Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Kan du være gravid?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor lenge har du merket væsking fra brystet?
    • Noen dager
    • Noen uker
    • Noen måneder
    • I årevis
  • Er bare det ene eller begge brystene?
    • Bare det ene
    • Begge
  • Andre symptomer?
    1. Blod i væsken som kommer ut av brystvoren
    2. Væsken renner ut av seg selv
    3. Væsken må "melkes" ut
    4. Nylig oppstått kul i brystet
    5. Uregelmessig menstruasjon
  • Mulige årsaker?
    1. Har nettopp født eller ammet
    2. Har merket forandringer med brystene
  • Har du merket noen av følgende symptomer eller ubehag?
    1. Hodepine
    2. Synsforstyrrelser
    3. Økt tørste
    4. Nei
  • Har du merket noe av følgende?
    1. Nedsatt seksualdrift
    2. Barnløshet
    3. Sjeldne menstruasjoner
    4. Nei
  • Er det noen utløsende faktor?
    1. Ja, bryststimulering
    2. Ja, amming
    3. Psykososialt stress
    4. Nei
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke brystene dine
  • Unntaksvis vil det være behov for å gjøre en mer omfattende undersøkelse

Andre undersøkelser

  • I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta hormonprøver - bl.a. kontrollere at du ikke er gravid
  • I de sjeldne tilfellene der legen mistenker svulst i hjernen, vil en MR-undersøkelse være nødvendig

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved uklarhet om diagnosen eller der det mistenkes alvorlig sykdom

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sekresjon fra brystvorte . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Huang W, Molitch ME. Evaluation and management of galactorrhea. Am Fam Physician. 2012 Jun 1;85(11):1073-80. PMID: 22962879. PubMed
  2. Golshan M. Nipple discharge. UpToDate, last updated Apr 08, 2020. www.uptodate.com
  3. Hussain AN, Policarpio C, Vincent MT. Evaluating nipple discharge. Obstet Gynecol Surv 2006; 61:278. PubMed
  4. Santen RJ, Mansel R. Benign breast disorders. N Engl J Med. 2005;353(3):275–285. PMID: 16034013. PubMed
  5. Molitch ME. Drugs and prolactin. Pituitary. 2008;11(2):209–218. PMID: 18404390. PubMed
  6. Coker F, Taylor D. Antidepressant-induced hyperprolactinaemia: incidence, mechanisms and management. CNS Drugs. 2010;24(7):563–574.
  7. Johnsen E, Kroken RA, Wentzel-Larsen T, Jørgensen HA. Effectiveness of second-generation antipsychotics: a naturalistic, randomized comparison of olanzapine, quetiapine, risperidone, and ziprasidone. BMC Psychiatry. 2010;10:26. PubMed
  8. Biller BM. Hyperprolactinemia. Int J Fertil Womens Med 1999; 44: 74-7. PubMed
  9. Alikasifoglu A, Kandemir N, Akalan N, Yordam N. Pituitary adenoma associated with gigantism and hyperprolactinemia. Pediatr Neurosurg 2001; 35: 325-8. PubMed
  10. Raber W, Gessl A, Nowotny P, Vierhapper H. Hyperprolactinaemia in hypothyroidism: clinical significance and impact of TSH normalization. Clin Endocrinol Oxf 2003; 58: 185-91. PubMed
  11. Serri O, Chik CL, Ur E, Ezzat S. Diagnosis and management of hyperprolactinemia. CMAJ 2003; 169: 575-81. Canadian Medical Association Journal
  12. Melmed S, Casanueva FF, Hoffman AR, et al. Diagnosis and treatment of hyperprolactinemia: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2011;96(2):273–288. PMID: 21296991. PubMed
  13. Waaijer L, Simons JM, Borel Rinkes IH, et al. Systematic review and meta-analysis of the diagnostic accuracy of ductoscopy in patients with pathological nipple discharge. Br J Surg 2016. doi:10.1002/bjs.10125 DOI
  14. De Luis DA, Becerra A, Lahera M, Botella JI, Valero MA, Varela C. A randomized cross-over study comparing cabergoline and quinagolide in the treatment of hyperprolactinemic patients. J Endocrinol Invest 2000; 23: 428-34. PubMed
Annonse
Annonse