Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Schizofreni, oversikt

Depresjon, en oversikt

Bipolare lidelser

Organiske psykiske lidelser

Personlighetsforstyrrelser

Antipsykotika

TIPS - Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser.

Vil du vite mer

Paranoid psykose

Andre psykoser

NHI.no

En psykose er en alvorlig psykisk lidelse karakterisert ved vrangforestillinger, det vil si den syke opplever verden annerledes enn det friske personer gjør. En paranoid psykose, paranoia, er karakterisert ved gradvis utvikling av "troverdige" vrangforestillinger, ofte hos personer som har en paranoid personlighetstype. Det skal ikke foreligge tegn på annen psykisk lidelse som 

psykisk lidelse sekundært til kroppslig sykdom

Paranoia defineres som feilaktige oppfatninger basert på gale slutninger om den ytre virkelighet, og som består hos den syke på tross av bevis på det motsatte. Disse oppfatningene deles vanligvis ikke av andre i personens familie og nærmiljø. Troverdige vrangforestillinger må ses opp i mot bisarre, helt usannsynlige vrangforestillinger slik de ofte foreligger ved schizofreni. En 

 er vedvarende karaktertrekk hos en person i form av mistenksomhet, mistillit, tolker handlinger fiendtlig eller foraktfullt, er følsom for krenkelser. Hos noen med paranoid personlighetstype kan denne tilstanden med tiden altså gå over i en alvorlig psykisk lidelse, en paranoid psykose.

Pasienter med paranoia søker sjelden legehjelp for psykiske problemer, for de innser ikke at det er noe galt med dem. De kan imidlertid søke lege for kroppslige plager som legen oppfatter som påfallende og urealistiske. Politi og advokater kan også støte på slike personer fordi de føler seg forfulgte eller mener seg utsatt for urett.

Det finnes få forskningsdata om paranoia, og det meste av kunnskapen baserer seg på ukontrollerte studier og kasuistiske meddelelser

Hva er paranoid psykose?

Tilstanden er sjelden og antall nye tilfeller angis til en til tre per 100.000 innbyggere per år. Antall tilfeller i befolkningen på et gitt tidspunkt er i følge amerikanske tall cirka 0,03 prosent. Siden personer med paranoide lidelser sjelden søker hjelp, kan forekomsten være høyere.

Tilstanden ses hyppigst hos middelaldrende og eldre personer. Paranoia synes å forekomme litt hyppigere blant kvinner.

Forekomst

Paranoide psykoser er overraskende lite beskrevet i nyere medisinsk litteratur. Avgrensningen av paranoide psykiske lidelser i forhold til andre typer psykoser har tradisjonelt vært vag. Det er tidligere diskutert mulig sammenheng med schizofreni, og det er antydet et spektrum av tilstander som strekker seg fra den paranoide personlighetstype over paranoia til paranoid schizofreni som kan skilles fra øvrige schizofreniformer. Stort sett støtter litteraturen det synspunkt at paranoia utgjør en selvstendig sykdomskategori.

Årsaken til paranoid psykose er fortsatt uavklart, men både arv og miljø spiller en viktig rolle. Paranoide pasienters oppvekstfamilier kjennetegnes ofte ved mistro, stivbente regler, fornuftsstridige holdningsmønstre, fryktsomhet, uforløste frustrasjoner og forventninger om fiendtlighet fra omverdenen, hvilket er tolket som en arvelig komponent.

Eldre personer og visse minoritetsgrupper synes å være særlig disponert for utvikling av paranoide psykoser.

Årsak

Vrangforestillingene som ses ved paranoia, er ukorrekte påstander om vår felles omverden og ikke bisarre vrangforestillinger slik de forekommer ved schizofreni. Den paranoide mangler innsikt og forstår ikke at noe er galt. Ofte er det familiemedlemmer, politi, arbeidskolleger, andre leger enn psykiatere som først mistenker problemet og som søker psykiatrisk bistand. Vrangforestillingene er som regel påfallende avgrenset og logisk samhørende - pasienten er alvorlig sinnslidende kun innenfor et avgrenset felt. I noen tilfeller omhandler paranoiaen kun ett unormalt fenomen.

Ikke-bisarre vrangforestillinger er vrangforestillinger om situasjoner som kan forekomme i det virkelige liv, som det å bli forfulgt, å være utsatt for et komplott, å være elsket, å ha en infeksjon, å bli forrådt av sin ektefelle. Mange av disse pasientene har i mange år før de blir psykotiske, hatt klare paranoide karaktertrekk - de er nærtakende, selvhenførende, mistenksomme. Typisk for den paranoide psykosen er at den er avgrenset, og i mange tilfeller er det bare én vrangforestilling.

En egentlig paranoid psykose foreligger derfor først når pasienten har utviklet klare vrangforestillinger. Personens fortolkninger og mistydninger blir så gjennomgripende, og pasientens overbevisning om påstandens sannhetsverdi så absolutt, at det er uomtvistelig tale om en sykelig forstyrret realitetsvurdering som ikke lar seg korrigere. Paranoiaen synes å utvikle seg snikende, ofte som en nærmest selvfølgelig utløper av den paranoide personlighetstypen som personen har. Etter hvert vil mer og mer av personens intellekt bli oppslukt av det "forrykte", og overgangen blir derfor snarere av kvantitativ enn kvalitativ art. Å avgjøre når de paranoide personlighetskarakteristika oppnår en slik intensitet at det foreligger en tilstand med klare vrangforestillinger - alvorlig sinnslidelse, er derfor vanskelig.

Den paranoide personen fremstår som gardert, retthaversk, påholdende og med en selvhøytidelig, bedrevitende holdning. Vedkommende fører ofte en aktiv tilværelse og er opptatt av å markere seg. Så lenge vedkommende ikke konfronteres med sine vrangforestillinger, kan han eller hun ivareta krevende og velkvalifiserte arbeidsfunksjoner med nidkjærhet. I noen tilfeller utviser pasienten en nærmest fanatisk dyrkelse av sine storslåtte prosjekter og banebrytende idéer. Sosialt tenderer den paranoide mot isolasjon, både på arbeidsplassen og i det private liv. Jobbmessige eller sosiale problemer er ofte forårsaket av den paranoide atferden, især i form av mistro og vaktsomhet overfor tegn på krenkelse.

Paranoiaen kan noen ganger for alvor bryte ut etter en traumatisk hendelse, der personen vitterlig har lidt urett. Den paranoides vedholdende opptatthet av den utløsende faktor demonstrerer at det er en paranoid psykose og ikke en reaktiv psykose. Alt som kan støtte de forutfattede idéer, trekkes frem av pasienten som beviser, mens indisier som trekker i motsatt retning, ignoreres.

Det beskrives ulike undertyper av paranoid psykose:

Det sentrale tema er at en annen person, ofte av høyere status, er forelsket i pasienten. Pasienten kan forsøke å kontakte personen som vrangforestillingen er knyttet til, gjennom å ringe, sende brev og gaver, eller besøke vedkommende.

Pasienten tror at han eller hun har et stort og uoppdaget talent, har gjort viktige oppdagelser, har et spesielt forhold til en prominent person, eller har spesiell religiøs innsikt.

Hovedinnholdet i vrangforestillingen er at pasientens ektefelle eller kjæreste er utro. Tilstanden kan noen ganger føre til heftige anklager og noen ganger fysiske angrep.

Pasienten tror at han eller hun blir forfulgt og skal skades. Beskrivelsen kan virke troverdig og umiddelbart fatter man kanskje ikke at personen er forvirret.

Vrangforestillingen er knyttet til kroppsfunksjoner og sensasjoner; f.eks. at en er infestert med insekter eller parasitter, at det lukter av vedkommende, at deler av kroppen ikke fungerer, at deler av kroppen er misdannet eller stygg. Pasienten er overbevist om at noe er galt og vil ikke som hypokonderen innse at frykten for en sykdom er grunnløs.

Det kan foreligge flere typer vrangforestillinger samtidig.

Eksempelvis Capgras syndrom, hvor personen er overbevist om at en annen har forkledd seg som et nært familiemedlem. Eller Cotards syndrom hvor personen er overbevist om å være død

Begge er sjeldne og viser seg oftest å være tegn på schizofreni, organisk lidelse eller svær depresjon

Undertyper

Behandlingen er utfordrende, og det finnes lite forskning å støtte seg på for legene. Å etablere en allianse med pasienten er meget vanskelig fordi pasienten benekter å ha et problem, samtidig som en stabil og fortrolig behandler-pasient-relasjon er avgjørende for resultatet. Dersom behandleren klarer å unngå direkte konfrontasjon om pasientens vrangforestillinger, så øker muligheten for samarbeid med pasienten om behandlingen og et vellykket resultat.

Behandlingen må tilpasses pasientens individuelle behov. Tradisjonelt anbefales psykoterapi, men dokumentasjon av behandlingseffekt er sparsom. Informasjon om tilstanden må gis til familien slik at de skjønner at det dreier seg om en sykdom.

Såkalte kognitive terapeutiske teknikker kan være aktuelle og hjelper noen. Behandlingen kan blant annet bestå i å forsøke å få pasienten til å se alternative forklaringer til sin ensporete tenkning. Slik terapi er imidlertid omdiskutert, og noen vil si skal ikke gis (kontraindisert).

, for eksempel haloperidol, antas å kunne minske pasientens lidelse og spenning, men slike preparater har ofte beskjeden effekt på selve vrangforestillingene. En oversiktsartikkel konkluderer med at flere typer antipsykotika kan hjelpe ved paranoid psykose.

Behandling

Forløpet av psykosen er av vekslende intensitet, men sykdommen er som regel kronisk. Vrangforestillingene vil så godt som alltid dreie seg om det ene eller de få tema som utgjør problemet, der pasienten opplever seg selv eller en nær bekjent som utsatt for forfølgelse.

Det finnes få studier av prognosen ved paranoid psykose. Et norsk materiale viste at av 26 pasienter med paranoia, hadde 13 uendret paranoia etter 14 år, mens åtte hadde fått schizofreni. 

Prognosen ved paranoia er muligens bedre enn tidligere antatt. En litteraturgjennomgang viste at et klart flertall av pasientene ble helt eller delvis bra på antipsykotika.

Prognose

Paranoia

Birkeland SF. Paranoia. Ugeskr Læger 2007; 169: 3566-70. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Schizophr Bull[ta]+AND+40[vol]+AND+244[page]

Opjordsmoen S. Delusional disorder as a partial psychosis. Schizophr Bull. 2014;40(2):244-247. 

--&gt; https://www.med.uio.no/helsam/forskning/prosjekter/parorendesamarbeid-ved-alvorlige-psykiske-probleme/utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykose.pdf

Helsedirektoratet. Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. 2013 - nå avpublisert. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/292991-overview

Bourgeois JA. Delusional disorder. Medscape, last updated Jun 07, 2022. 

American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fifth Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association; 2013. 

Perala J, Suvisaari J, Saarni SI, et al. Lifetime prevalence of psychotic and bipolar I disorders in a general population. Arch Gen Psychiatry 2007; 64: 19. 

Kelly BD. Erotomania: epidemiology and management. CNS Drugs 2005; 19: 657-69. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Psychiatry Res [ta]+AND+210[vol]+AND+1245[page]

Poletti M, Sambataro F. The development of delusion revisited: a transdiagnostic framework. Psychiatry Res 2013; 210:1245. 

Abdel-Hamid M, Brüne M. Neuropsychological aspects of delusional disorder. Curr Psychiatry Rep. 2008 Jun. 10(3):229-34. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18082379[uid]

de Portugal E, González N, Haro JM, et al. A descriptive case-register study of delusional disorder. Eur Psychiatry 2008; 23:125. PMID: 18082379. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3932094/

Opjordsmoen S. Delusional disorder as a partial psychosis. Schizophr Bull. 2014 Mar; 40(2): 244–247. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Delusional disorder

Manschreck T. Delusional disorder. UpToDate, last updated Oct 12, 2020. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD009785

Skelton M, Khokhar WA, Thacker SP. Treatments for delusional disorder. Cochrane Database Syst Rev 2015; 5:CD009785. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje: Psykoselidelser – legemiddelbehandling. Siste faglige endring: 13. januar 2025. Nettsiden besøkt 27.08.25. 

Manschreck TC, Khan NL. Recent advances in the treatment of delusional disorder. Can J Psychiatry 2006; 51: 114-9. 

Ray WA, Chung CP, Murray KT, Hall K, Stein CM. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. 

Turkington D, Kington D, Weiden P. Cognitive-behaviour therapy for schizophrenia: a review. Curr Opin Psychiatry 2005; 18: 159-63. 

Fochtmann LJ. Treatment of other psychotic disorders. Kaplan & Sadock's Comprehensive Textbook of Psychiatry. 8th ed. 2005: 1545-50. 

--&gt; https://www.wolterskluwer.com/en/know/synopsis-of-psychiatry

Boland R, Verduin ML, Ruiz P. Delusional disorder. Kaplan & Sadock’s Synopsis of Psychiatry. 12th ed. 2021: 1117-22. 

Paranoid psykose: Forekomst

Vil du vite mer