Blodpropp i øyet (netthinnen)

Hva er blodpropp i netthinnen?

Tap av blodforsyningen til netthinnen vil i de fleste tilfeller i løpet av 90 til 100 minutter forårsake uopprettelige skader på netthinnen som medfører varig tap av synet. Det som skjer i øyet, kan sidestilles med det som skjer i hjernen ved hjerneslag. Blodpropp i netthinnen innebærer at den sentrale arterien som sørger for blodforsyningen til netthinnen (den sentrale retinalarterien), plutselig tettes igjen (okkluderes). Det samme kan også skje med en eller flere av forgreningene til sentralarterien. Tap av synsevnen på det ene øyet oppstår i løpet av sekunder, det kan være raskt forbigående eller varig. Det er ikke smerter. Hvor stor del av synsfeltet som er borte, avhenger av om det er sentralarterien eller noen av dens grener som er rammet. Du kan ha hatt lignende, forbigående episoder før. Tilstanden inntreffer ofte på morgenen eller om natten.

Tilstanden er sjelden med en omtrentlig forekomst på en til ti per år per 100.000 personer. Forekomsten stiger med alderen.

Årsak

Hos mennesker som har aterosklerose, det vil si forkalkninger inne i blodårene, kan det av og til løsne små biter fra disse områdene med forkalkning. Disse føres da med blodstrømmen rundt i kroppen som blodpropper. Blodproppene kan kile seg fast i blodårer i ulike organer, og forårsaker skade fordi de hindrer blodtilførselen til det vevet som skal få blod via den blodåren som nå er blitt tett. Ofte er kilden til slike blodpropper halspulsåren, karotisarterien - forkalkning i halskar.

En annen måte slike blodpropper kan oppstå på, er ved atrieflimmer: Hjertets forkamre (atriene) kan ved ulike hjertesykdommer begynne å pumpe alt for raskt, slik at blodet inne i atriene "vispes opp". I en slik situasjon kan det dannes små blodpropper som kan føres ut i kroppen med blodstrømmen.

Uavhengig av hvordan blodproppen har blitt dannet, vil den hvis den når øyet, kunne tette igjen en blodåre i netthinnen. Det området i netthinnen som skal få blod fra den nå tette åren, vil lide under mangelen på blodforsyning - i første rekke oksygenmangel. Hvis kroppen klarer å løse opp blodproppen tidsnok, vil det ikke føre til noen varig skade av området, og pasienten kan oppleve å få et kortvarig tap av synet så lenge proppen sitter fast. Hvis blodproppen får sitte lenge nok, mer enn 100 til 240 minutter, vil det føre til varig skade av området i netthinnen, slik at permanent tap av deler av synsfeltet på dette øyet vil bli resultatet.

Risikofaktorer for at slik skade kan oppstå i øyet, er som nevnt atrieflimmer og åreforkalkning (arteriosklerose, carotisstenose). Andre faktorer er diabetes mellitus type 1 eller type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking.

Diagnosen

Det er svært viktig at du oppsøker lege med det samme du merker at du har synstap, fordi det ved tidlig behandling kan være en mulighet for å redde synet på øyet.

Sykehistorien gir sterk mistanke om diagnosen. Har du noen av risikofaktorene, styrkes mistanken. Legen vil teste synet ditt, både synsfelt og synsstyrke. Legen vil titte inn i øynene dine med et instrument som kalles et oftalmoskop. Det kan være aktuelt å lytte på hjertet og ta et EKG, samt å lytte på halsens blodårer. På sykehuset gjøres ultralyd av halskarene, eventuelt kan det være aktuelt å gjøre en spesiell røntgenundersøkelse, arteriografi, for å undersøke øyets blodårer.

Behandling

Behandlingens hensikt er å hindre blindhet.

Sentral arterieokkusjon i netthinnen er en akuttmedisinsk krisetilstand. Før man setter i gang med undersøkelser, vil øyelegene på sykehuset vurdere oppstart av behandling før utredningen - siden det er ingen tid å miste. Behandling bør starte innen 90-100 minutter dersom den skal hjelpe. Okklusjoner som varer lengre enn 240 min, gir massive uopprettelige netthinneskader. Uansett vil man prøve å behandle selv om det er gått inntil 48 timer, dog er prognosen dårlig hvis det er gått mer enn to timer.

I de fleste tilfeller med okklusjon av den sentrale netthinnearterien gjenopprettes tilsynelatende normal blodtilførsel spontant i løpet av timer til dager. Ved grenokklusjon får cirka 80 prosent tilbake et normalt syn. Ved sentralokklusjon er spontan bedring sjelden. Ifølge eksperimentelle studier overlever cellene i netthinnen i bare 90 til 100 minutter etter avstengning av den sentrale netthinnearterien.

Det finnes ikke studier som kan dokumentere at en behandling er bedre enn en annen ved akutt okklusjon av arterielle retinalkar. Ja, det er i det hele tatt tvilsomt om noen behandling har effekt på tilstanden. Uansett effekt er holdningen som regel at man vil prøve behandling ved blokkering av sentralarterien, men ikke ved blokkering av en eller flere av sentralarteriens grener. Behandlingen man i så fall forsøker, er såkalt revaskularisering. Det sprøytes inn blodproppoppløsende medisin direkte i arterien (intraarteriell trombolytisk behandling). Foreløpig er det uklart om slik behandling er nyttig.

Ved holdepunkter for at blokkeringen av sentralarterien skyldes tilstanden arteritis temporalis, startes det umiddelbart med kortikosteroider.

Andre tiltak som vurderes/forsøkes er øyemassasje, stikke hull på øyet (for å få ned trykket i øyet), reduksjon av trykket inne i øyet ved hjelp av medisiner, eventuelt bruk av medisiner som utvider blodårene, eventuelt behandling med økt mengde oksygen i innåndingsluften (hyperbar oksygenbehandling).

Siden denne tilstanden inngår i det man generelt kaller hjerte- og karsykdommer, så er det viktig med forebyggende tiltak, blant annet for å forhindre synsnedsettelse også på det andre øyet. Det innebærer å slutte og røyke, behandle høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes mellitus.

Prognosen

Synsskarpheten som pasienten har ved innleggelsen i sykehuset, er som regel ganske lik den endelige synsskarpheten etter avsluttet behandling. De aller fleste pasienter med sentralarterieokklusjon bevarer kun noe syn langt ut på siden i synsfeltet, kun med evne til ganske så tåkete syn.