Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

NSAIDs

NSAIDs utgjør en stor gruppe legemidler med relativt lik betennelsesdempende virkning. Ulempen er at midlene kan forårsake mageplager, i noen tilfeller mageblødninger.

NASIDs

Sist oppdatert:

25. okt. 2021

Hva er NSAIDs?

NSAIDs er en forkortelse for Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs. Non-steroidal betyr at de ikke inneholder steroider eller kortikosteroider, slik som for eksempel Prednison® eller Cortison®. Stoffene motvirker hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning ved betennelse. Dette kalles anti-inflammatorisk effekt. NSAIDs er ikke antibiotika, det vil si at NSAIDs ikke hjelper mot infeksjoner fremkalt av bakterier.

Annonse

Det finnes mange ulike NSAIDs å få kjøpt. Enkelte selges uten resept, for eksempel Ibux® og Naproxen®. Blant de vanligste NSAIDs på resept kan nevnes Brufen®, Ibux®, Ibuprofen®, Brexidol®, Piroxicam®, Meloxicam®, Diclofenac®, Toradol®, Arthrotec®, Voltaren®, Orudis®, Relifex®, Napren® og Naproxen®. Det finnes også en variant av denne medisinen som kalles COX-2 hemmere (Celebra®, Celebrex®, Dynastat®, Arcoxia®, Etoricoxib®). Disse gir noe mindre bivirkninger fra magen og mindre risiko for magesår, men de medfører muligens økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Effekt og virkemåte av NSAIDs

NSAIDs har tre viktige funksjoner som man utnytter ved behandling:

  • Anti-inflammatorisk effekt
  • Smertestillende effekt
  • Febernedsettende effekt

Anti-inflammatorisk effekt

En betennelse er kroppens måte å reagere på ved skader eller ved inntrengere i kroppen. For å reparere skaden vil immunsystemet sette igang en rekke prosesser som vi oppfatter som en betennelse. Vi kan merke dette ved hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning. Den medisinske betegnelsen på dette er inflammasjon. NSAIDs hindrer dannelsen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin er en av de viktigste årsakene til at inflammasjon oppstår, og NSAIDs vil dermed dempe utviklingen av en slik inflammasjon.

Smertestillende effekt

Den smertestillende (analgetiske) effekten av NSAIDs skyldes for det første at de motvirker betennelse. I tillegg virker sannsynligvis NSAIDs direkte på områder i hjernen som er knyttet til smerteopplevelse. Den smertestillende effekten vil inntre relativt raskt, men ved enkelte tilstander, for eksempel leddgikt, kan det ta inntil flere uker før full effekt er oppnådd.

Febernedsettende effekt

Kroppstemperaturen reguleres av et lite område i en del av hjernen som kalles hypothalamus. NSAIDs virker direkte på dette senteret, slik at feberen faller. Den febernedsettende virkningen kommer svært raskt, vanligvis innen en time.

Tilstander som kan behandles med NSAIDs

NSAIDs brukes ved en lang rekke lidelser. NSAIDs er spesielt effektive ved skader eller betennelser i muskel-skjelettsystemet. De vanligste bruksområdene er ulike former for betennelsestilstander, som for eksempel kronisk leddgikt, beinhinnebetennelse, muskel- og senebetennelser og idrettsskader. Videre brukes NSAIDs mot smerter ved artrose, mot menstruasjonssmerter, feber og migrene.

Hvordan NSAIDs brukes

De fleste NSAIDs finnes som tabletter. Enkelte kan gis som stikkpiller, og noen finnes som gel som smøres på det betente området. Bruksmåten for ulike typer NSAIDs kan være svært forskjellig. Noen skal tas flere ganger daglig, mens andre kun tas én gang daglig. Selv om alle NSAIDs virker relativt likt, vil hver enkelt person kunne oppleve effekten forskjellig. Ved kroniske sykdommer som for eksempel leddgikt, er det ikke uvanlig å måtte forsøke 2-3 ulike typer før man finner preparatet med best effekt og lite bivirkninger.

Annonse

Hvem bør ikke bruke NSAIDs?

Det finnes en del sykdommer der bruk av NSAIDs kan være skadelig. Dette gjelder hovedsakelig sår eller blødninger i magesekken, eller hjerte- og karsykdom (angina pectoris, hjerteinfarkt). NSAIDs kan også forårsake astmaanfall hos astmatikere. Blodlevringen vil kunne påvirkes av NSAIDs, og personer med blodlevringsforstyrrelser eller som bruker antikoagulasjonsmidler, bør derfor være forsiktige dersom de må bruke stoffene. Også personer med lever- eller nyresykdommer må utvise forsiktighet. Nyrefunksjonene svekkes med årene, og eldre personer bør som regel unngå denne typen medisiner.

Samtidig bruk av enkelte andre medisiner kan forårsake problemer. Bruk av NSAIDs under graviditet bør bare skje i samråd med lege, og uansett ikke i siste tre måneder av svangerskapet. Erfaringene med NSAIDs til barn er begrenset, og slik behandling bør startes av spesiallege.

Mulige bivirkninger

Listen over mulige bivirkninger av NSAIDs er lang, men alvorlige problemer forekommer sjelden dersom medikamentene brukes ved akutte tilstander hos personer som ellers er friske. De vanligste problemene er magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, hodepine, svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser. NSAIDs kan også virke ugunstig på lever og nyrer.

Medikamentene kan føre til magesår, eller slimhinnesår og blødninger fra andre deler av mage-tarmkanalen. Slike slimhinneblødninger kan føre til blodmangel (lav blodprosent). Hos personer som bruker NSAIDs over lang tid, kan det være aktuelt å bruke syrehemmende medisiner sammen med NSAIDs for å beskytte mot magesår (eks. Vimovo®).

Bruk av NSAIDs fører til økt risiko for såkalt koronar hjertesykdom - det vil si angina pektoris og hjerteinfarkt. Faren for slike komplikasjoner er størst ved bruk av høye doser. Men også lave/normale doser over kort tid fører til en økning av risikoen. Medikamentene bør derfor ikke brukes hos pasienter med hjerte- og karsykdom, eller pasienter med høy risiko for slik sykdom. Man bør også være tilbakeholden med korte kurer.

NSAIDs bør som en generell regel ikke brukes under graviditet. Det er økt fare for spontanabort ved bruk i første trimester, men det er ikke påvist at medikamentene fører til misdannelser. Bruk sent i svangerskapet frarådes fordi rieaktivitet dempes og både nyre og hjertefunksjon kan påvirkes hos fosteret.

Annonse

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet M01A NSAIDs . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Reikvam Å, Hexeberg S, Kvien TK, et al. Klinisk bruk av COX-hemmere - en konsensus. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 591-5. PubMed
  2. Kearney PM, Baigent C, Godwin J, Halls H, Emberson JR, Patrono C. Do selective cyclo-oxygenase-2 inhibitors and traditional non-steroidal anti-inflammatory drugs increase the risk of atherothrombosis? Meta-analysis of randomised trials. BMJ 2006; 332: 1302-8. British Medical Journal
  3. McGettigan P, Henry D. Cardiovascular risk and inhibition of cyclooxygenase. A systematic review of the observational studies of selective and nonselective inhibitors of cyclooxygenase 2. JAMA 2006; 296: 1633-44. Journal of the American Medical Association
  4. Schmidt M, Sørensen HT, Pedersen L. Diclofenac use and cardiovascular risks: series of nationwide cohort studies. BMJ 2018; 362: k3426. doi:10.1136/bmj.k3426 DOI
  5. Bally M, Dendukuri N, Rich B, et al. Risk of acute myocardial infarction with NSAIDs in real world use: bayesian meta-analysis of individual patient data.. BMJ 2017. pmid:28487435 PubMed
  6. Schjerning Olsen A, Fosbøl L, Lindhardsen J, et al. Long-term cardiovascular risk of NSAID use according to time passed after first-time myocardial infarction. A nationwide cohort study. Circulation 2012. doi:10.1161/​CIRCULATIONAHA.112.112607.
  7. Laine L, White WB, Rostom A, Hochberg M. COX-2 Selective inhibitors in the treatment of osteoarthritis. Semin Arthritis Rheum 2008; Epub ahead of print.
  8. Nissen SE, Yeomans ND, Solomon DH, et al. Cardiovascular Safety of Celecoxib, Naproxen, or Ibuprofen for Arthritis. N Engl J Med 2016 Dec; 375(26): 2519-29. pmid:27959716 PubMed
  9. Graham DJ, Campen D, Hui R, et al. Risk of acute myocardial infarction and sudden cardiac death in patients treated with cyclo-oxygenase 2 selective and non-selective non-steroidal anti-inflammatory drugs: nested case-control study. Lancet 2005; 365: 475-81. PubMed
  10. Vaile JH, Davis P. Topical NSAIDs for musculoskeletal conditions. A review of the literature. Drugs 1998; 56: 783-99. PubMed
  11. Moore RA, Tramer MR, Carroll D, Wiffen PJ, McQuay HJ. Quantitative systematic review of topically applied non-steroidal anti-inflammatory drugs. BMJ 1998; 316: 333-8. PubMed
  12. Lin J, Zhang W, Jones A, Doherty M. Efficacy of topical non-steroidal anti-inflammatory drugs in the treatment of osteoarthritis: meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ 2004; 329: 324-6. PubMed
  13. Derry S, Conaghan P, Da Silva JA. Topical NSAIDs for chronic musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev 2016 Apr; 4: CD007400. pmid:27103611 PubMed
  14. Deng ZH, Zeng C, Yang Y, et al. Topical diclofenac therapy for osteoarthritis: a meta-analysis of randomized controlled trials. Clin Rheumatol 2016 May; 35(5): 1253-61. pmid:26242469 PubMed
  15. Gøtzsche P. Non-steroidal anti-inflammatory drugs. Clin Evid 2001; 6: 894-901. Clinical Evidence
  16. Gøtzsche P. Meta-analysis of NSAIDs: contribution of drugs, doses, trial designs, and meta-analytic techniques. Scand J Rheumatol 1993; 22: 255-60. PubMed
  17. Simon LS, Weaver AL, Graham DY, et al. Anti-inflammatory and upper gastrointestinal effects of celecoxib in rheumatoid arthritis. JAMA 1999; 282: 1921-8. Journal of the American Medical Association
  18. Hooper L, Brown TJ, Elliott R, Payne K, Roberts C, Symmons D. The effectiveness of five strategies for the prevention of gastrointestinal toxicity induced by non-steroidal anti-inflammatory drugs: systematic review. BMJ 2004; 329: 948. British Medical Journal
  19. Scarpignato C, Gatta L, Zullo A, et al. Effective and safe proton pump inhibitor therapy in acid-related diseases - A position paper addressing benefits and potential harms of acid suppression. BMC Med 2016 Nov; 14(1): 179. pmid:27825371 PubMed
  20. RELIS: Diklofenak til korttidsbruk og kardiovaskulær sykdom relis.no
  21. Legeforeningen. Gjør kloke valg. Norsk forening for allmennmedisin. Unngå å forskrive NSAID uten at det foreligger spesifikk grunn og risiko for bivirkninger er vurdert. Publisert 04.07.2018. Siden besøkt 29.12.2023 www.legeforeningen.no
  22. Risser A, Donovan D, Heintzman J, Page T. NSAID prescribing precautions. Am Fam Physician 2009; 80: 1371-8. American Family Physician
  23. Rugstad HE, Giercksky K-E, Husby G, Holme I. Effect of cimetidine on gastrointestinal symptoms in patients taking nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Scand J Rheumatol 1994; 23: 177-82. PubMed
  24. Emery P, Zeidler H, Kvien TK, Guslandi M, Naudin R, Sted H et al. Celecoxib versus diclofenac in long-term management of rheumatoid arthritis: randomised double-blind comparison. Lancet 1999; 354: 2106-11. PubMed
  25. Rostom A, Dube C, Wells G, Tugwell P, Welch V, Jolicoeur E, McGowan J. Prevention of NSAID-induced gastroduodenal ulcers (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 4, 2002. The Cochrane Library
  26. Slørdal L, Spigset O. Hypertensjon og hjertesvikt forårsaket av NSAID-preparater. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2904-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  27. Skomsvoll JF, Rødevand E, Koksvik HS, et al. Reversibel infertilitet ved ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1476-8. PubMed
  28. Os I. COX-2-hemmere og effekt på nyrer og blodtrykk. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1339-41. PubMed
  29. Nielsen GL, Sørensen HT, Larsen H, Pedersen L. Risk of adverse birth outcome and miscarriage in pregnant users of non-steroidal anti-inflammatory drugs: population based observational study and case-control study. BMJ 2001; 322: 266-70. PubMed
  30. Nakhai-Pour HR, Broy P, Sheehy O, Bérard A. Use of nonaspirin non-steroidal antiinflammatory drugs during pregnancy and the risk of spontaneous abortion . CMAJ 2011; 183: 1713-20. Canadian Medical Association Journal
  31. Daniel S, Koren G, Lunenfeld E, et al. Fetal exposure to nonsteroidal anti-inflammatory drugs and spontaneous abortions. CMAJ. 2014;186:E177-82. PMID: 24491470 PubMed
  32. Daniel S, Matok I, Gorodischer R, et al. Major malformations following exposure to nonsteroidal antiinflammatory drugs during the first trimester of pregnancy. J Rheumatol 2012; 39: 2163-9. PubMed
  33. Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler no 5; 2014.
  34. Cerezo JG, Hristov RL, Carcas Sansuán AJ, Vázquez Rodríguez JJ. Outcome trials of COX-2 selective inhibitors: global safety evaluation does not promise benefits. Eur J Clin Pharm 2003; 59: 169-175. PubMed
  35. Evensen S, Spigset O, Slørdal L. COX-2-hemmere - ett skritt frem og to tilbake. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 875-8. PubMed
  36. Updated advice on use of high-dose ibuprofen. European Medicines Agency. Press releaase 22.05.2015
  37. Coxib and traditional NSAIDs Trialists Collaboration. Vascular and upper gastrointestinal effects of non-steroidal anti-inflammatory drugs: meta-analysis of individual participant data from randomised trials. Lancet 2013; May 29 doi:pii: S0140-6736(13)60900-9. 10.1016/S0140-6736(13)60900-9.Epub ahead of print
  38. Borregaard Larsen J, Thirstrup Pedersen S. Nonsteroide antiinflammatoriske stoffer - mulige risici ved anvendelse under graviditet. Ugeskr Læger 2006; 168: 3709-11. PubMed
  39. Coxib and traditional NSAID Trialists’ (CNT) Collaboration. Vascular and upper gastrointestinal effects of non-steroidal anti-inflammatory drugs: meta-analyses of individual participant data from randomised trials. Lancet 2013; 382: 769-779. PubMed
  40. Helin-Salmivaara A, Virtanen A, Vesalainen R, et al. NSAID use and the risk of hospitalization for first myocardial infarction in the general population: a nationwide case-control study from Finland. Eur Heart J 2006; 27: 1657-63. European Heart Journal
Annonse
Annonse