Tretthetsbrudd
Et tretthetsbrudd oppstår som følge av en overbelastning. Oftest forekommer slike brudd i leggen eller foten.

Sist oppdatert:
30. mars 2021
Hva er et tretthetsbrudd?
Et tretthetsbrudd, eller stressbrudd, oppstår ikke som følge av en akutt skade, men som følge av en overbelastning. Det aktuelle beinet utsettes for tøyninger og bøyninger over lengre tid og brekker til slutt på samme måte som en metallstav kan brekke etter gjentatte bøyninger frem og tilbake.
Tretthetsbrudd forekommer oftest blant idrettsutøvere og mosjonister og er kanskje noe vanligere hos kvinner. Skinnbeinet (tibia) er den vanligste lokalisasjonen av et tretthetsbrudd, men også leggbeinet (fibula) kan bli sete for et tretthetsbrudd. Tretthetsbrudd er også vanlig i bein i foten, eks. ankelbeinet (talus), båtbeinet (naviculare) og mellomfotsbeina (metatarsene). Tretthetsbrudd har en tendens til å komme igjen og cirka 60 prosent av dem med tretthetsbrudd har hatt det før.
Andre steder der tretthetsbrudd kan oppstå er i lårbeinshodet, lårbeinsskaftet, kneskåla, ryggvirvler.
Årsak
Et tretthetsbrudd forårsakes vanligvis av en stadig gjentakende belastning som overskrider beinets evne til å reparere seg selv. Til slutt ender det med en brist eller et brudd.
De viktigste årsakene til tretthetsbrudd i leggen eller foten er stor og langvarig belastning på hardt underlag (eks. jogging på asfalt), utilstrekkelig støtdemping i løpeskoene, for rask økning i treningsintensiteten. Hos enkelte kan skjevheter i beina eller føttene disponere for tretthetsbrudd. Hardt trenende idrettskvinner med spiseforstyrrelser, bortfall av menstruasjon og beinskjørhet er i økt risiko ("female athlete triad").
Idrettsutøvere har en tendens til å få tretthetsbrudd i forbindelse med oppkjøring av trening i forkant av større mesterskap. Mosjonister og soldater kan få tretthetsbrudd i forbindelse med en brå oppstart av trening og utmarsjer.
Diagnosen
Typisk for denne diagnosen er en situasjon der man uten forutgående skade får sterke smerter i et avgrenset område i leggen eller foten. Smertene forverres straks ved forsøk på å gå eller løpe. Hvert steg mot underlaget utløser en tydelig og sterk smerte.
I de fleste tilfeller oppstår smertene nokså brått, men i noen tilfeller utvikler smertene seg og blir gradvis sterkere over dager til uker.
På et vanlig røntgenbilde vil et tretthetsbrudd ofte bli synlig først mange dager eller flere uker etter at skaden er skjedd. Ved mistanke om tilstanden foretas en MR-undersøkelse. Den vil kunne stille diagnosen tidlig i forløpet. Alternativt gjøres en scintigrafisk undersøkelse av leggen/ foten, men denne undersøkelsen er ikke like nøyaktig som MR.
Behandling
De aller fleste brudd tilheler med avlastning. Har du brudd i skinnbeinet, må du avlaste 6-8 uker - den første tiden med krykker. Har du brudd i fibula, må du avlaste i 4 uker med krykker i starten. De samme prinsippene for avlastning gjelder for andre lokalisasjoner av bruddet. Bare unntaksvis vil det være aktuelt å operere, for eksempel blant toppidrettsutøvere. Nytten av operativ behandling er mangelfullt vitenskapelig dokumentert.
Smertestillende medisiner som paracetamol eller NSAIDs kan eventuelt brukes den første tiden. Dog advares det med at NSAIDs kan forsinke tilhelingen. Du må ikke "teste" om bruddet er tilhelet tidligere enn angitt, det øker risikoen for tilbakefall og lengre tilhelingstid.
Tilhelingen av brudd i foten kan noen ganger være dårlig, derfor velger man ofte å gipse disse bruddene eller bruke ortose.
Dersom du er idrettsutøver, og det er viktig at du ikke taper for mye kondisjon og styrke, bør du drive alternativ trening i tilhelingsperioden. Kondisjonen kan du f.eks. holde ved like med sykling eller bruk av romaskin. Styrketrening kan du drive med så lenge du ikke belaster leggen.
Etter hvert som tilstanden bedrer seg, kan du langsomt og forsiktig øke belastningen på bruddstedet. Dersom det oppstår smerter, er det et tegn på for rask økning i belastningen. Opptreningen skal foregå uten smerter.
Forebyggende behandling
Forebyggende behandling er viktig både for å unngå førstegangs brudd og for å unngå nye brudd. De viktigste tiltakene er:
- Bruk støtdempende fottøy.
- Unngå mye trening på hardt underlag. Forsøk å variere typen underlag mest mulig.
- Vær tålmodig og unngå for rask økning i treningsintensiteten.
- Sørg for et sunt kosthold med nok kalsium (melk) og vitamin D.
Prognose
Ved tidlig diagnose og tilfredsstillende avlastning, eventuelt immobilisering, vil de aller fleste tretthetsbrudd i leggen tilhele. Nytt brudd senere er imidlertid ikke uvanlig.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Stressbrudd . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Anderssen Ø, Engebretsen L, Larmo A. Stressfraktur i calcaneus. Tidsskr Nor Laegeforen. 2022 Feb 28;142(4). Norwegian. PMID: 35239271.
- Patel DS, Roth M, Kapil N. Stress fractures: diagnosis, treatment, and prevention. Am Fam Physician. 2011 Jan 1;83(1):39-46. PMID: 21888126. PubMed
- Svalastog SD, Kleven N, Bergh TH, et al. Sesamknokler 1.MTP stressfraktur. Metodebok Skadepoliklinikken (HUS). Artikkel sist oppdatert 27.10.2022. Siden lest 13.4.23. metodebok.no
- Wright AA, Taylor JB, Ford KR, et al. Risk factors associated with lower extremity stress fractures in runners: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med 2015; 49:1517. British Journal of Sports Medicine
- Martinez JM. Stress fractures. Medscape, last updated May 11, 2015. emedicine.medscape.com
- Weiss Kelly AK, Hecht S. The Female Athlete Triad. Pediatrics. 2016;138(2):e20160922. PubMed
- Wright AA, Hegedus EJ, Lenchik L, et al. Diagnostic accuracy of various imaging modalities for suspected lower extremity stress fractures: a systematic review with evidence-based recommendations for clinical practice. Am J Sports Med 2016; 44:255. PubMed
- Schneiders AG, Sullivan SJ, Hendrick PA, et al. The ability of clinical tests to diagnose stress fractures: a systematic review and meta-analysis. J Orthop Sports Phys Ther 2012; 42: 760-71. PubMed
- deWeber K. Overview of stress fractures. UpToDate, last updated Dec 10, 2020. UpToDate
- Ahn JM, El-Khoury G. Radiologic evaluation of chronic foot pain. Am Fam Physician 2007; 76: 975-83. American Family Physician
- Husebye EE, Hvaal K. Talus - Stressfraktur. Metodebok Skadepoliklinikken (HUS). Artikkel sist oppdatert 14.04.2020. Siden lest 13.4.23. metodebok.no
- Poolman RW, Agoritsas T, Siemieniuk RAC, et al. Low intensity pulsed ultrasound (LIPUS) for bone healing: a clinical practice guideline. BMJ 2017; 356: j576. doi:10.1136/bmj.j576 DOI
- Mallee WH, Weel H, van Dijk CN, van Tulder MW, Kerkhoffs GM, Lin CW. Surgical versus conservative treatment for high-risk stress fractures of the lower leg (anterior tibial cortex, navicular and fifth metatarsal base): a systematic review. Br J Sports Med. 2015;49(6):370-376. PubMed
- Rome K, Handoll HHG, Ashford RL. Interventions for preventing and treating stress fractures and stress reactions of bone of the lower limbs in young adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 2. Art. No.: CD000450. DOI: 10.1002/14651858.CD000450.pub2. DOI