Alkoholavhengighet

Hva er alkoholavhengighet?

Med alkoholavhengighet menes at man fortsetter å drikke mye alkohol selv om det har negative konsekvenser for helse, relasjoner og sosial fungering.

Personer med alkoholavhengighet har ofte et sterkt sug etter alkohol og vansker med å begrense hvor mye de drikker. Ofte utvikles også toleranse, slik at det trengs større mengder alkohol for å oppnå samme effekt som tidligere. Abstinensplager, som uro, skjelvinger og ubehag når man reduserer eller slutter å drikke, kan også forekomme.

For mange får alkoholen en stadig mer sentral plass i livet på bekostning av ting som tidligere var viktige, som familie, venner, arbeid eller fritidsinteresser. Selv om personen kan være klar over at alkoholen skaper problemer, kan det være vanskelig å redusere forbruket eller slutte å drikke.

Begrepet "skadelig bruk" brukes når alkohol brukes slik at det gir helseskade. Skadelig bruk er i hovedsak knyttet til fysisk og psykisk helseskade forårsaket av alkoholbruk, enten akutt eller over en periode. Skadelig bruk kan gi helseskader uten at det behøver å foreligge et avhengighetssyndrom. Ord som «misbruk» eller «alkoholmisbruker» brukes ikke lengre, fordi det anses som stigmatiserende.

Alkoholbrukslidelser er de hyppigste rusbrukslidelsene. Tall for forekomst er usikre, men et anslag basert på middeltall vil gi en forekomst på 5-8 prosent av den voksne befolkningen eller 175-350 000 mennesker.

Årsaker til alkoholavhengighet

Alle kan utvikle alkoholavhengighet, men noen er mer utsatt enn andre. Alkoholavhengighet skyldes en kombinasjon av genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Kontinuerlig drikking over lang tid kan føre til endringer i hjernens motivasjons- og belønningssystem hos alle. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye eller hvor ofte man må drikke for å utvikle alkoholavhengighet. 

Det er ikke uvanlig at alkoholproblemer utvikler seg i forbindelse med belastende livshendelser, som for eksempel et samlivsbrudd eller tap av en nærstående. Personer som arbeider i miljøer med høy tilgjengelighet på alkohol, kan ha økt risiko for å utvikle alkoholavhengighet. Også oppvekst i en familie med høyt alkohol- eller rusmiddelbruk er forbundet med økt risiko.

Kjennetegn på alkoholavhengighet

For å få diagnosen alkoholavhengighet må minst tre av disse kriteriene ha vært til stede samtidig i løpet av de siste 12 månedene:

• Sterk trang eller tvangspreget lyst til å drikke alkohol («sug»)
• Vansker med å kontrollere eller begrense alkoholinntaket 
• Det kreves stadig større mengder alkohol for å oppnå samme effekt som tidligere (toleranse)
• Skjelvinger, svetting eller uro når alkoholinntaket reduseres eller opphører (abstinens)
• En følelse av økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, og bruker mer tid til å drikke alkohol eller komme seg etter alkoholinntak
• Man fortsetter å drikke til tross for at man vet at alkoholen fører til fysiske eller psykiske problemer

Generelt henger disse kriteriene sammen to og to, ved at de første går på graden av kontroll og trang, de to neste går på de fysiologiske tilvenningene, de to siste går på konsekvenser av bruken.

Alkoholavhengighet utvikles gradvis over tid, og det kan ta år før man oppfyller kriteriene for en avhengighet. De fleste som har et for høyt forbruk av alkohol, selv om det ikke nødvendig når opp til diagnosene skadelig bruk eller alkoholavhengighet, vil ha nytte av å vurdere sin bruk av alkohol. Det gjelder ikke minst å få kunnskap om mulige negative helsekonsekvenser.

Se også AUDIT, et spørreskjema som kan hjelpe til å avdekke om det foreligger problematisk alkoholbruk.

Diagnostikk

Diagnosen baserer seg på sykehistorien og eventuelle kliniske tegn. Helsepersonell vil blant annet forsøke å få en oversikt over størrelse og varighet av inntaket, sosial funksjon og arbeidssituasjon. I tillegg om det foreligger tegn til alkoholrelaterte sykdommer som for eksempel høyt blodtrykk, leverskade, psykisk sykdom og skader på nervesystemet.

Flere sjekklister (screening tester) blir rutinemessig brukt av mange helsepersonell for å identifisere personer som har et problematisk alkoholforbruk. Vanlig brukte tester er CAGE og AUDIT.

Blodprøver kan være aktuelle tilleggsundersøkelser. I noen tilfeller er også en ultralydundersøkelse av leveren aktuelt.

Hva kan langvarig høyt alkoholforbruk føre til?

Alkoholen vil fordele seg i alle kroppens organer og har i større og mindre grad skadelig virkning på alle disse. Over tid vil personer med svært høyt forbruk kunne utvikle bla. ernæringssvikt, kognitiv svikt, hormonforstyrrelser, alkoholisk leversykdom, betennelse i bukspyttkjertelen, nerveskader (nevropati), høyt blodtrykk, hjerteflimmer og hjerneslag. Enkelte former for kreft kan være alkoholrelatert. Likeledes søvnforstyrrelser, depresjon og angst. I tillegg kan de skadelige effektene av alkoholrus også påvirke omgivelsene negativt, som for eksempel familie og arbeidsplass. Personer som drikker mye og ofte, vil også være mer utsatt for ulykker og skader.​

Leveren vil først reagere på alkoholen ved å vokse, en får såkalt "fettlever". Til tross for sin økte størrelse, er ikke leveren mer effektiv i sin funksjon. Fortsetter overforbruket, vil så leveren skrumpe sammen og fungerer stadig dårligere. Dette kalles skrumplever - levercirrhose og er på sikt en potensielt dødelig tilstand. 

Delirium tremens er en tilstand som kan oppstå hos de med et langvarlig skadelig forbruk av alkohol, og den kjennetegnes av syns- og hørselsbedrag. Den oppstår som regel i abstinensfaser, 6-8 timer etter at drikkingen er avsluttet.

Dødelig dose for personer med alkoholavhengighet er ofte lavere enn for andre, dette skyldes at personen ofte er kroppslig svekket som følge av sin alkoholbruk (organskade). Personen kan likevel forbrenne alkohol raskere enn personer med et normalt forbruk. 

Behandling

De fleste vil begynne samtaler og vurdering i førstelinjetjenesten, oftest hos fastlege. Tidlig behandling gir bedre resultat, dette gir færre helsemessige og sosiale tap. 

Et godt sosialt støtteapparat kan være til stor hjelp, men støttegrupper som AA er også viktige. Ofte vil alkoholavhengigheten foreligge sammen med andre psykiske lidelser og da er det essensielt at behandling av dette skjer samtidig.

En grunnstein i behandlingen er å hjelpe personen til erkjennelse av problemet. Behandlingssamtalene vil vanligvis være sentrert rundt å styrke personens egen motivasjon for, og forpliktelse til, endring. Behandlingsmålene utformes og konkretiseres i samarbeid mellom pasient og behandler. For noen er en normalisering av alkoholforbruket en mulighet, men totalavhold er ofte nødvendig. 

Dersom det ennå ikke har utviklet seg til å bli alvorlig avhengighet, kan det hende at behandlingen kan foregå hos fastlegen, i kommunale behandlingstilbud eller poliklinisk i spesialisthelsetjenesten. For noen med mer omfattende avhengighet er det nødvendig med avrusning og abstinensbehandling før man kan gå videre med andre typer behandling. Behandling i institusjon kan være aktuelt, etterfulgt av heldøgns- eller poliklinisk behandling. 

Førerkort

Alkoholavhengighet, langvarig høyt alkoholinntak eller skadelig alkoholbruk kan påvirke om helsekravene til førerkort er oppfylt. Dette betyr ikke at man automatisk mister førerkortet om man oppsøker hjelp for et alkoholproblem, men at situasjonen må vurderes individuelt i henhold til gjeldende regelverk. Dersom alkoholbruken medfører økt trafikksikkerhetsrisiko er helsekravene ikke oppfylt. Ved behov kan det være aktuelt med en periode med dokumentert avholdenhet og oppfølging før helsekravene igjen anses oppfylt.

Barn og familie

Å være pårørende til en person med et alkoholproblem kan være vanskelig. Råd til deg som er partner til en person med alkoholproblemer finner du her (inkludert lenker til aktuelle tilbud). Dersom en person med et alkoholproblem har barn, skal dette alltid tas opp av behandlerne. Barn skal ikke lide på grunn av foreldres alkoholvaner. Familievernkontoret , Blå Kors Kompasset  eller barnevernet  kan hjelpe med å tilrettelegge samtaler til barnas alder og behov. De kan også tilby hjelp til barn og familier som trenger det. Se også Alkoholavhengighet - hvordan kan det ramme barna?

Forløp

Alkoholavhengighet utvikles gradvis over tid, og det kan ta år før man oppfyller kriteriene for en avhengighet.

• Over tid kommer minst 40–60 % av personer med alkoholavhengighet seg ut av avhengigheten, ofte uten annen hjelp enn at de «bestemmer seg» for å endre på ting
• 10–20 % vil oppnå betydelig bedring, men bærer likevel med seg en sårbarhet som man må ta hensyn til
• 20–30 % vil ha et kronisk forløp med mange tilbakefall og betydelige negative livskonsekvenser

Hvor kan man få hjelp?

Hvis du tror at alkoholbruken din har blitt et problem, kan du kontakte fastlegen eller kommunens psykisk helse- og rustjeneste. Der kan du få kartlagt situasjonen din og starte behandling, eller bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten hvis det er nødvendig. Synes du det er vanskelig å ta kontakt selv, kan andre tjenester du allerede er i kontakt med, som helsestasjon, hjemmetjenesten eller NAV, hjelpe deg med dette.

eBehandling alkohol er et relativt nytt tilbud for deg som ønsker å endre alkoholvanene dine, om du ønsker å slutte helt eller om du ønsker å redusere. Du kan lese mer om dette her.  Dette tilbudet passer imidlertid ikke så godt for personer med alvorlig alkoholavhengighet.

Se også lenker under "Vil du vite mer?".