Tinnitus, øresus

Hva er tinnitus?

Tinnitus og øresus er synonymer og brukes om en subjektiv lydopplevelse uten at det er noen ekstern lydkilde og uten at pasienten er hallusinert. Støyfornemmelsen kan arte seg som et sus, surr, brusing, motorlyd, ringing eller som en pipelyd. Lyden kan være pulserende eller klikkende, og intensiten kan variere fra person til person og fra et øyeblikk til det neste, og oppleves i ett øre eller i begge. Tilstanden kan være ledsaget av hørselstap.

Tinnitus er ingen sykdom i seg selv, det er et symptom eller tegn på en underliggende tilstand, for eksempel som følge av aldersrelatert hørselstap, øreskade eller forstyrrelser i blodsirkulasjonen i nærheten av det indre øret.

For noen er tinnitus svært plagsomt, men det er vanligvis ikke et tegn på en alvorlig underliggende sykdom. Omtrent ti prosent av befolkningen har tinnitus, men de aller fleste av disse har en mild form. En av ti rammes så hardt at tinnitusen legger en betydelig demper på deres livskvalitet. Tinnitus kan hos enkelte forverres med årene, men mange vil oppleve å bli bedre med behandling - særlig om man finner en underliggende sykdom som lar seg behandle. Det finnes også behandlinger som kan dempe eller maskere øresusen slik at den blir mindre merkbar.

Tinnitus er et ganske vanlig fenomen. I en amerikansk studie går det frem at cirka en av seks har opplevd tinnitus, og at omtrent en av 20 opplevde hyppige episoder med tinnitus i løpet av det siste året. Symptomet er vanligst hos eldre voksne, og hyppigheten av tinnitus er aller størst i aldersgruppen 60-69 år (14 prosent). Opplevelsen kan også forekomme hos barn, og det er ingen kjønnsforskjell av betydning. En norsk studie fant at 11 prosent av tilfellene kunne tilskrives arv. Kronisk øresus er vanligere blant mennesker med hørselstap.

Årsak

I noen tilfeller kan det være en triviell forklaring som for eksempel ørevoks. Kronisk øresus med varighet mer enn seks måneder er oftest forårsaket av støyskader eller andre forhold som har ført til hørseltap. Andre ganger kan det dreie seg om kroniske forandringer i det indre øre eller alvorligere forandringer i store blodkar. Pulserende øresus, ensidig øresus og øresus forbundet med andre ensidige øresymptomer har økt sannsynlighet for å være forbundet med en underliggende sykdom.

Mellomøre og indre øre

Flere medikamenter kan gi øresus. De kan forårsake skader på hårceller i det indre øret, på hørselsnerven eller inne i hjernen. De vanligste legemidlene som kan gi tinnitus, er salisylater, indometacin, propranolol, karbamazepin, aminofyllinpreparater, streptomycin, gentamycin. Skadene kan vise seg som hørselstap, svimmelhet eller øresus. De vanligste årsakene til tinnitus er ørevoks, tette øretrompeter ved forkjølelse, støyskade, aldersbetinget hørselstap, kronisk mellomørebetennelse. Andre årsaker kan være Ménières sykdom, otosklerose, blodmangel, muskelspasmer, hodeskade, stress. Sjeldnere årsaker er vestibularisschwannom (tidligere kalt akustikusnevrinom, svulst på hørselsnerven), ulike nevrologiske sykdommer, blodåresykdommer.

Diagnosen

Sykehistorien er et viktig hjelpemiddel for legen til å avdekke den underliggende forklaringen. Det er viktig ved legeundersøkelsen å avklare at det ikke foreligger tegn til hjerte- og karsykdom eller nevrologisk sykdom. Legen vil undersøke øregang og trommehinne gjennom en liten kikkert, et otoskop. Ved hjelp av stemmegaffelundersøkelser og hørselstest vil legen undersøke om hørselen er skadet, og om dette skyldes en mekanisk feil eller en nevrologisk sykdom. Ved mistanke om sykdom eller skade i øret vil det kunne føre til at du henvises til en øre-nese-hals-lege, som foretar en utvidet undersøkelse. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gjøre CT eller MR.

Behandling

Behandlingen er avhengig av årsak. I de fleste tilfeller vil ØNH-undersøkelsen være normal eller påvise hørselstap av forklarlig grunn. Tinnitus er i de aller fleste tilfeller en ufarlig tilstand, men den kan være svært sjenerende og forstyrrende.

Hvis du lider av tinnitus, bør du unngå situasjoner som øker øresusen. Øresus hos tunghørte pasienter blir ofte lindret ved bruk av høreapparat, ved at forsterkning av lyd fra omgivelsene maskerer susen.

Det finnes ingen effektive legemidler mot øresus. Effekten av antidepressiva er undersøkt, men konklusjonen er negativ, de synes ikke å hjelpe. Andre medikamenter som beroligende og angstdempende midler, antiepileptika og sterkere nervemedisiner er forsøkt, men hjelper heller ikke. En rekke andre medikamenter, vitaminer, mineraler, naturmedisiner og sporstoffer har vært forsøkt.

Kognitiv trening kan lindre plagene. En systematisk gjennomgang av flere studier viser at kogntiv terapi bedrer livskvalitet hos pasienter med tinnitus uten at lydens styrke påvirkes.  Det finnes nettbaserte kurs (se lenke under) og andre selvhjelpskilder .  

Tinnitus vil typisk komme når du skal hvile og slappe av. Det kan være nyttig å ha en lydkilde for hånden som kan gi lav og lite engasjerende lyd og som kan slå seg av selv når du vil sove.

Prognose

Det avhenger av den underliggende årsaken, men spørreundersøkelser har vist at de aller fleste (over 90 prosent) med tinnitus mestrer dette greit.