Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker

  • Amming
  • Ulike former for stimulering av brystene. Et normalfenomen. Se tekst over
  • Langvarig stress
  • Hos nyfødte barn skyldes væsking fra brystene overføring av hormon (østrogen) fra mor
  • Brystkreft
    • Den hyppigste kreftform blant kvinner, nærmere 3500 tilfeller per år i Norge
    • Ofte tilfeldig funn av kul i brystet, ev. kul i armhulen, 60 prosent finnes i øvre, ytre del av brystet
    • Mulige symptomer kan være væskeutskillelse fra brystvorten, eksem på brystvorten eller sår på brystet som ikke gror, lokal smerte eller ømhet uavhengig av menstruasjon, nedsatt allmenntilstand ved langtkommen sykdom
Annonse

Sjeldnere årsaker

  • Hypofysesvulst (prolaktinom)
    • Overproduksjon av prolaktin i hypofysen
    • Sjeldnere typer hypofysesvulst
  • Bivirkning av medikamenter
    • Er ingen uvanlig årsak til væsking fra brystet
    • Vanligst er enkelte nervemedisiner, cimetidin, p-piller, noen blodtrykksmedisiner
  • Stoffskiftesykdom
  • Polycystisk ovariesyndrom
    • Er en sjelden årsak og starter i aldersgruppen 15-25 år
    • Tilstanden har en snikende debut karakterisert ved uregelmessige blødninger, sparsomme og sjeldne menstruasjoner eller bortfall av menstruasjon, hirsutisme, overvekt, akne, økt disponering for diabetes
  • Kronisk nyresvikt

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sekresjon fra brystvorte . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Huang W, Molitch ME. Evaluation and management of galactorrhea. Am Fam Physician. 2012 Jun 1;85(11):1073-80. PMID: 22962879. PubMed
  2. Golshan M. Nipple discharge. UpToDate, last updated Apr 08, 2020. www.uptodate.com
  3. Hussain AN, Policarpio C, Vincent MT. Evaluating nipple discharge. Obstet Gynecol Surv 2006; 61:278. PubMed
  4. Santen RJ, Mansel R. Benign breast disorders. N Engl J Med. 2005;353(3):275–285. PMID: 16034013. PubMed
  5. Molitch ME. Drugs and prolactin. Pituitary. 2008;11(2):209–218. PMID: 18404390. PubMed
  6. Coker F, Taylor D. Antidepressant-induced hyperprolactinaemia: incidence, mechanisms and management. CNS Drugs. 2010;24(7):563–574.
  7. Johnsen E, Kroken RA, Wentzel-Larsen T, Jørgensen HA. Effectiveness of second-generation antipsychotics: a naturalistic, randomized comparison of olanzapine, quetiapine, risperidone, and ziprasidone. BMC Psychiatry. 2010;10:26. PubMed
  8. Biller BM. Hyperprolactinemia. Int J Fertil Womens Med 1999; 44: 74-7. PubMed
  9. Alikasifoglu A, Kandemir N, Akalan N, Yordam N. Pituitary adenoma associated with gigantism and hyperprolactinemia. Pediatr Neurosurg 2001; 35: 325-8. PubMed
  10. Raber W, Gessl A, Nowotny P, Vierhapper H. Hyperprolactinaemia in hypothyroidism: clinical significance and impact of TSH normalization. Clin Endocrinol Oxf 2003; 58: 185-91. PubMed
  11. Serri O, Chik CL, Ur E, Ezzat S. Diagnosis and management of hyperprolactinemia. CMAJ 2003; 169: 575-81. Canadian Medical Association Journal
  12. Melmed S, Casanueva FF, Hoffman AR, et al. Diagnosis and treatment of hyperprolactinemia: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2011;96(2):273–288. PMID: 21296991. PubMed
  13. Waaijer L, Simons JM, Borel Rinkes IH, et al. Systematic review and meta-analysis of the diagnostic accuracy of ductoscopy in patients with pathological nipple discharge. Br J Surg 2016. doi:10.1002/bjs.10125 DOI
  14. De Luis DA, Becerra A, Lahera M, Botella JI, Valero MA, Varela C. A randomized cross-over study comparing cabergoline and quinagolide in the treatment of hyperprolactinemic patients. J Endocrinol Invest 2000; 23: 428-34. PubMed
Annonse
Annonse