eventuelt kreftspredning til bekkenet.

Blant unge mennesker er bekkenbrudd som oftest forårsaket av en trafikkulykke, såkalte høyenergibrudd. Disse bruddene er vanligvis bakre bekkenringsbrudd.

Ved lavenergiskader ses i prinsippet aldri alvorlig blødning eller nerveskade. Symptombildet er heller ikke så dramatisk, ofte mangler ytre tegn på skade. Lavenergiskader må likevel betraktes som alvorlige, fordi de rammer personer som er sårbare ved immobilisering, med risiko for allmenne komplikasjoner.