Kortvarige anfall hos små barn - hva kan årsaken være?

Forekomst

• Fenomenet er ikke uvanlig blant barn i førskolealder

Vanlige årsaker

• Besvimelse
  • Kan forekomme hos opptil 20-50 prosent av barn (0-20 år)
• Feberkramper
  • Forekommer hos ca. 3 prosent av alle barn mellom ½ og 4 års alder
  • Krampeanfall i forbindelse med feber
• Affektkramper
  • Affektanfall i form av sinne, smerte, frykt. Kan arte seg
    • enten som et kraftig skrikeanfall der barnet skriker seg bort, mister pusten, blir blå
    • eller der minimal skriking etterfølges av besvimelse, blir blek
  • Varer aldri over 1 minutt
• Psykogene ikke-epileptiske anfall
  • Endringer i atferd eller bevissthet som ligner på epileptiske anfall
  • Har ofte sammenheng med psykososialt stress
  • Er vanligere i ungdomsårene enn i barneårene
  • Utredning avdekker ikke forandringer i EEG
• Muskelrykninger i søvne
  • Vanlig hos småbarn og kan vare opp til skolealder
  • Avgrensede eller mer utbredte rykninger kan pågå fra barnet sovner og utover natten
  • Er en ufarlig og forbigående tilstand
• Tics eller Tourettes syndrom
  • Mens tics forekommer forbigående hos 15-25 prosent av alle barn, opptrer Tourettes syndrom hos 0,05-3 prosent av alle barn, klart hyppigere hos gutter
  • Tilstander der det dominerende trekk er en eller annen form for tics - ufrivillige bevegelser eller ufrivillige lyder
• Migrene
  • Kan debutere allerede i småbarnsalder
  • Kan arte seg på ulike måter
  • Noen har forvarsler med synsforstyrrelser, svimmelhet, oppkavethet
  • Hodepine og brekninger
• Trassanfall, raserianfall
  • Anfallet er som regel utløst av frustrasjon eller sinne, barnet roper eller skriker eller viser annen påfallende atferd
  • Barnet husker ikke, eller angir å ikke huske, hva som skjedde under anfallet
• Stirring
  • Barnet stivner i blikket
  • Forekommer særlig på skolen og observeres av lærere, men ikke hjemme
  • Barnet kan bringes ut av "transen" med en fast kommando
  • Opptrer oftere blant barn med lærevansker

Sjeldne årsaker

• Natteskrekk
  • Søvnforstyrrelse som opptrer ca. 90 min inn i søvnen
  • Barnet reiser seg brått opp og skriker, er utrøstelig i opptil 30 minutter før det slapper av og sovner igjen
• Narkolepsi
  • Er uvanlig hos barn, men forekommer noen ganger hos ungdommer
  • Uttalt søvnighet om dagen, noe som går utover skoleprestasjoner
  • Barnet kan være svært vanskelig å vekke om morgenen, og barnet kan virke forvirret, kan opptre aggressivt eller være grov i munnen
• Pseudoepileptiske anfall
  • Psykisk betingede anfall, hyppigst blant jenter
  • Anfallene består i bestemte bevegelser; eks. gestikulerende, sparkende, gripende, syklende, fektende, knipende
  • Eller barnet ligger helt stille, tilsynelatende reaksjonsløst
  • Anfallene forekommer aldri når barnet er alene, og barnet pleier aldri å slå seg
• Forbigående svimmelhet
  • I 1-2 årsalderen får barnet 1-5 ganger per år plutselige svimmelhetsanfall
  • Svimmelhetsanfall som varer ca. 1 minutt, der barnet blir blekt, virker skremt, skriker og faller om, klager over kvalme og svimmelhet
  • Bevisstheten er bevart
• Forbigående skjev nakke (torticollis)
  • Ikke så vanlig, oftest blant barn i 1-2-årsalderen
  • Plutselige anfall der barnet holder hodet på skrå, ofte hele kroppen
  • Anfallene varer fra minutter til dager
• Anfall med skjelvinger
  • Kan forekomme i småbarnsalderen, oftere i familier der større barn og voksne har plagsomme skjelvinger
  • Ingen bevissthetsforstyrrelser
• Gastroøsofageal refluks
  • Syre fra magesekken som strømmer opp i spiserøret kan gi smerter som barnet ikke kan beskrive
  • Er vanligere blant barn med cerebral parese eller annen hjerneskade
  • Barnet kan innta påfallende stillinger som uttrykk for et forsøk på å strekke spiserøret
  • Full bevissthet, men øyerulling, pustestopp, av og til brekninger kan minne om epilepsi

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Hvordan arter anfallene seg?
  • Barnet blir fraværende noen sekunder, men faller ikke om
  • Barnet besvimer og faller om
  • Barnet skriker og skriker uten at man får kontakt med det
  • Barnet får kramper
• Hvor lenge varer anfallet?
  • Mindre enn 10 sekunder
  • Inntil 1 minutt
  • Flere minutter
• Er barnet unormalt trøtt etter anfallet?
  • Ja
  • Nei
• Når startet anfallene?
  • Like etter fødselen
  • Før 1-årsalderen
  • I 1- til 3-årsalderen
  • I 3 til 10-årsalderen
  • Etter 10-årsalder
• Hvor hyppig kommer anfallene?
  • Flere ganger om dagen
  • Daglig
  • Ukentlig
  • Med flere ukers mellomrom
  • Ca. månedlig
  • Med flere måneders mellomrom
• Var det problemer under svangerskap og fødsel?
  • Ja
  • Nei
• Var det problemer eller symptomer de første dagene/ukene etter fødselen?
  • Ja
  • Nei
• Hvordan er barnets helsetilstand utenom anfall?
  • Det er helt friskt
  • Det virker ikke friskt
  • Det er tegn på medfødt skade
• Får barnet hodepine i tilslutning til anfallet?
  • Ja
  • Nei
• Er det utløsende faktorer?
  1. Feber (feberkramper)
  2. Sinne, smerte, frykt (affektkramper)
  3. Annet
• Når kommer anfallene?
  • Når som helst?
  • Bare om dagen?
  • Bare om kvelden/natten?
  • Bare når det er andre tilstede?
• Har barnet søvnforstyrrelser?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Legen vil vanligvis foreta en vanlig, generell undersøkelse
• Legen vil se etter tegn på skader av nervesystemet, om det foreligger ufrivillige bevegelser (tics) og om det er tegn til medfødt hjertesykdom (bilyd over hjertet)

Andre undersøkelser

• Er normalt ikke påkrevet ved undersøkelse hos allmennlegen

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Er vanligvis ikke påkrevd, men ved mistanke om Tourettes syndrom kan det være aktuelt å henvise til barnepsykiater eller barnelege
• Ved usikkerhet om diagnosen vil legen vurdere å ta barnet tilbake til kontroll eller henvise til spesialist