Polymyalgia revmatika

Hva er polymyalgia revmatika (PMR)?

Polymyalgia revmatika (PMR) er en tilstand som kan være vanskelig å diagnostisere, fordi symptomene ofte er ganske forskjellige fra pasient til pasient. Symptomene overlapper i betydelig grad med en lang rekke andre tilstander. De mest typiske kjennetegn ved tilstanden er:

• Smerter og verk i muskulaturen og leddene i begge skuldre eller begge hofter, eventuelt i både skuldre og hofter.
• Tydelig morgenstivhet hvor det tar minst 45 minutter før stivheten lindres.
• Tegn på generell sykdom (cirka tre til fem av ti som er rammet) med trøtthet, slapphet, hodepine, feber.
• De fleste har en tydelig betennelsesreaksjon i kroppen, som vises ved forhøyet CRP og/eller blodsenkning.
• Hurtig bedring (innen to uker) inntrer hos de fleste hvis det gis kortisonpreparater.

Temporalarteritt (AT) er en betennelse i tinningpulsåren. AT er en blodårebetennelse (såkalt kjempecelle-arteritt) som finnes andre steder i kroppen også. Ekspertene mener at PMR og AT kan være ulike former av den samme sykdommen. AT har mange av de samme symptomene som PMR, men har høyere risiko for komplikasjoner.

Sykdomsutvikling

Utviklingen av sykdommen skjer gjerne i løpet av noen dager til uker, men det hender det kan ta lengre tid enn en måned. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, følt seg litt psykisk nedfor og merket generell muskelverk i noen dager.

Ved polymyalgia revmatika (PMR) har man typisk smerter og stivhet i skuldre og/eller hofter, eventuelt også i nakke, overarmer og lår. Morgenstivhet er en typisk plage. Dette er ofte så ille at vedkommende kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også lette leddbetennelser i knær og ankler. Smertene blir gjerne verre når man beveger områder som er ømme. Muskelsvakhet eller økt muskeltretthet forekommer også. De fleste føler seg syke.

PMR er vanligst hos personer i 70-årene og forekommer vanligvis ikke før fylte 50 år. Omtrent én av femti personer rammes av sykdommen i løpet av livet, kvinner noe oftere enn menn.

Noen har PMR og AT samtidig. 40-60 prosent av pasientene med temporalarteritt har symptomer på polymyalgi. 15-20 prosent av pasientene med polymyalgi har vevsforandringer som ved AT, selv om de ikke har symptomer på sykdommen.

Årsaker

Begge tilstander er trolig uttrykk for en betennelse i veggen på pulsårer (arteritt). Årsaken til at denne betennelsen oppstår, er ukjent. Man tror det er både ytre faktorer og arvelige faktorer som medvirker. En av teoriene er at tilstanden kan være utløst av en infeksjon, men dette er ikke etablert som et faktum. 

Forekomsten av PMR og AT er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden. I Minnesota i USA er det også høy forekomst, noe en setter i forbindelse med høy innvandring av skandinaver langt tilbake i tid til denne delen av USA.

Diagnosen

PMR-diagnosen kan som nevnt være vanskelig å stille. Den baseres først og fremst på sykehistorien og utelukkelse av andre sykdommer som kan gi liknende symptomer. Følgende symptomer skal vekke mistanke om sykdommen:

• Alder over 50 år og plager i mer enn to uker
• Verk/smerte i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skulder og hofteregion
• Morgenstivhet med varighet mer enn 45 minutter
• Forhøyet blodsenkning eller annet tegn på betennelsesprosess i kroppen

Legen vil derfor undersøke og spørre spesifikt om disse tingene.

Senkningen er vanligvis forhøyet, gjerne over 30-40. Likevel er det slik at en normal senkning ikke utelukker PMR eller AT. CRP er også vanligvis forhøyet. Lav blodprosent kan ses. Senkningen normaliseres raskt etter at behandlingen har startet, og den er et godt mål på effekten av behandlingen, sammen med bedring av plagene.

Behandling

PMR kan ofte behandles av allmennlege alene, mens AT behandles i samarbeid med revmatolog. Prednisolon brukes ved begge tilstander og gis for å dempe betennelsen. Dosen ved AT er ofte høyere enn ved PMR fordi man vil unngå skade på synet.

Ofte ses en dramatisk forbedring av tilstandene allerede i løpet av timer eller få døgn etter oppstart av behandlingen. Men opptil en tredjedel av pasientene opplever ikke tilfredsstillende effekt selv etter tre til fire uker med behandling.

Prednisolondosen må over tid trappes gradvis ned, og det er svært viktig å følge legens anvisninger for å redusere faren for bivirkninger. Vanlig varighet av behandlingen er minst ett år. Enkelte kan bli nødt til å stå på lave doser (5-10 mg) vedlikeholdsbehandling i et par år eller lengre, fordi plagene stadig kommer tilbake eller er jevnt vedvarende.

Fordi langvarig bruk av kortison øker risikoen for å utvikle beinskjørhet, bør de fleste pasienter ta tilskudd av kalsium og vitamin D. I noen tilfeller kan det bli påkrevd med utredning av bentetthet og mer intensiv behandling i form av reseptmedisiner.

Det anbefales at alle pasienter med PMR følger et personlig tilpasset øvelses- og treningsprogram for å vedlikeholde muskelfunksjon, bevegelighet og redusere risiko for fall.

I samråd med legen er det anbefalt å gjøre et nytt forsøk på nedtrapping av prednisolondosen etter noen uker til måneder. Pasientene sine behov, synspunkter og preferanser vil legen ta hensyn til i en personlig tilpasset behandlingsplan.

Prognosen

Langtidsutsiktene er gode både ved PMR og AT dersom pasienten får behandling. PMR er en selvbegrensende sykdom som sjelden gir varige skader.

Behandlingen er likevel langvarig. De fleste behøver kortisonbehandling i ett til tre år. Noen får tilbakefall etter at medisineringen er avsluttet og må starte på ny med behandling enda et år. Enkelte vil trenge behandling i opptil fem år med lave doser kortison, ja noen enda lengre. Selv om det er uvanlig, så hender det at PMR kan komme tilbake etter noen år.