Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Væsking fra brystvortene - hva kan årsaken være?

Væsking fra brystvortene vil i denne veiviseren si væsking fra en eller begge brystvortene hos kvinner som ikke er gravide eller ammer. Hva kan årsaken være, og når bør du ta kontakt med lege? Les mer om dette i NHI.nos veiviser.

Nærbilde av et bryst fra siden, kvinnen har begge hender på brystet og undersøker det
Foto: Colourbox

Sist oppdatert:

10. des. 2025

Hva er væsking fra brystvortene?

  • Med væsking fra bryst(ene) menes væskeutskillelse fra en eller begge brystvortene hos kvinner som ikke er gravide eller ammer eller hos menn
  • Utskillelsen kan være episodisk eller vedvarende, den kan være beskjeden eller rikelig, frittflytende eller den må presses ut, ensidig eller tosidig
  • I de fleste tilfeller dreier det seg om utskilling av melk eller melkeliknende væske (galaktoré)
Annonse

Forekomst

  • Sparsom væsking fra begge brystene fremkalt ved press/manipulasjon av brystet er ganske vanlig og er som regel helt normalt
  • Hos de aller fleste er væsking fra brystvortene en uskyldig tilstand, men i opptil to av ti tilfeller er årsaken brystkreft
  • Dersom det siver blodig væske fra ett bryst gir det mistanke om brystkreft
  • I noen tilfeller kan årsaken være en godartet svulst i hjernen (hypofysen)

Hvorfor siver det væske?

  • Brystkjertlene består av kjertler som er spesiallaget for å produsere melk etter fødselen. Et hormon som heter prolaktin, skilles ut i store mengder fra hjernen (hypofysen) like etter en fødsel, og er årsaken til at melkeproduksjonen stimuleres. Hos noen kvinner faller ikke melkekjertlene helt til ro etter at ammingen er over, og de produserer litt væske også utenom ammeperioder. Noen kvinner produserer mer prolaktin enn andre, og følsomheten i brystkjertlene for prolaktinstimulering kan variere
  • Stimulering av brystene og brystvortene slik som å suge på brystvortene, irritasjon fra klesplagg, klemming/ stryking/ kiling av brystvortene, seksuell aktivitet kan øke mengden prolaktin, noe som kan føre til utskillelse av melk eller melkeliknende væske. I noen tilfeller kan langvarig fysisk eller psyksisk stress være forklaringen.

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Amming
  • Ulike former for stimulering av brystene. Et normalfenomen. Se avsnittet over
  • Langvarig stress
  • Hos nyfødte barn skyldes væsking fra brystene overføring av hormon (østrogen) fra mor
  • Brystkreft
    • Mulige symptomer kan være væskeutskillelse fra en brystvorte, eksem eller fargeforandring på brystet, sår som ikke gror, søkk i huden, fortykket hud,  nytilkommet kul i brystet eller armhulen, lokal smerte eller ømhet uavhengig av menstruasjon, nedsatt allmenntilstand ved langtkommen sykdom

Sjeldnere årsaker

Hva kan du gjøre selv?

  • Ofte er tiltak eller behandling unødvendig
  • Føler du deg frisk og væskingen alltid kommer etter en eller annen form for stimulering av brystene eller brystvortene, behøver du ikke bekymre deg for tilstanden
  • Nyfødte med væsking fra brystene krever ingen tiltak. Det er en forbigående tilstand. Hos barn som ammes, kan fenomenet vedvare litt lengre enn hos barn som ikke ammes
Annonse

Når bør du søke lege?

  • Nyoppståtte plager mer enn ½-1 år siden en ammeperiode, og der det ikke er noen klar utløsende årsak, bør føre til legeundersøkelse
  • Når det er væske bare fra ett bryst
  • Væsking fra brystet ledsaget av andre fenomener som blod i brystvæsken, hodepine, slapphet, synsforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser, økt tørste og vannlating, tilsier legekontroll
  • Usikkerhet om diagnosen

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Er væskingen bare fra en side eller er det fra begge bryst
  • Hvor lenge har du opplevd at det kommer væske fra brystet
  • Er væsken blank, blodtilblandet eller annet utseende
  • Tømmes væsken spontant eller bare etter stimulering/manipulering av brystet
  • Har du merket andre forandringer i brystet
  • Har du andre symptomer som hodepine, nedsatt syn eller sidesyn, endret matlyst, hyppig vannlating, sjelden vannlating, økt svetting
  • Bruker du noen faste medisiner
  • Har du regelmessig menstruasjon

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke brystene dine
  • Noen ganger vil det være behov for å gjøre en mer omfattende undersøkelse

Andre undersøkelser

  • I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta hormonprøver - bl.a. kontrollere at du ikke er gravid
  • I de sjeldne tilfellene der legen mistenker svulst i hjernen, vil en MR-undersøkelse være aktuelt

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved uklarhet om diagnosen eller der det mistenkes alvorlig sykdom

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sekresjon fra brystvorte . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Golshan M. Nipple discharge. UpToDate, last updated Feb 12, 2024. www.uptodate.com
  2. Salzman B, Collins E, Hersh L. Common Breast Problems. Am Fam Physician. 2019 Apr 15;99(8):505-514. PMID: 30990294. www.aafp.org
  3. Brystkreft – handlingsprogram, Nasjonal faglig retningslinje, Helsedirektoratet 2025. www.helsedirektoratet.no
  4. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hyperprolaktinemi. Versjon 3.4. Sist oppdatert 24.06.2025. Siden besøkt 10.12.2025 metodebok.no
  5. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Prolaktin, P. Sist oppdatert 18.08.2023. Versjon 1.6. metodebok.no
Annonse
Annonse