Når bør man diskutere sitt alkoholforbruk?

Hvilke kjennetegn har alkoholavhengighet?

Dersom du prioriterer anskaffelse og inntak høyere enn aktiviteter du tidligere prioriterte, om trangen til å innta alkohol oppleves som sterk og om forbruket av alkohol øker bør det søkes hjelp.

Det er vondt å innse at man har mistet kontrollen, og det kan være vanskelig å ta dette opp - selv med venner og kjente. Det å ta opp problemet viser en stor styrke, det er alt for lett å lure seg selv til å tro at man ikke har et problem.

Hjelp fra lege, annet helsepersonell eller hjelpetelefon kan være et godt alternativ. De kan gi deg en pekepinn om hvordan du best kan angripe problemet, motivere deg og hjelpe til å finne veien ut av avhengigheten. De har også kunnskap om hvilke behandlingstibud og ressurser som kan være til hjelp. Fastlegen kan være en god plass å starte.

Etter påtrykk fra andre

Den store utfordringen er imidlertid at fornektelse spiller en vesentlig rolle ved all avhengighetet, også alkohol. "Alkohol er ikke noe problem!", sier vedkommende. Følgelig er det ikke ofte at en person med høyt alkoholforbruk eller alkoholavhengighet søker profesjonell hjelp av seg selv.

Ofte er det et familiemedlem eller en arbeidsgiver som overbeviser eller tvinger de som har en problematisk atferd knyttet til alkohol til å søke medisinsk hjelp. Det hender også at det er behandler som fremmer problemstillingen, da er spørsmålene ofte som følge av sykdom eller hendelser som gir mistanke om problematisk atferd knyttet til alkoholen.

Uansett om man kommer av egen vilje, etter påtrykk fra familie, arbeidsgiver eller om lege tar opp temaet, så er sjansen stor for at en samtale om alkohol kan lede til noe godt. Det finnes ulike typer hjelp og behandling, avhengig av alvorlighetsgraden av problemet. Viktige elementer i behandlingen av alkoholavhengighet er å hjelpe personen til erkjennelse av problemet og styrke motivasjonen for, og forpliktelse til, endring. 

Medisinske problemer knyttet til høyt alkoholinntak

En rekke alkoholrelaterte tilstander gjør det nødvendig med akuttinnleggelser på sykehus.

Skader

Alkohol er en medvirkende faktor ved et betydelig antall kjøreulykker, drukninger, branner og voldshendelser. I slike tilfeller trengs øyeblikkelig hjelp. Ofte er den berusede personen i en slik tilstand at vedkommende ikke kan bedømme alvorlighetsgraden av skaden. En beruset person kan f.eks. overse en skade som på sikt kan få alvorlige konsekvenser.

Alkoholabstinens

Dersom et for høyt alkoholforbruk har vart over tid kan det føre til bortfallssymptomer (abstinens) om man brått kutter ut drikkingen. Abstinenssymptomer oppstår fra noen timer til 3 dager etter sist alkoholinntak og kan vare opp til 5–7 dager. Alkoholabstinens kan ha ulik alvorlighetsgrad, fra mild til komplisert. 

1. Mild: uro, angst, nedstemthet, søvnløshet
2. Moderat: Etter et døgn; økende psykiske symptomer og adrenerg aktivitet: skjelving, svette, hodepine, kvalme, høy puls, høyt blodtrykk, hyperventilering
3. Alvorlig: Betydelig uro, forbigående hallusinasjoner eller illusjoner. Uttalt autonom hyperaktivitet med kraftig skjelving, kvalme og oppkast. Allmenntilstanden er tydelig svekket
4. Komplisert: Innbefatter delirium tremens (se under) eller komplikasjoner som generelle kramper, for høy kroppstemperatur, eller svært høy puls og høyt blodtrykk

Delirium tremens. Dette er det alvorligste stadiet av alkoholabstinens. Ca. 5 prosent av personer med alkoholavhengighet kan oppleve delirium ved stans i drikkingen. Tilstanden opptrer 48-72 timer etter at drikkingen stoppet. Kjennetegnet på denne tilstanden er uttalt forvirring (delirium). Det kan starte med irritabilitet, rastløshet, søvnforstyrrelser, mareritt og angst. Tilfeldige illusjoner og hallusinasjoner forekommer, og blir etter hvert mer varige og får skremmende, angstprovoserende karakter.

Alkoholisk ketoacidose

Dette er en annen akuttmedisinsk tilstand som krever snarlig behandling. Tilstanden oppstår gjerne noen dager etter at personen har stanset å drikke alkohol. Ofte er det slik at vedkommende heller ikke har tatt til seg væske og mat på flere dager - oftest som følge av sterke magesmerter på grunn av akutt betennelse i bukspyttkjertelen. Alkoholisk ketoacidose og alkoholabstinens opptrer ofte samtidig. Alkoholisk ketoacidose er karakterisert ved kvalme, brekninger, magesmerter, uttørring og acetonliknende lukt av pusten. Dette skyldes at karbohydrat- og vannreserver er tømte. Av den grunn begynner kroppen å forbrenne fett og protein slik at det dannes såkalte ketonlegemer. Dette er syrer som hoper seg opp i blodet og senker blodets surhetsgrad (pH) - det oppstår acidose (surt blod). Dette gjør at vedkommende føler seg enda sykere, hen får enda mindre lyst på mat eller drikke, og det vil forsterke sykdomsbildet ytterligere.

Andre psykiske lidelser

Ofte vil alkoholavhengigheten foreligge sammen med andre psykiske lidelser som sosiale fobier, manisk depresjon, personlighetsforstyrrelser eller psykoser. Det er essensielt at slike psykiske lidelser også behandles.

Psykiske lidelser, ofte kombinert med nedsatt evne til å fatte fornuftige beslutninger mens de er beruset, kan føre til selvmord, selvmordsforsøk eller fakter som kan tyde på at vedkommende vil ta livet sitt. En person som har forsøkt å begå selvmord, eller som oppfattes å være i overhengende fare for å ta livet sitt, bør raskt komme under medisinsk behandling.

Du kan lese mer om helsemessige konsekvenser av langvarig høyt alkoholinntak her.

Hvor kan man få hjelp?

Hvis du tror at alkoholbruken din har blitt et problem, kan du kontakte fastlegen eller kommunens psykisk helse- og rustjeneste. Der kan du få kartlagt situasjonen din og starte behandling, eller bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten hvis det er nødvendig. Synes du det er vanskelig å ta kontakt selv, kan andre tjenester du allerede er i kontakt med, som helsestasjon, hjemmetjenesten eller NAV, hjelpe deg med dette.

eBehandling alkohol er et relativt nytt tilbud for deg som ønsker å endre alkoholvanene dine, om du ønsker å slutte helt eller om du ønsker å redusere. Du kan lese mer om dette her.  Dette tilbudet passer imidlertid ikke så godt for personer med alvorlig alkoholavhengighet. I en akuttsituasjon ringer man 113. 

Se også lenker under "Vil du vite mer?".