Svettetendens, veiviser

Om svettekjertler

• Det finnes to typer svettekjertler:
• De ekkrine kjertlene
  • Er lokalisert i underhuden over det meste av koppen, mest i hender, føtter og armhuler. Disse kjertlene skiller svetten ut til overflaten gjennom små ganger fra kjertelen. Disse kjertlene bidrar til temperaturregulering, væskebalanse, og bidrar også til utskilling av avfallsstoffer
• De apokrine kjertlene
  • Er først og fremst lokalisert i armhuler og i skrittet. De skiller ut mye mindre svettemengder, og den egentlige oppgaven til disse kjertlene er ikke helt klarlagt. Kjertlene har ikke åpninger mot huden, og svetten skilles ut sammen med celler fra selve svettekjertelen. Når disse brytes ned av bakterier på huden, kan det bli et betydelig luktproblem.
  • Økt svettemengde fra apokrine kjertler er først og fremst vanlig i pubertet og hos unge voksne

Forekomst

• Hyppig forekommende problem. Angis å forekomme hos 2-4%

Vanlige årsaker

• Økt svette i hender og føtter (hyperhidrose)
  • I håndflater, fotsåler og armhuler på grunn av økt aktivitet i ekkrine kjertler
  • Utløses av stress, følelsesmessige reaksjoner og ikke av varme
  • Tilstanden er ikke uttrykk for sykdom, men er ofte knyttet til psykiske problemer, for eksempel angstplager
• Økt svette i armhuler og i skrittet
  • Tilstanden kan utløses av stress
  • Økt svetting fra apokrine kjertelområder er mest uttalt i puberteten og hos unge voksne
  • Apokrin svette kan bli illeluktende når den brytes ned av bakterier på huden
• Infeksjonssykdommer med feber
  • Når feberen går ned, oppstår kraftig svetting
• Økt stoffskifte (hypertyreose)
  • En tilstand som rammer opptil to prosent av kvinner, starter ofte i alderen 20-40 år
  • Symptomer er hjertebank, tretthet, nervøsitet, irritabilitet, vekttap tross god matlyst, svetting, varmeintoleranse
• Overgangsplager
  • Økt svetting og hetetokter er vanlig i overgangsalderen
• Bivirkninger av medisin
  • Bruk av medikamenter mot depresjon, spesielt såkalte tricykliske antidepressiver

Sjeldnere årsaker

• Lavt blodsukker ved diabetes
  • "Føling" kan gi økt svetting som et av flere symptomer
• Hodgkins lymfom
  • Kan i noen tilfeller gi kraftig svettetendens
• Feokromocytom
  • Skyldes en svulst i binyremargen som produserer adrenalin
  • Hodepine hos 80 prosent, ofte anfallsvis og intens/trykkende, hjertebank hos 70 prosent og økt svetting hos 60 prosent
  • Andre symptomer kan være diare, skjelving, nervøse plager, kvalme, sykdomsfølelse
• Karsinoid svulst
  • Kan gi anfall med rødflammethet og svetting ("flushing"), diaré, magesmerter

Sykehistorien

Spørsmål som legen kan stille:

• Hvor på kroppen er svettingen verst?
  1. På hendene
  2. På føttene
  3. I armhulene
  4. I skrittet
  5. I ansiktet
• Hvordan behandler du den sterke svettetendensen?
  1. Bruker deodorant
  2. Bruker deodorant flere ganger om dagen
  3. Vasker meg i armhulene daglig
  4. Vasker meg i armhulene flere ganger daglig
  5. Skifter skjorte/bluse daglig
  6. Skifter skjorte/bluse flere ganger daglig
• Hvor lenge har du hatt plagene?
  • Noen dager
  • Cirka en uke
  • Flere uker
  • Cirka en måned
  • Flere måneder
• Konsekvenser og ledsagende plager?
  1. Unngår andre mennesker som følge av svettingen
  2. Skaper problemer på skolen
  3. Skaper problemer på jobben
  4. Store svetteringer under armene
  5. Sjenerende lukt
  6. Kløe
  7. Har hatt en eller flere tilfeller av infeksjon, betennelse, i armhulene
• Er plagene knyttet til stress eller angst?
  • Ja
  • Nei
• Har svettingen sammenheng med at du føler deg ekstra varm?
  • Ja
  • Nei
• Føler du deg oppgiret, rastløs, overaktiv, irritabel?
  • Ja
  • Nei
• Kan plagene skyldes at du er kommet i overgangsalderen?
  • Ja
  • Nei
• Har du andre samtidige symptomer som tegn på mulig underliggende sykdom?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Det kan være aktuelt for legen å gjøre en vanlig kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

• Ingen spesielle undersøkelser synes å være av verdi

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved svære plager kan det være aktuelt å henvise deg til spesialist for å vurdere strømbehandling (iontoforese) eller kirurgi