Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Væsking fra brystvortene - hva kan årsaken være?

Væsking fra brystvortene vil i denne veiviseren si væsking fra en eller begge brystvortene hos kvinner som ikke ammer. Hva kan årsaken være, og når bør du ta kontakt med lege? Les mer om dette i NHI.nos veiviser.

Brystundersøkelse

Sist oppdatert:

21. okt. 2020

Innhold i artikkelen

Hva er væsking fra brystvortene?

  • Med væsking fra bryst(ene) menes væskeutskillelse fra en eller begge brystvortene hos kvinner som ikke ammer
  • Utskillelsen kan være episodisk eller vedvarende, den kan være beskjeden eller rikelig, frittflytende eller den må presses ut, ensidig eller tosidig
  • I de fleste tilfeller dreier det seg om utskilling av melk eller melkeliknende væske (galaktoré)
Annonse

Forekomst

  • Sparsom væsking er ganske vanlig og er som regel helt normalt
  • Hos de aller fleste er væsking fra brystvortene en uskyldig tilstand, men hos opptil 5 prosent er årsaken brystkreft
  • Dersom det siver blodig væske fra brystet, øker risikoen for brystkreft til 25 prosent
  • I sjeldne tilfeller kan årsaken være svulstforandringer i hjernen (hypofysen)

Hvorfor siver det væske?

  • Brystkjertlene består av kjertler som er spesiallaget for å produsere melk etter fødselen. Et hormon som heter prolaktin, skilles ut i store mengder fra hjernen (hypofysen) like etter en fødsel, og er årsaken til at melkeproduksjonen stimuleres. Hos noen kvinner faller ikke melkekjertlene helt til ro etter at ammingen er over, og de produserer litt væske også utenom ammeperioder. Noen kvinner produserer mer prolaktin enn andre, og følsomheten i brystkjertlene for prolaktinstimulering kan variere
  • Stimulering av brystene og brystvortene kan skyldes patting av brystvortene, irritasjon fra klesplagg, klemming/ stryking/ kiling av brystvortene, seksuell aktivitet. Slik stimulering kan øke mengden prolaktin, noe som fører til utskillelse av melk. I noen tilfeller kan langvarig stress være forklaringen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sekresjon fra brystvorte . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Huang W, Molitch ME. Evaluation and management of galactorrhea. Am Fam Physician. 2012 Jun 1;85(11):1073-80. PMID: 22962879. PubMed
  2. Golshan M. Nipple discharge. UpToDate, last updated Apr 08, 2020. www.uptodate.com
  3. Hussain AN, Policarpio C, Vincent MT. Evaluating nipple discharge. Obstet Gynecol Surv 2006; 61:278. PubMed
  4. Santen RJ, Mansel R. Benign breast disorders. N Engl J Med. 2005;353(3):275–285. PMID: 16034013. PubMed
  5. Molitch ME. Drugs and prolactin. Pituitary. 2008;11(2):209–218. PMID: 18404390. PubMed
  6. Coker F, Taylor D. Antidepressant-induced hyperprolactinaemia: incidence, mechanisms and management. CNS Drugs. 2010;24(7):563–574.
  7. Johnsen E, Kroken RA, Wentzel-Larsen T, Jørgensen HA. Effectiveness of second-generation antipsychotics: a naturalistic, randomized comparison of olanzapine, quetiapine, risperidone, and ziprasidone. BMC Psychiatry. 2010;10:26. PubMed
  8. Biller BM. Hyperprolactinemia. Int J Fertil Womens Med 1999; 44: 74-7. PubMed
  9. Alikasifoglu A, Kandemir N, Akalan N, Yordam N. Pituitary adenoma associated with gigantism and hyperprolactinemia. Pediatr Neurosurg 2001; 35: 325-8. PubMed
  10. Raber W, Gessl A, Nowotny P, Vierhapper H. Hyperprolactinaemia in hypothyroidism: clinical significance and impact of TSH normalization. Clin Endocrinol Oxf 2003; 58: 185-91. PubMed
  11. Serri O, Chik CL, Ur E, Ezzat S. Diagnosis and management of hyperprolactinemia. CMAJ 2003; 169: 575-81. Canadian Medical Association Journal
  12. Melmed S, Casanueva FF, Hoffman AR, et al. Diagnosis and treatment of hyperprolactinemia: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2011;96(2):273–288. PMID: 21296991. PubMed
  13. Waaijer L, Simons JM, Borel Rinkes IH, et al. Systematic review and meta-analysis of the diagnostic accuracy of ductoscopy in patients with pathological nipple discharge. Br J Surg 2016. doi:10.1002/bjs.10125 DOI
  14. De Luis DA, Becerra A, Lahera M, Botella JI, Valero MA, Varela C. A randomized cross-over study comparing cabergoline and quinagolide in the treatment of hyperprolactinemic patients. J Endocrinol Invest 2000; 23: 428-34. PubMed
Annonse
Annonse