Knesmerter, veiviser

Forekomst

• Personer i alle aldre kan rammes av knesmerter, og dette er en vanlig problemstilling i allmennpraksis
• Forekomst av knesmerter øker med økende alder og økende grad av overvekt/fedme
• I en undersøkelse oppga 2-3 av ti personer at de hadde hatt knesmerter i løpet av de siste 12 måneder

Hvordan oppstår knesmerter

• Sunn aktivitet er viktig for leddhelse generelt. Men overdreven belastning kan føre til senebetennelser, betennelser i senefester og slimposer. Også ben og brusk kan overbelastes 
• Det er ikke uvanlig at tidligere skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og brudd gjør kneleddet mer sårbart for overbelastningsskader
• Artrose fører til sykelige forandringer i leddet som rammer både brusken og de øvrige vevene i og rundt leddet  
• Også leddgiktsykdommer rammer alle leddstrukturer, men på en annen måte enn ved artrose

Vanlige årsaker til generelle knesmerter

• Artrose (gonartrose)
  • Vanlig tilstand hos voksne fra 45-års alderen. Noen har kneplager, andre ikke
  • Personer med tidligere betydelig kneskade er mer utsatt for å få artrose i dette leddet senere i livet
  • Tilstanden gir smerter i kneet ved og etter belastning. Startsmerter kan være fremtredende, hvilesmerter og nattlige smerter forekommer ved mer langtkommen sykdom
• Artrose i kneskjell (patellofemoral artrose)
  • Er ganske vanlig ved alder over 45 år, både hos personer med og uten kneplager
  • Tilstanden gir smerter fortil i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd
• Kneleddsbetennelse (artritt)
  • Kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer
  • Det oppstår smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet

Sjeldne årsaker til generelle knesmerter

• Betennelse i brusk og ben (osteokondritt)
  • En beinbit kan løsne fra leddflaten og danner et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast
  • Forholdsvis sjelden tilstand. Pasientene er ofte mellom 15 og 20 år
  • Typisk har det vært en eller flere tidligere skader mot leddet. Det kan oppleves låsning av leddet, knesmerter, sviktfølelse, hevelse
• Calvè-Legg-Perthes sykdom
  • Rammer barn mellom ca. 3-12 år. Starter ofte med kortvarige, forbigående episoder med halting og lite eller ingen smerte
  • Etter hvert tydeligere halting og klager over smerter i kneet, lysken eller fremsiden/utsiden av låret
• Blødersykdom
  • Ved alvorlig grad av blødersykdom ses spontande blødninger i ledd, altså bklødninger som oppstår uten noen utløsende årsak
• Godartet eller ondartet bensvulst

Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneet

• Betennelse i kneskål-senen (patellar tendinopati)
  • Relativt vanlig hos idrettsfolk, spesielt i idretter der hopping er vanlig, som friidrett, fotball, basketball, volleyball og alpin
  • Gradvis tiltakende smerter lokalisert til nedre del av kneskålen. Blir verre ved fysisk aktivitet, gange opp trapp, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget forsvinner i hvile
• Smerter i kneskål/lårbein (patellofemoralt smertesyndrom)
  • Meget vanlig tilstand, spesielt blant idrettsaktive ungdommer og mosjonsjoggere 
  • Tilstanden er karakterisert ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse. Smertene er verst ved gange opp og ned trapper og bakker, ved huksitting og ved oppreisning etter langvarig sitting (kinosyndrom)
• Slimposebetennelser (knebursitt)
  • Betennelse i slimpose (bursitt) på forsiden av eller nedenfor kneskålen
  • Årsaken er ofte langvarig knestående arbeid, som pussing eller skuring av gulv, eller eventuelt en skade
  • Det foreligger hevelse, ømhet, varme og rødhet foran eller nedenfor kneskålen. Bøyningsevnen til kneet er nedsatt grunnet smerter
• Schlatters sykdom
  • Opptrer hyppigst i 10-15 årsalderen hos idrettsaktive barn og -ungdommer som driver med idretter som innebærer mye hopping og løping med hyppige, raske akselerasjoner. Denne type aktivitet utløser eller forverrer knesmerten
  • Dette er en form for overbelastning ved festet for senen til den fremre lårmuskelen på øvre leggbeinet
  • Senefestet kan være ømt og hovent
• Sinding Larsens sykdom
  • Opptrer gjerne før 10-årsalderen hos idrettsaktive barn som driver med mye hopping og løping. Dette er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på kneskålen
  • Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt

Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak i kneet

• Senebetennelse i anserinus-senen
  • Forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre, men opptrer også hos idrettsfolk
  • Ofte en skade eller uvant langvarig belastning som er foranledningen til plagene
  • Det oppstår raskt eller akutt, intense verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt å ta på og noen ganger hovent
• Langdistansekne
  • Betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet
  • Tilstanden er vanligst hos langdistanseløpere og gir smerter på utsiden av kneleddet etter kort tids løping
• Senebetennelse i popliteusenen
  • Årsaken er usikker, men kan muligens skyldes at foten er rotert utover (hyperpronert) ved løping
  • Tilstanden gir bakre knesmerter og ømhet over senen på utsiden av leddet
• Utposning i knehasen (Bakers cyste)
  • Forstørret slimpose (bursa) baktil i kneleddet. Kan hovne opp ved betennelser i selve kneleddet
  • Dersom cysten sprekker, kan det gir plutselige sterke smerter i knehasen
• Isjias og hoftesykdommer kan også føre til knesmerter

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvilket kne gir smerter?
  • Venstre
  • Høyre
  • Begge
• Hvor gjør det vondt?
  1. I hele kneleddet
  2. På forsiden av leddet
  3. På innsiden av leddet
  4. På utsiden av leddet
  5. På baksiden av leddet
• Om smertene?
  1. Verkende
  2. Skjærende
  3. Sviende
  4. Forverres ved bevegelser
  5. Kommer brått og intenst
  6. Kommer under fysisk aktivitet
  7. Kommer etter fysisk aktivitet
  8. Forsvinner i hvile
  9. Verre etter hvile
  10. Også i andre ledd
• Hvor lenge har du hatt plagene?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Mindre enn én måned
  • Inntil 3 måneder
  • Lengre enn 3 måneder
• Utløses av?
  1. Bestemte bevegelser
  2. Overbelastning
• Andre symptomer?
  1. Vansker med å bøye eller strekke ut kneet
  2. Hevelse i kneleddet
  3. Hevelse i knehasen
  4. Kneet kjennes varmt ut
  5. Klarer ikke å gå og belaste kneet
  6. Vanskelig å gå opp og ned trapper
  7. Vanskelig å hoppe
  8. Låsninger, kneet lar seg brått ikke bevege fullt ut
  9. Kneppelyder i kneet
  10. Smerter som øker ved fysisk aktivitet, avtar i hvile
  11. Feber
  12. Sykdomsfølelse, slapphet
  13. Smerter i andre av kroppens ledd
  14. Forverring ved væromslag
• Har du tidligere skadet kneet?
  1. Nei
  2. Ja, men jeg vet ikke hva som ble skadet
  3. Ja, meniskskade
  4. Ja, korsbåndskade
  5. Ja, sidebåndskade
  6. Ja, beinbrudd i kneleddet
  7. Ja, er tidligere operert
• Andre mulige årsaksfaktorer?
  1. Tidligere skade
  2. Nyoppstått skade
  3. Påvist artrose i kneleddet
  4. Overbelastning
  5. Knestående arbeid
  6. Jeg har revmatisk sykdom
  7. Revmatiske sykdommer i familien
  8. Nylig hatt infeksjonssykdom
  9. Kronisk sykdom (angi over)
• Driver du med aktiviteter som belaster kneet ekstra?
  1. Håndball
  2. Fotball
  3. Alpint
  4. Jogging
  5. Vektløfting
  6. Sykling
  7. Andre belastninger
• Konsekvenser?
  • Klarer ikke gå i arbeid
  • Har problem med å utføre dagligdagse aktiviteter
  • Kan ikke delta i idrett/mosjonere
  • Betydelig innskrenket evne til å bevege meg rundt omkring
• Hva tror du selv er årsaken til knesmertene dine?

Legeundersøkelsen

• Kneleddsundersøkelsen kan bestå av inspeksjon, klemming på strukturer rundt leddet, tester på kraft og bevegelighet, tester for påvisning av korsbåndskader, meniskskader, andre leddbåndskader
• Noen ganger er det aktuelt for legen å tappe ut leddvæske - ved sterk hevelse eller ved behov for å undersøke leddvæsken

Andre undersøkelser

• Ved typiske symptomer på kneleddsartrose hos personer over 45 år, er det generelt ikke nødvendig med verken bildeundersøkelser eller blodprøver 
• Hos barn som begynner å halte eller utvikler vedvarende smerter i en ekstremitet uten forutgående skade, vil det ofte være nødvendig med å ta et røntgenbilde
• Ved mistanke om leddgikt, spontane blødninger eller en del andre underliggende sykdommer vil det være aktuelt å ta blodprøver
• Ved langtkommen kneleddsartrose der annen behandling ikke lenger gir tilstrekkelig effekt og før henvisning til vurdering av kneproteseoperasjon, er det aktuelt å ta et røntgenbilde av kneet
• CT, MR og eventuelt artroskopi er undersøkelser som spesialisthelsetjenesten kan ha behov for i visse tilfeller, for eksempel ved planlegging av en kneoperasjon