Stortåbrudd

Stortåen

Stortåen består av to tåbein (falanger). Det ytterste tåbeinet kalles ytterfalang og det innerste kalles grunnfalang. Begge falangene har en indre (proksimal) og en ytre (distal) ende. Den midtre delen er smal og lang (skaftet), og de ytre delene er fortykkede. Den proksimale enden kalles basis, og den distale benevnes caput.

Skademekanisme

Stortåbrudd er forholdsvis vanlige. De oppstår ved stuking, klemming eller direkte skade mot tåen.

Diagnosen

Ved brudd vil du få smerter. Stortåen blir gjerne hoven, rød og varm, og det blir vanskelig å bevege den.

Røntgen er aktuell tilleggsundersøkelse.

Behandling

Førstehjelp kan begrense skadeomfanget før du kommer til legevurdering: Kortvarig avkjøling, heve foten høyt, avstiving, og  smertestillende.

Stortåen er viktig for balanse og gange, og krever derfor mer nøyaktig vurdering av bruddstilling og større årvåkenhet i behandlingen.

Ofte er det tilstrekkelig å teipe stortåen sammen med nabotåen. Det finnes også spesielle skinner som kan brukes til å stive av tåen. Stiv såle er også en mulighet. Andre ganger er en gips over forfoten den beste behandlingen. Hensikten med teip, gips og skinne er å avstive beinet som er brukket, slik at det får ro og gror ordentlig. Denne avstivingen bør vare i minst 2-4 uker.

Dersom det er vanskelig å få bruddet i god stilling, eller det foreligger tydelig ujevnhet i leddflaten, kan operasjon være nødvendig for å unngå problemer i ettertid. 

Prognose

Stortåbrudd gror vanligvis godt, og de færreste får langvarige plager. Noen kan oppleve smerter og stivhet ved bevegelse av leddet det første året, men slike plager gir seg som regel etter hvert.