Virkning av alkohol

Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)¹

Alkoholens generelle virkninger gir blant andre følgende symptomer:

• Hever stemningsleiet og øker selvtilliten
  • Øker impulsivitet, risikovillighet og aggressivitet
• Sløver tankegangen
  • Reduserer oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og våkenhet
  • Hemmer minnet/hukommelsen
  • Nedsetter evnen til læring
  • Sløver den kritiske sansen
  • Gir endret tidsoppfatning
• Redusert kroppskontroll
  • Tregere og mer utydelig tale
  • Gir uklart syn
  • Forsinker reaksjonsevnen
  • Bevegelser får nedsatt nøyaktighet, hurtighet og balanse

Virkningene starter allerede vel lave alkoholkonsentrasjoner i blodet og tiltar ved øknende konsentrasjon. Det er store individuelle forskjeller. Som tommelfingerregel gjelder:

• Opp mot og omkring 0,5 promille:
  • Man føler seg lett påvirket.
• Mellom 0,5 og 1 promille:
  • Man blir mer kritikkløs og risikovillig
• Over 1 promille:
  • Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm
• Over 1,5 promille:
  • De fleste får problemer med hukommelsen
• Svært høy promille:
  • Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig
  • Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt andre rusmidler, beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen
  • De færreste overlever blodalkoholkonsentrasjoner over 5 promille

Hvor lenge rusen varer, hvilke forventninger en har til rusen og om en er vant til å drikke, vil påvirke reaksjonene. Hvis en rus varer lenger enn noen timer kan man utvikle toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy. I tillegg er det store variasjoner fra person til person. En og samme person kan også oppleve stor variasjon fra gang til gang, avhengig av andre fysiske og psykiske faktorer. Noen blir aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirkning.

"Bakrus" - symptomer etter høye inntak

Store alkoholinntak kan gi betydelige plager dagen etter. Hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og brekninger er typisk. Muligens har dette en viss sammenheng med uttørring. Hvis man drikker rikelig med alkoholfri væske under rusperioden og etterpå, synes det å ha gunstig virkning. Det eneste virkelig virksomme middel mot bakrusplager er å drikke mindre alkohol. 

Påvirker hormoner

Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:

• Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker
• Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke
• Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse
• Andre stresshormoner kan øke; dette kan forårsake uregelmessig hjerterytme
• Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette

Kan skade foster

Alkoholens negative konsekvenser på fosteret er godt dokumentert, blant annet øker risikoen for misdannelser, hemmet vekst og skader i nervesystemet

Det finnes ingen sikker nedre grense der vi vet at alkohol ikke påvirker barnet. Du bør ikke drikke noe alkohol når du er gravid, og du bør tenke over dine alkoholvaner når du prøver å bli gravid.

Risikoen for skader øker jo mer og jo oftere moren drikker alkohol gjennom graviditeten. Alkoholskader påført fosteret kan forårsake alt fra konsentrasjonsproblemer og lærevansker til hjerneskader, alvorlige utviklingshemminger og misdannelser senere i livet.

Virkning av gjentatte alkoholinntak

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt to til tre alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer 33 cl øl, 1 glass vin eller 1 drink). Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker. Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Slutter man å drikke vil både toleranseutvikling og ev. abstinensplager forsvinne etter noen uker. Ved meget langvarig for høy bruk av alkohol kan man derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Avhengighet

Alle synes å kunne utvikle avhengighet, men noen er mer disponert enn andre. Genetiske faktorer kan spille inn, individuell sårbarhet og livssituasjon kan spille en stor rolle. Ved utvikling av avhengighet vil stadig mer av livet dreie seg om alkohol. En føler stadig trang til nye alkoholinntak og bruke mye tid på å skaffe seg alkohol. Det vil være vanskelig å komme til hektene igjen etter drikking. En bevisst holdning til eget alkoholforbruk anbefales for å unngå avhengighetsutvikling.

Sikre grenser?

Det finnes ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk med tanke på fosterskade hos gravide, og heller ikke når det gjelder utvikling av avhengighet hos disponerte personer. Risikoen for skader på organer i kroppen hos den som drikker øker tydelig allerede ved tre alkoholenheter daglig.