Informasjon
Kroniske brystsmerter har vært tilstede over uker til måneder, vedvarende eller som episodiske smerter.
Brystsmerter, kroniske, veiviser
Kroniske brystsmerter er smerter som har vært tilstede over uker til måneder, vedvarende eller som episodiske smerter.
Sist oppdatert:
7. feb. 2023
Hva er brystsmerter?
- Med brystsmerter menes smerter som du føler kommer fra brystkassen eller brysthulen
- Kroniske brystsmerter er smerter som har vært tilstede over uker til måneder, vedvarende eller som episodiske smerter
- De fleste som oppsøker lege på grunn av brystsmerter, frykter for at det kan skyldes sykdom i hjertet
Annonse
Forekomst
- Brystsmerter er en svært hyppig kontaktårsak i allmennpraksis
- De vanligste diagnosene hos pasienter som oppsøker allmennlege på grunn av brystsmerter, er:
- 50 prosent - Smerter av psykiske årsaker eller smerter i muskler eller skjelett
- 15 prosent - Hjerte- og karsykdom
- 15 prosent - Sykdom i lunger eller luftveier
- 15 prosent - Sykdom i mage- eller tarmkanalen
- Ved tilsvarende undersøkelser i sykehus finner man at cirka 75 prosent av pasientene som akuttinnlegges for brystsmerter har hjertesykdom
Diagnostisk tankegang
- De fleste pasienter frykter alvorlig sykdom, hyppigst hjertesykdom, men bare 15 prosent viser seg å ha det i allmennpraksis
- Smerter på grunn av psykiske faktorer og smerter relatert til muskel- og skjelettsystemet er hyppigste årsak til brystsmerter i allmennpraksis
- Med økende alder blir det mindre sannsynlig at pasientens symptom kommer fra muskel- og skjelettsystemet, og mer sannsynlig at symptomet er uttrykk for sykdom i lungene eller hjerte- og karsystemet
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Muskelsmerter i brystkassen
- Ved stress, anspendthet og feil pusteteknikk kan muskulatur bli smertefull
- Smerter i brystet kan også komme fra ryggen
- Somatoforme tilstander eller angstnevrose
- Psykiske spenninger, eventuelt psykisk sykdom, kan i mange tilfeller føre til brystsmerter uten at det er påviselig sykdom i brystregionen
- Hjertekrampe (angina pectoris)
- Skyldes innsnevringer i hjertets kransårer
- Typisk for tilstanden er at du får smerter bak brystbeinet, smerten kommer først og fremst i forbindelse med anstrengelser, og smerten forsvinner i løpet av sekunder/ få minutters hvile
- Ustabil angina pectoris er anginaanfall som opptrer ved stadig mindre anstrengelser, eventuelt i hvile
- Ribbensbrudd (costafractur)
- Typisk gir ribbeinsbrudd økende smerter den første uken etter at skaden oppstod
- Smertene forverres ved bruk av bukmusklene og ved dyp innpusting
- Som regel husker pasienten skaden, men noen ganger er det ukjent
- Spiserørsirritasjon (refluks av magesyre)
- En typisk pasient er 30-60 år, overvektig, røyker og har nylig lagt på seg
- Symptomene er brystbrann, sure oppstøt, sviende smerter øverst i magen, lindring ved inntak av syrenøytraliserende middel, forverring ved fremoverbøyning
- Ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær (funksjonell dyspepsi)
- Oppstår helst hos personer under 45 år og kan være et problem som har kommet og gått i flere år
- Tilstanden er karakterisert ved ubehag og smerter i øvre del av magen, i perioder også i nedre del av magen, kvalme, oppfylthet, luftplager, muskelsmerter andre steder i kroppen
- Magesår
- Pasienten er oftest eldre enn 45 år og kan ha hatt magesår før
- Tilstanden er karakterisert ved perioder med ubehag og smerter i øvre del av magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter
- Økt hyppighet hos røykere eller personer som bruker betennelsesdempende medisiner (NSAIDs)
- Gallestein
- Oppstår oftest hos middelaldrende og eldre personer; kvinner tre ganger så hyppig som menn
- Medfører episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense takvise smerter av minutters varighet, som regel lokalisert under ribbensbuen på høyre side, eventuelt med utstråling til bak i ryggen eller til høyre skulder
- Lite eller ingen plager utenom anfall
- Lungebetennelse
- Oppstår oftest blant eldre og personer med svekket allmenntilstand
- Gir hoste med gulgrønt eller rustbrunt oppspytt, feber, redusert allmenntilstand, ofte tungpust, hoste, eventuelt smerter ved pusting
- Bronkitt
- Kraftig hoste over flere dager kan gi muskelsmerter i brystkassen
- Astma eller KOLS
- Brystsmerter kan oppstå som følge av vedvarende tungpust der musklene i brystkassen belastes ekstra
Annonse
Sjeldnere årsaker
- Spiserørskramper
- Er en sjelden tilstand, men hyppigheten tiltar i høy alder
- Arter seg som episoder med brystsmerter og eventuelt svelgevansker
- Plagene er ikke konstante. Det kan være perioder uten plager
Hva kan du gjøre selv?
- Ved lette til moderate brystsmerter og liten sannsynlighet for ustabil angina kan du prøve om brystsmertene lindres med inntak av syrenøytraliserende. Eventuelt om du har tilgang til nitroglycerin, så kan du prøve det.
- Stress, kav og mas og bekymringer gir lett brystsmerter som er ufarlige. Typisk for disse smertene er at de ofte er verre når du er i ro, når du prøver å slappe av. Ofte merker du ikke disse smertene når du er travelt opptatt med å gjøre noe eller når du anstrenger deg. Slike smerter er sjelden uttrykk for noe farlig, men det er likevel en hevet pekefinger om at du kanskje kjører deg selv for hardt. Du bør vurdere tiltak for å dempe stresset og maset.
Når bør du søke lege?
- Langvarige brystsmerter bør utredes av lege, men det har mindre hast enn ved akutte smerter
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hvor intense er smertene?
- Lette smerter
- Moderate smerter
- Sterke smerter
- Sterke, uutholdelige smerter
- Hvor lenge har du hatt de nåværende smertene?
- I ca. en uke
- Flere uker
- Lengre enn en måned
- Om smertene?
- De er vedvarende
- De kommer og går
- Blir verre når jeg bøyer på kroppen
- Blir verre når jeg sitter i ro eller legger meg ned
- Blir verre når jeg anstrenger meg !
- Lindres i hvile i løpet av sekunder til få minutter
- Lindres i hvile etter minst 5 minutter
- Hvor i brystet er smertene lokalisert?
- På venstre side
- Midt i brystet
- På høyre side
- Er smertene utstrålende?
- Ja, til halsen/kjeven
- Ja, til venstre arm
- Ja, til høyre arm
- Ja, til ryggen
- Ja, til magen
- Nei
- Hvilken karakter har smertene?
- Verkende
- Stikkende
- Sviende
- Trykkende
- Klemmende
- Skjærende
- Annet
- Merker du andre symptomer enn brystsmertene?
- Rask puls
- Svimmelhet
- Besvimelsestendens
- Hoste
- Tungpusthet, kortpustet
- Kvalme, oppkast
- Smerter ved svelging
- Feber
- Smertene lindres når jeg spiser
- Smertene forverres når jeg spiser
- Sure oppstøt og halsbrann
- Hoster du opp slim?
- Ja, blankt slim
- Ja, grønnfarget slim
- Nei, jeg har tørrhoste
- Nei, jeg hoster ikke
- Mulige årsaker?
- Langvarig forkjølelse
- Skade, slag mot brystkassen nylig
- Hjertesykdom i familien (søsken, foreldre)
- Røyker
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterol
- Diabetes
- Angst og nervøsitet
Annonse
Legeundersøkelsen
- Ved mistanke om hjertesykdom vil legen undersøke hjerte og lunger, måle blodtrykk, vurdere sirkulasjonen
- Ved mistanke om muskulære smerter i brystkassen vil legen klemme og trykke på brystkassen for å teste om det gjenskaper smertene dine
Andre undersøkelser
- Dersom tilstanden ikke oppfattes som et akutt hjerteanfall, kan det være aktuelt å ta ulike blodprøver, ta et EKG, eventuelt henvise deg til røntgen av lungene
Henvisning til spesialist eller innleggelse i sykehus
- For en trenet lege vil det i de fleste tilfeller være mulig å stille en tilnærmet riktig diagnose, slik at de pasientene som har behov for sykehusbehandling blir lagt inn på sykehus, og de som kan behandles uten innleggelse får den nødvendige hjelp
- Når det gjelder alle tilfellene med plager fra skjelett eller muskler, vil en undersøkelse og bekreftelse av at det ikke er noen farlig sykdom som forårsaker plagene oftest være god og tilstrekkelig hjelp
- I noen situasjoner kan det være svært vanskelig, eller nærmest umulig å avgjøre hva som er årsaken til smertene uten at det blir foretatt avanserte undersøkelser. I slike situasjoner vil pasientene i de fleste tilfeller bli innlagt i eller henvist til sykehus.