Paranoid psykose: Behandling

Behandlingen er utfordrende, og det finnes lite forskning å støtte seg på for legene. Å etablere en allianse med pasienten er meget vanskelig fordi pasienten benekter å ha et problem, samtidig som en stabil og fortrolig behandler-pasient-relasjon er avgjørende for resultatet. Dersom behandleren klarer å unngå direkte konfrontasjon om pasientens vrangforestillinger, så øker muligheten for samarbeid med pasienten om behandlingen og et vellykket resultat.

Behandlingen må tilpasses pasientens individuelle behov. Tradisjonelt anbefales psykoterapi, men dokumentasjon av behandlingseffekt er sparsom. Informasjon om tilstanden må gis til familien slik at de skjønner at det dreier seg om en sykdom.

Såkalte kognitive terapeutiske teknikker kan være aktuelle og hjelper noen. Behandlingen kan blant annet bestå i å forsøke å få pasienten til å se alternative forklaringer til sin ensporete tenkning. Slik terapi er imidlertid omdiskutert, og noen vil si skal ikke gis (kontraindisert).

Medikamenter av typen antipsykotika, for eksempel haloperidol, antas å kunne minske pasientens lidelse og spenning, men slike preparater har ofte beskjeden effekt på selve vrangforestillingene. En oversiktsartikkel konkluderer med at flere typer antipsykotika kan hjelpe ved paranoid psykose.