Temporalisarteritt (AT)

Hva er temporalarteritt (AT)?

Temporalisarteritt og polymyalgia revmatika er to beslektede revmatiske tilstander.

Temporalarteritt (AT) betyr betennelse i tinningpulsåren. AT er en blodårebetennelse (såkalt kjempecelle-arteritt). Den kan også finnes i andre blodårer, men hyppigst er tilstanden lokalisert til tinningpulsåren (arteria temporalis). Man mener at polymyalgia revmatika (PMR) og AT er ulike former for den samme sykdommen med mange lignende symptomer. 

Sykdomsutvikling

Utviklingen av sykdommen skjer gjerne akutt eller subakutt i løpet av timer, dager eller uker. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, følt seg sliten og merket generell muskelverk i noen dager.

Hovedsymptomene ved temporalarteritt (AT) er hodepine i tinningen, smerter ved tygging, og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn eller forbigående blindhet) hos opptil 20 prosent. Opplevelsen beskrives som om "noe skygger for øyet". I omkring fem prosent av tilfellene utvikles et varig synstap. Av og til forekommer øresus, svimmelhet og ensidig hørselstap. Ubehandlet kan også det andre øyet rammes i løpet et par uker.

AT (og PMR) er vanligst etter fylte 60 år. Kvinner rammes mer enn dobbelt så ofte som menn. Nye tilfeller av AT forekommer hos ca. 25 per 100.000 personer per år.

Noen har PMR og AT samtidig. 

Årsaker

Symptomene ved AT skyldes som nevnt en betennelse i pulsårer (arteritt). Årsaken til at denne betennelsen oppstår er ukjent, men en regner at det dannes antistoffer mot strukturer i egen kropp, og deretter startes en betennelse i disse strukturene. Dette er eksempel på såkalt autoimmun sykdom. Man tror det er både ytre faktorer og arvelige faktorer som medvirker. Forekomsten av PMR og AT er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden. Tilsvarende er forekomsten i den "skandinaviske delen av USA" (Minnesota og Dakota) også høyere enn i øvrige deler av USA.

Diagnostikk

AT-diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer: smerter i tinningen, ømhet over tinningpulsåren, noen har feber og muskelverk i tillegg, tyggesmerter er vanlig, og noen kan ha aktivitetsutløste smerter i en arm. Synsforstyrrelser forekommer hos ca. 20%. Sykdommen er sjelden før 60 års alder. 

Senkningen er vanligvis forhøyet, gjerne over 60-100. CRP er også vanligvis forhøyet. Lav blodprosent kan ses, og forhøyet antall blodpater er vanlig.

Senkningen normaliseres raskt etter at behandlingen har startet, og den er et godt mål på effekten av behandlingen, sammen med oppnådd lindring av symptomer. 

Vevsprøve fra pulsåren i tinningen er den eneste måten å sikkert bekrefte en blodårebetennelse (AT) på. Prøven tas ved et lite kirurgisk inngrep som utføres i lokalbedøvelse. Mikroskopi av vevsprøven, som gjøres på sykehus, kan vise typiske forandringer.

Behandling

AT behandles med innleggelse i sykehus. Prednisolon brukes for å dempe betennelsen. 

Ofte ses en dramatisk forbedring av tilstanden allerede i løpet av få timer etter oppstart av behandlingen. Prednisolondosen må over tid trappes gradvis ned, og det er svært viktig å følge legens anvisninger for å unngå alvorlige bivirkninger. Vanlig varighet av behandlingen er ett til to år. Enkelte kan bli nødt til å stå på lave doser (5-10 mg) vedlikeholdsbehandling i et par år eller lenger. 

Langvarig bruk av kortison øker risikoen for å utvikle beinskjørhet. Det anbefales derfor daglig ta tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks. Calcigran^®). De fleste vil også få anbefaling om å bruke reseptbelagt medisin mot benskjørhet (bisfosfonater).

Prognosen

Langtidsutsiktene er gode dersom tilstanden behandles. Blindhet er en komplikasjon til AT, men synsproblemer kan i de fleste tilfeller unngås ved tidlig igangsatt behandling. 

Behandlingen er langvarig. De fleste behøver kortisonbehandling minimum et helt år. Noen får tilbakefall etter at medisinen avsluttes og må starte på ny med behandling enda et år. Enkelte vil trenge behandling kanskje opptil fem år med lave doser kortison.

Både ved PMR og AT er det viktig å kontakte lege straks ved hodepine, synsproblemer eller andre tegn til temporalarteritt. Betennelse i tinningpulsåren kan unntaksvis oppstå selv om kortisonpreparater brukes.