Føtalt alkoholsyndrom

Hva er føtalt alkoholsyndrom?

Føtalt alkoholsyndrom (FAS) er en medfødt tilstand som skyldes mors inntak av alkohol under svangerskapet. FAS er betegnelsen på den alvorligste alkoholrelaterte tilstanden hvor fosteret har forandret utseende, er veksthemmet og har påvisbar hjerneskade. Men alkoholen kan også ha en rekke skadelige effekter på fosteret hvor skaden ikke er like tydelig, det kan vise seg ved senere lærevansker, hyperaktivitet o.l. Slike forandringer kalles FASD (Fetal alcohol spectrum disorders) - spekteret av føtale alkoholskader. FASD forekommer langt hyppigere enn FAS.

Alkohol passerer lett over fra mors til fosterets blod, slik at det lille barnet får minst like høy promille som moren. Tidlig i fosterlivet lages anleggene for organene i kroppen og i månedene fram mot fødselen modnes disse organene slik at barnet etter ca 9 måneder er klart til å bli født. Alkohol har en rekke skadelige effekter som kan hindre eller forstyrre den viktige modningen av fosteret i alle faser av fosterlivet. Resultatet av dette kan bli en lang rekke av ulike skader.

Alkohol er skadelig både i svangerskapets første fase når organene dannes, og under de indre organers modning utover i svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense der man vet at alkohol ikke påvirker fosteret. Anbefalingene er derfor at man er helt avholdende fra alkohol under hele svangerskapet. Generelt gjelder at enhver reduksjon av den gravides alkoholkonsum synes å redusere risikoen for fosterskade.

Alkohol er den vanligste årsaken til skader på fosteret forårsaket av et tilført stoff. Vi regner at 1 av 2000 fødte barn har FAS.

Symptomer

Symptomene kan være svært varierende. I spedbarnsalderen kan barnet være dårlig til å ta til seg næring, det er veksthemning, barnet er irritabelt og er forsinket i utviklingen, f.eks. motoriske milepæler, forsinket tale og språkutvikling. De fleste opplever problemer knyttet til hjernen og nervesystemet.

Så godt som alle organer i kroppen kan bli skadet. Mange har et karakteristisk utseende i ansiktet. I tillegg til hjernen kan det foreligge misdannelser i øyne, ører, hjerte, mage-tarmsystem, nyrer, urinveier, muskler og skjelett vanlig.

De mest karakteristiske funn er tynn overleppe, smal horisontal øyespalte og manglende nesefure på overleppen.

Eldre barn har hovedsakelig problemer med lærevansker, sen utvikling, tale- og språkproblemer. Fra disse er det en glidende overgang mot de barna som har betydelige kognitive utfall.

I ungdomsårene er det økt forekomst av rusmisbruk, dårlige skoleprestasjoner, dårlige sosiale ferdigheter og kriminalitet.

Diagnosen

Jordmor eller lege kan få mistanke om tilstanden allerede på nyfødt- eller barselavdelingen, men en studie viste at kun 7 prosent av barna ble diagnostisert ved fødselen, og ved 5 års alder hadde 63 prosent fått diagnosen.

Noen ganger er det helsesøster som reagerer. Det hender også at foreldrene får mistanke om at noe er galt, basert på forsinket utvikling eller symptomer fra sentralnervesystemet. Barnet viser ofte redusert interesse for sine omgivelser, og barnet når ikke milepælene som forventet.

Behandling

Det finnes ingen behandling som helbreder tilstanden, og den vedvarer livet ut på lik linje med andre former for psykisk utviklingshemning. Tidlig stimulering kan hjelpe barnet til å utnytte sine ressurser på en best mulig måte. Godt resultat krever innsats fra foreldre og flere yrkesgrupper som pedagoger, PPT-personale (PPT = Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), sosionom, fysioterapeut og helsesøster/lege. Det kan være hensiktsmessig å opprette ansvarsgruppe bestående av de til enhver tid mest sentrale terapeuter og habiliteringspersonale, for å beholde oversikt over og koordinere den samlede innsatsen. Et nært samarbeid med foreldrene er avgjørende for et vellykket habiliteringsarbeid.

Behandlingen er krevende for barna og familien. Stimulering og trening, både fysisk og psykisk, er hjørnesteinene. Medikamenter benyttes bare dersom det er tilleggsproblemer.

Det er ikke holdepunkter for at bestemte dietter er til nytte. Normalt sunt kosthold og fysisk aktivitet anbefales. Integrering i vanlig barnehage og skole er gunstig for den kognitive utvikling, forutsatt at det sikres nødvendige ekstra opplæringsressurser. Spesialtilpasset undervisning kan skje i samarbeid med PPT. Aktuelle tilbud bør blant annet være ekstra pedagogtimer og personlig assistent.

Økonomisk støtte

Personer som har/får diagnosen psykisk utviklingshemming, vil ofte ha krav på grunn- og hjelpestønad, senere uførepensjon. Legen kan være behjelpelig med ytterligere informasjon om hvordan man går fram for å få den støtten man har krav på.