Diagnostikk av ADHD

Det finnes ingen enkelt test på ADHD (hyperkinetiske forstyrrelser), noe som gjør det vanskelig å stille en sikker diagnose. Men en rekke ulike undersøkelser kan bidra til å skille ADHD fra lærevansker, adferdsvansker og stemningsforstyrrelser. Derfor er det viktig at legen vet, og er trenet i, hvordan diagnosen skal stilles. Blant annet er det helt avgjørende at legen innhenter informasjon både fra foreldre og fra lærere på skolen.

I de fleste tilfeller vil utredningen ha sitt utgangspunkt i en vurdering gjort av fastlege, annen behandlende lege eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det skal alltid foretas en medisinskfaglig vurdering. Når det gjelder barn og unge, vil det som oftest være ønskelig med både psykologiske og pedagogiske undersøkelser i forbindelse med skoleferdigheter. En nevropsykologisk undersøkelse kan i noen tilfeller være et godt supplement for å vurdere graden av kognitiv funksjonssvikt både for barn og voksne, spesielt når det gjelder oppmersomhet, utøvende funksjoner og hukommelse.

Diagnostikk av ADHD hos barn

Vurderingen av et barn med mistenkt ADHD begynner vanligvis med en fullstendig medisinsk sjekk, kartlegging av hvordan barnet gjør det på skolen og hvordan det oppfører seg hjemme. En rekke medisinske tilstander kan ligne på ADHD. For eksempel lærevansker, stemningsforstyrrelser, epilepsi, skader som følge av alkoholmisbruk hos mor under svangerskapet, syns- og hørselsproblem og ticslidelser og Tourettes syndrom - tilstander karakterisert ved ukontrollerbare kroppsbevegelser og vokale utbrudd.

Fordi ADHD symptomene ikke alltid er åpenbare når barnet er på legekontoret, kan legen eller andre som har ansvaret for utredningen, også benytte seg av spørreskjema for best mulig å kartlegge barnets problemer.

Helseundersøkelsen innebærer også å sjekke om det foreligger læringsvansker eller språkproblemer, depresjon, angst- og søvnforstyrrelser. Disse og andre samhørende tilstander finnes hos cirka en tredjedel av barna med ADHD.

Hvis mistanken om ADHD er sterk, vil allmennlegen henvise barnet til en psykolog eller psykiater for ytterligere utredning eller behandling.

Diagnosen ADHD stilles i spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av et vedvarende mønster med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet/impulsivitet som gir nedsatt fungering i flere situasjoner i hverdagen.

De fleste trenger ingen bildediagnostiske undersøkelser av hjernen. Selv om man har kunnet finne hjerneforandringer hos barn med ADHD, er ikke dette noen pålitelig måte å stille diagnosen ADHD på.

Det advares også mot å stille diagnosen ADHD i hovedsak på hvordan barnet reagerer på stimulerende medisin.