Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Salmonellose

Yersiniainfeksjon

Campylobacteriose

Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Gonoré

Blodsenkning, SR

CRP, hva er det?

Hemoglobin, hva er det

NSAIDs

Fysisk aktivitet ved revmatiske tilstander

Revmatisme og fysisk aktivitet

Vil du vite mer

Reaktiv artritt

Giktsykdommer

Muskel/skjelett

NHI.no

En reaktiv artritt er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon i magetarmkanalen, i kjønnsorganene eller urinveiene. Som regel er det ett eller noen få ledd som angripes. Betennelsen er oftest asymmetrisk, det vil si at den angriper ulike ledd i de to kroppshalvdelene.

Hyppigheten av reaktive artritter er ikke godt kartlagt. Reaktiv artritt som skyldes seksuelt overført sykdom, ses først og fremst hos unge menn. Dette skyldes muligens at tilstanden er underdiagnostisert blant kvinner. Reaktiv artritt etter tarminfeksjon er like vanlig hos kvinner som hos menn.

70-80 prosent av dem som får leddbetennelse etter en infeksjon, har en spesiell vevstype kalt HLA-B27. En til to prosent av pasientene med infeksjoner som skyldes bakteriene nevnt i neste avsnitt, utvikler reaktiv artritt.

Hva er reaktive artritter?

En lang rekke infeksjoner med ulike bakterier kan utløse reaktiv artritt. De vanligste er (1) tarmbakterier som 

, og (2) bakterier fra urinveier og kjønnsorganer som 

Årsak

Følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst er vanlig i den akutte fasen av sykdommen. Omtrent halvparten av pasientene kan fortelle om forutgående tarm-, urinveis- eller underlivsinfeksjon en til fire uker før utbruddet av leddbetennelsen. De resterende antas å ha hatt en infeksjon som ikke har gitt symptomer.

Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Kne- og fotleddsbetennelser forekommer i 80 prosent av tilfellene, mens omtrent halvparten av pasientene har leddbetennelse i skulder, albue eller håndledd. En av fire som får sykdommen, klager over smerter i korsryggen. Dette tyder på betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet.

Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og i festet til bindevevshinnen under foten. I tillegg er det ofte betennelser i kravebeinsleddene og i leddene mellom brystbeinet og ribbeina. Disse betennelsene merkes ofte ikke av pasienten selv, men leddene er ømme dersom en trykker på dem. Plager fra hud og slimhinner er også vanlig.

En undergruppe av de reaktive artrittene er det såkalte Reiters syndrom. Typisk for dette syndromet er betennelse i urinrøret, leddbetennelse og betennelse i øyets ytre hinne (konjunktivitt). Cirka 1/3 av de med reaktiv artritt har dette sykdomsbildet.

Sykehistorien slik den er beskrevet over, er typisk. Ofte er koblingen mellom infeksjon og leddbetennelse uklar, og legen klarer ikke alltid å løse gåten etter første samtale og undersøkelse.

. Ved akutt reaktiv artritt er senkning og CRP økt. Hemoglobin er først normal og synker senere. Det tas antistoffundersøkelse på de aktuelle bakterier og virus. Det tas også prøver til dyrking av bakterier fra svelget (streptokokker), tarm (sykdomsfremkallende tarmbakterier) og urinrør/livmorhals (klamydia, gonokokker). For å utelukke leddgikt (reumatoid artritt) tas leddgiktprøver. Undersøkelse om pasienten har vevstype HLA-B27 kan være med på å gjøre diagnosen mer sannsynlig. Røntgenundersøkelse av angrepne ledd er ikke nødvendig fordi slike forandringer først kommer etter lang tid.

Diagnostikk

Cirka to av tre pasienter har en selvbegrensende sykdom. 

 (Naproxen, Ibux m.m.) er førstevalg blant medisiner. De demper leddbetennelsen og lindrer smerter. Tapping av leddvæske og innsprøyting av kortison i ledd kan være til hjelp for enkelte. Visse typer cellegift (DMARDs) kan ha effekt på de betennelsene som ikke bedres av NSAIDs, men dette er spesialistbehandling. En ny type medisiner mot revmatiske sykdommer, såkalte TNF-hemmere, synes ikke å ha effekt, og det er risiko for alvorlige bivirkninger.

Når den akutte fasen av sykdommen er over, er det viktig å trene etter råd fra fysioterapeut. 

Behandling

Tilstanden kan gå utover arbeidsevnen i perioder. Som regel går leddbetennelsen over i løpet av tre til 12 måneder uten varige plager. Men 15 til 30 prosent kan få mer eller mindre kroniske plager, både fra ledd i føtter, armer eller rygg.

Risikoen for at tilstanden skal komme tilbake, er cirka 15 prosent per år. En ny infeksjon eller stressfaktor kan reaktivere sykdommen.

Prognose

Pasientorganisasjon

Reaktive artritter

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Reactive arthritis

Yu DT, van Tubergen A. Reactive arthritis. UpToDate, last updated Apr 28, 2021. 

García-Kutzbach A, Chacón-Súchite J, García-Ferrer H, Iraheta I. Reactive arthritis: update 2018. Clin Rheumatol. 2018 Apr. 37 (4):869-874. 

Sahlberg AS, Granfors K, Penttinen MA. HLA-B27 and host-pathogen interaction. Adv Exp Med Biol. 2009. 649:235-44. 

Carter JD, Hudson AP. Reactive arthritis: clinical aspects and medical management. Rheum Dis Clin North Am. 2009 Feb. 35(1):21-44. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.14.1574

Paulsen lk, Dahl ML, Skaare D, Grude N. Forekomst av M. genitalium og U. urealyticum i urin testet for C. trachomatis. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 121-5. doi:10.4045/tidsskr.14.1574 

Gracey E, Imman RD. Chlamydia-induced ReA: immune imbalances and persistent pathogens. Nat Rev Rheumatol 2011; 8: 55-9. pmid:22105240 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Best Pract Res Clin Rheumatol [ta]+AND+25[vol]+AND+347[page]

Hannu T. Reactive arthritis. Best Pract Res Clin Rheumatol 2011; 25:347. 

Wu IB, Schwartz RA. Reiter's syndrome: the classic triad and more. J Am Acad Dermatol. 2008 Jul. 59(1):113-21. 

Rohekar S, Pope J. Epidemiologic approaches to infection and immunity: the case of reactive arthritis. Curr Opin Rheumatol. 2009 Jul. 21(4):386-90. 

Barber CE, Kim J, Inman RD, et al. Antibiotics for treatment of reactive arthritis: a systematic review and metaanalysis. J Rheumatol 2013; 40: 916-28. pmid:23588936 

Falgg SD, Meador R, Hsia E, et al. Decreased pain and synovial inflammation after etanercept therapy in patients with reactive and undifferentiated arthritis: an open-label trial. Arthritis Rheum 2005; 53: 613-7. pmid:16082643 

Reaktiv artritt: Behandling

Vil du vite mer