Familiær middelhavsfeber

Hva er familiær middelhavsfeber?

Familiær middelhavsfeber, FMF, er en arvelig sykdom (vanligvis autosomal recessiv) som forekommer blant etniske grupper i Midtøsten og de østlige deler av Middelhavet. Sykdommen forekommer hyppigst blant personer av askenasiske jødisk, armensk, tyrkisk og arabisk opprinnelse. Tilstanden er også hyppigere blant personer med gresk og italiensk opprinnelse sammenliknet med andre etniske grupper.

Sykdommen er karakterisert ved gjentatte og selvbegrensede anfall med feber og betennelser i kroppens store bindevevshinner - i buken (peritoneum), i brystet (pleura) og i leddhinnene (synovia). Noen får rosen-liknende rødt utslett i forbindelse med anfallene. Anfallene varer i én til tre dager og går over uten behandling. Mellom anfallene er personen uten symptomer.

Selv om familiær middelhavsfeber har vært beskrevet i bibelske skrifter, ble sykdommen første gang beskrevet i et medisinsk tidsskrift i 1945.

Tilstanden er svært sjelden i vår del av verden, men innvandrere fra disse strøkene av verden kan få sykdommen også i Norge. Ved omtrent halvparten av tilfellene debuterer symptomene før fylte ti år, og cirka ni av ti personer med sykdommen får symptomer før de fyller 20 år.

Årsak til familiær middelhavsfeber

Familiær middelhavsfeber skyldes en genfeil i et gen kalt MEFV og som befinner seg på den korte armen av kromosom 16. Genet ble identifisert i 1997. Genet koder for et protein (eggehvitestoff) kalt pyrin som har en viktig rolle i reguleringen av betennelse. Ved redusert nivå av pyrin oppstår periodevis feber og betennelse.

Smerteanfallene skyldes betennelse i bindevevshinner (serositt) som kan oppstå flere steder i kroppen - i bukhinnen, lungeposen, hjerteposen, hjernehinnene, leddkapselhinnene. Gjentatte anfall med peritonitt (bukhinnebetennelse) ses hyppigst uten at man vet hvorfor.

Symptomer og tegn ved familiær middelhavsfeber

Typisk for familiær middelhavsfeber er kortvarige (12 timer -3 dager) feberanfall ledsaget av tegn til bukhinnebetennelse (peritonitt), sjeldnere brysthinnebetennelse (pleuritt) og leddbetennelser (synovitt). Mellom anfallene er personen helt frisk. Tilbakefallene kommer fra en gang i uka til flere måneders mellomrom. Det er en betydelig variasjon i hyppigheten av anfall fra person til person og hos den enkelte. Som regel identifiseres ingen utløsende årsak eller hendelse, men hos noen kan anfallene oppstå etter kraftige fysiske belastninger, stress, infeksjonssykdom eller liknende.

En andel av pasientene opplever varselsymptomer i form av irritabilitet, svimmelhet, endret smakssans og nedsatt appetitt før anfallet.

Diagnostikk av familiær middelhavsfeber

Diagnosen stilles på grunnlag av etniske bakgrunn, typiske sykdomstegn og påvisning av genfeil i MEFV samt god effekt av legemidlet kolkisin. Ofte vil blodsenkningen og CRP være forhøyet under anfallet. Dersom gentest avdekker genfeil i begge kopiene av MEFV-genet er diagnosen sikker. Personer med genfeil i en av genkopiene er vanligvis symptomsfrie bærere. Det er rapporter om enkelttilfeller med familiær middelhavsfeber og genfeil i en genkopi, men da er sykdomsdebut ofte senere og sykdomsforløp mildere. 

I den akutte fasen med magesmerter vil legeundersøkelsen av buken ofte gi mistanke om mulig blindtarmbetennelse, selv om det ikke er tilfelle.

Smerter på ene siden av pungen ses hos noen.  

Akutt leddbetennelse kan ses og er oftest lokalisert til kne og ankelledd, og er hyppigst blant nord-afrikanere. Leddbetennelser kan vare i uker og måneder.

Brysthinnebetennelse (pleuritt) er vanligvis ensidig og forsvinner som regel i løpet av timer til få dager. 

Et rosenliknende utslett ses hos noen i forbindelse med anfall. Det er hyppigst lokalisert på bena eller over ledd. Tilstanden går spontant tilbake og behøver ikke behandles med antibiotika.

Hva er behandlingen?

Kolkisin er et planteekstrakt som har vært anvendt mot urinsyregikt (podagra) siden det 1. århundrede. Kolkisin har vanligvis svært god effekt og kan føre til anfallsfrihet. I tillegg har kolkisin forebyggende effekt mot en alvorlig komplikasjon kalt amyloidose. Amyloidose skyldes opphopning av betennelsesstoffer i ulike organer og kan blant annet medføre nyresvikt. Hos de som ikke har effekt av kolkisin kan behandling med biologisk behandling i form av interleukinhemmere forsøkes.