Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Hudinfeksjoner, bakterielle, veiviser

Hud- og bløtvevsinfeksjoner er sykdommer med variabel sykehistorie, årsak og alvorlighetsgrad. Infeksjonene innebærer mikrobiell invasjon av lagene i huden og underliggende bløtvev.

Cellulitt

Sist oppdatert:

6. apr. 2022

Hva er bakterielle hudinfeksjoner?

  • Slike infeksjoner spenner fra milde infeksjoner til alvorlige livstruende infeksjoner som nekrotiserende fasciitt
  • De klassiske symptomer og tegn er rødhet, hevelse, varme, smerte eller ømhet og ofte nedsatt funksjon i det angrepne området
  • Bakterielle hudinfeksjoner er vanlige hudsykdommer
  • Utfordringen for legen er å identifisere de tilstander som krever umiddelbar behandling fra de som er mindre alvorlige
Annonse

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Kontakteksem som infiseres
    • Kontakteksem er en hudbetennelse karakterisert ved rødhet og kløe og som utløses av et skadelig stoff eller et allergen
    • Hyppigste form for kontakteksem er håndeksem som gir lokal kløe, svie og utslett
    • Huden er rød og hoven med små blemmer, eventuelt større blemmer og overflatiske sår ved akutte plager. Tørr og sprukken hud ved kroniske plager
    • Et kontakteksem kan forverres som følge av at bakterier trenger inn i huden
  • Brennkopper
    • Tilstanden er karakterisert ved væskende hudskader med infeksiøse, honninggule skorper
    • Forekommer hyppig blant barn
  • Hårkjertelbetennelse, follikulitt, furunkel
    • Er en infeksjon i en hårkjertel (hårfollikkel) og denne infeksjonen kan være overflatisk eller dyp
    • Overflatiske follikulitter gir ubetydelige plager, og kan skyldes stadig friksjon mot huden, tette klær, øket svettetendens, tørr hud
    • I noen tilfeller flyter flere furunkler sammen og danner en liten byll, en karbunkel
    • Dyp follikkulitt i skjeggroten hos menn kalles sycosis barbae
  • Betente svettekjertler, hidradenitt
    • Vanligvis lokalisert til armhulene
    • Forekommer hyppigere blant personer med akne
    • Tilstanden kan kompliseres med bakterieinfeksjon, og det kan danne seg byller
  • Hudbetennelse, cellulitt, flegmone
    • Er akutte, alvorlige, utbredte hudinfeksjoner med allmennpåvirkning av pasienten
    • Over den dypereliggende infeksjonenen er huden rød og varm, og det er ingen skarp grense mot normal hud
  • Rosen, erysipelas
    • Er en overflatisk hudinfeksjon
    • Den infiserte huden er løftet opp i forhold til omgivende hud, hoven, av og til med appelsinskall-liknende overflate, rød og varm, med skarp grense mot normal hud
  • Pussdannende tilstander
  • Overflatisk årebetennelse, tromboflebitt
    • Dannelse av blodpropp i overflatisk vene med samtidig betennelse i åreveggen
    • Medfører smerte, ømhet, en fast hevelse og/eller rødhet i forløpet av en overflatisk vene
    • Tilstanden er ingen infeksjon, men kan mistolkes som det
  • Dyp årebetennelse, venetrombose
    • Blodproppdannelse i de store, dype venene, spesielt i lår, bekken og legg
    • Det foreligger ensidige betennelsestegn som smerte, varme, rødhet, hevelse og nedsatt funksjon i en ekstremitet
    • Tilstanden er ingen infeksjon, men kan mistolkes som det

Sjeldne årsaker

  • Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
    • Tilstanden omtales av noen som "infeksjon med kjøttetende bakterier"
    • Det er en sjelden bakteriell betennelse (infeksjon) som kan ødelegge hud og underliggende vev som bindevev, underhudsfett, muskler og muskelhinner
    • Ofte oppstår nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner meget raskt etter et kutt eller sår i huden. Infeksjonen sprer seg direkte og kan bli livstruende i løpet av et par timer eller noen få dager
    • Det kommer feber og frostanfall, ofte fulgt av kvalme og oppkast. I begynnelsen kan det være bare lett rødhet, hevelse, varmefølelse og eventuelt hudblemmer over det smertefulle området. Smertene kan være uvanlig sterke
    • Behandling må startes så raskt som mulig
  • Pyoderma gangrenosum
    • Er en sjelden men alvorlig sårdannende hudsykdom som ofte er forbundet med underliggende systemsykdom
    • Sykdommen kan manifestere seg på ulike måter, det første tegnet beskrives av pasienten som som en smertefull bittreaksjon - en liten, rød hevelse eller pusspropp som blir til et større sår
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • I tidlig fase kan grundig rengjøring av det irriterte hudområdet med såpe og vann, eventuelt desinfiserende middel, i noen tilfeller stanse tilstanden fra å utvikle seg

Når bør du søke lege?

  • Ved tiltakende hudforandringer bør du kontakte lege snarlig
  • Dersom det er mistanke om nekrotiserende bløtvevsinfeksjon, haster det med å komme til behandling

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvordan ser utslettet ut?
    1. Rødflammet
    2. Røde prikker
    3. Kviseliknende
    4. Små blemmer
    5. Store blemmer
    6. Sårdannelser
    7. Opphovnet
  • Hvor er utslettet lokalisert?
    • Over hele kroppen + armer, bein, hode
    • Bare på kroppen
    • Bare på armer eller bein
    • Bare på hodet/ansiktet
    • Bare rundt munnen
    • I armhulene
  • Varighet?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Flere måneder
  • Andre symptomer?
    1. Feber
    2. Litt nedsatt allmenntilstand
    3. Betydelig nedsatt allmenntilstand
    4. Litt smerter
    5. Betydelige smerter
  • Mulige medvirkende årsaker?
    1. Smitte fra andre
    2. Menneskebitt
    3. Dyrebitt
    4. Bivirkning av medisin
    5. Kortisonbehandling
  • Andre samtidige sykdommer?
    1. Diabetes
    2. Leversykdom
    3. Nedsatt antall hvite blodlegemer (nøytropeni)
    4. Narkomani

Legeundersøkelsen

  • Legen vil granske utslettet, hudforandringene, sjekke om du har feber, allmenntilstanden din
  • Det kan være aktuelt å ta en bakterieprøve av hudforandringene, eventuelt noen enkle blodprøver som blodsenkning, CRP, antall hvite blodlegemer
  • Ved mistanke om underliggende sykdom vil legen foreta en grundig kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Ved akutte, større infeksjoner der det er markanten sykdomstegn, er det aktuelt å legge deg inn på sykehuset
  • Lettere infeksjoner kan behandles utenfor sykehus, men du får beskjed om raskt å kontakte lege påny ved forverring

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bakterielle hudinfeksjoner . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ki V, Rotstein C. Bacterial skin and soft tissue infections in adults: a review of their epidemiology, pathogenesis, diagnosis, treatment and site of care. Can J Infect Dis Med Microbiol 2008; 19: 173-84. PubMed
  2. Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF, et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft-tissue infections. Clin Infect Dis 2005;41:1373-406. PubMed
  3. Ramakrishnan K, Salinas RC, Higuita NIA. Skin and soft tissue infections. Am Fam Physician. 2015 Sep 15;92(6):474-483.
  4. Stevens DL, et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft tissue infections. Clin Infect Dis. 2014;59(2):e10–e52.
  5. Vaiman M,Lazarovitch T,Heller L,Lotan G, Ecthyma gangrenosum and ecthyma-like lesions: review article. European journal of clinical microbiology & infectious diseases : official publication of the European Society of Clinical Microbiology. 2015. PMID: 25407372 PubMed
  6. Stevens DL, Bryant AE, Goldstein EJ. Necrotizing Soft Tissue Infections. Infect Dis Clin North Am. 2021;35(1):135-155. PubMed
  7. Goldstein BG, Goldstein AO. Approach to the patient with pustular skin lesions. UpToDate, last updated Apr 10, 2018. UpToDate
  8. Moffarah AS, Al Mohajer M, Hurwitz BL, Armstrong DG. Skin and Soft Tissue Infections. Microbiol Spectr. 2016;4(4):10.1128/microbiolspec.DMIH2-0014-2015. PMID: 27726817 PubMed
Annonse
Annonse