Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Skuldersmerter, veiviser

Med skuldersmerter menes smerter utgående fra strukturer i og omkring selve skulderleddet, eller leddet mellom kragebenet og skulderbladet (AC-leddet)

Skuldersmerte
De aller fleste tilfeller av skuldersmerter skyldes overbelastning eller feilbelastning.

Sist oppdatert:

5. okt. 2020

Hva er skuldersmerter?

  • Dette er svært utbredte plager. I en vanlig allmennpraksis ser allmennlegen omtrent 40-50 pasienter årlig med skulderlidelse
  • En av fire eldre mennesker har vondt i skulderen mer eller mindre hele tiden
Annonse

Hva er smertemekanismene?

  • Skulderleddet er et komplisert ledd hvor bevegelser kan foregå i alle retninger. Leddet omgis av leddkapsel, en rekke leddbånd og mange sener. Til sammen utgjør dette en kappe rundt skulderen som er viktig både som støtte for leddet og for normal funksjon og bevegelighet
  • I tillegg finnes også en rekke slimposer som skal sikre at senene glir smidig i forhold til hverandre. Ved skuldersmerter kan det være sykdom i selve leddet, det kan være betennelser i sener eller leddkapsel, og det kan være slimposebetennelser
  • De aller fleste tilfeller av skuldersmerter skyldes overbelastning eller feilbelastning. Vanligst er senebetennelser, som vi regner står for 75 prosent av alle tilfeller med skuldersmerter

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Senebetennelse (tendinopati)
    • Utgjør 75 prosent av alle skulderlidelser og omtrent 4 av 5 skyldes betennelse i supraspinatussenen
    • Gir smerter i skulderen som forverres når du utfører bevegelser som belaster senen
  • Akutt slimposebetennelse (bursitt)
    • Utgjør omtrent 3 prosent av alle skulderlidelser og kan forekomme sammen med senebetennelse
    • Akutt bursitt i skulderen starter ofte med akutt innsettende smerter som kan frata deg nattesøvnen. Tilstanden gir smerter ved de fleste bevegelser
  • Kronisk slimposebetennelse (bursitt
    • Utgjør vel 10 prosent av alle skulderlidelser
    • Ofte et langvarig forløp der bestemte bevegelser og belastninger forsterker smertene
  • Leddkapselbetennelse (kapsulitt, "frozen shoulder")
    • Utgjør omtrent 10 prosent av alle skulderlidelser og halvparten skyldes en tidligere skade
    • Tilstanden er karakterisert ved smerter og nedsatt aktiv og passiv bevegelighet, skulderstivhet ("frozen shoulder")
    • Langvarig tilstand som ofte blir spontant bedre etter ca. 2 år
  • Skader ved idrett eller fall
    • Kan gi blødninger i og rundt senene, noe som i sin tur kan forårsake betennelsesreaksjoner
    • Det er viktig å utelukke bruddskader
  • Smerter som følge av gjentatte episoder med skulderen ute av ledd (skulderluksasjon)
    • Skyldes skader på ledd og leddbånd

Sjeldnere årsaker

  • AC-ledd overbelastning
    • Skyldes ofte en skade som kan gi slakke leddbånd, betennelsesreaksjon, slitasjeforandringer på sikt
    • Tilstanden er karakterisert ved smerter over AC-leddet og smerter som går opp i nakken
  • Rotatorcuffsyndrom
    • Etter gjentatte skader på supraspinatussenen kan det oppstå smårifter, slitasjeforandringer og til sist hel avrivning av senen (ruptur)
    • Pasienten er ofte over 40 år og kan berette om gjentatte skader eller belastninger. Vedkommende kan tidligere være behandlet med lokale kortisonsprøyter
    • Tilstanden behandles som en senebetennelse, ved manglende bedring vurderes operasjon
  • Nerveinnklemming
    • En nerve (n. suprascapularis) kan komme i klem ved skulderleddet. Forekommer helst hos idrettsutøvere, f.eks. volleyballspillere, svømmere, kastere, tennisspillere
    • Gir nedsatt kraft ved visse bevegelser og smerter baktil i skulderen
    • Behandlingen er avlastning og opptrening med øvelser du instrueres i. Dersom ingen effekt i løpet av 6-12 måneder, vurderes operasjon
  • Revmatisk sykdom
  • Andre sjeldne årsaker
    • F.eks. infeksjon, svulst, blodkreft
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • De fleste skulderlidelser blir bra av seg selv med tiden, dog kan det ta både måneder og år
  • Plages du med den ene eller begge skuldrene, kan du begrense plagene ved å gjøre følgende:
    • Unngå ensidig arbeid, se om du kan bedre arbeidsstillingen din
    • Ta pauser
    • Utfør øvelser etter instruksjon fra lege eller fysioterapeut
    • I mange tilfeller bør bedriftslegen orienteres om tilstanden

Når bør du søke lege?

  • Ved sterke smerter
  • Ved vedvarende plager
  • Ved skader mot skulderen og etterfølgende smerter

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Hvor er smertene?
    1. Over hele skulderen
    2. Oppå skulderen
    3. På fremsiden av skulderen
    4. På utsiden av skulderen
    5. Smertene stråler ut i armen
  • Om smertene?
    1. Smerter om natten
    2. Smerter i hvile
    3. Verkende smerter
    4. Brått innsettende intense smerter
    5. Forverres av å ligge på den smertefulle skulderen
  • Hvilke bevegelser utløser smerter?
    1. Ikke mulig å angi
    2. Ved å løfte armen rett ut til siden
    3. Ved å løfte armen fremover
    4. Ved å rotere armen innover
    5. Ved å rotere armen utover
    6. Ved å føre armen inn foran kroppen (f.eks. tar på den andre skulderen)
    7. Bevegeligheten i skulderen er nedsatt
  • Hvor lenge har du hatt plagene?
    • Noen timer
    • Noen få dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Inntil seks måneder
    • Seks måneder eller lengre
  • Hvordan startet det hele?
    • Akutt, etter en skade
    • Akutt, uten kjent årsak
    • Akutt, etter en forkjær bevegelse eller et løft
    • Gradvis, etter en skade
    • Gradvis, uten kjent årsak
    • Gradvis, som følge av overbelastning
  • Ledsagende symptomer?
    1. Det klikker i skulderen ved visse bevegelser
    2. Av og til "hekter" skulderen seg opp
    3. Nedsatt kraft i armen
    4. Nedsatt bevegelighet i skulderleddet
    5. Feber
    6. Føler meg syk
  • Mulige årsaksfaktorer hos deg?
    1. Skulderen har vært ute av ledd en gang
    2. Skulderen har vært ute av ledd flere ganger
    3. Følgetilstand etter en skade
    4. Overbelastning
    5. Yrke som er belastende for skulderen
    6. Yrke med mye arbeid over hodehøyde
    7. Idrett som er belastende for skulderen
    8. Hobby som er belastende for skulderen
  • Konsekvenser?
    1. Klarer ikke å utføre mitt arbeid
    2. Klarer ikke å utføre daglige gjøremål
    3. Klarer ikke å utføre idretten min

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en grundig skulderundersøkelse:
  • Se etter skjevheter eller andre synlige forandringer
  • Kjenne på skulderen for å finne hvor smertene sitter
  • Utføre ulike tester med passive og aktive bevegelser, og teste om bestemte belastninger utløser smerte eller om muskulaturen er svekket
  • Det kan hende at legen setter en sprøyte med lokalbedøvelse for å få bekreftet årsaken til lidelsen (forsvinner smertene etter bedøvelsen?)
Annonse

Andre undersøkelser

  • Blodprøver og røntgen gir vanligvis lite tilleggsinformasjon ved skuldersmerter, men i noen tilfeller kan MR være til nytte
  • Ved mistanke om revmatisk lidelse tas blodsenkning

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • De fleste behandles av allmennlege og eventuelt fysioterapeut, men i noen tilfeller kan henvisning til spesialist være nødvendig

Illustrasjoner

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Skuldersmerter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Burbank KM, Stevenson JH, Czarnecki GR, Dorfman J. Chronic shoulder pain: Part I. Evaluation and diagnosis. Am Fam Physician 2008; 77: 453-60. PubMed
  2. Linsell L, Dawson J, Zondervan K, et al. Prevalence and incidence of adults consulting for shoulder conditions in UK primary care; patterns of diagnosis and referral. Rheumatology (Oxford) 2006; 45: 215-21. PubMed
  3. Ostor AJ, Richards CA, Prevost AT, Speed CA, Hazleman BL. Diagnosis and relation to general health of shoulder disorders presenting to primary care. Rheumatology (Oxford) 2005; 44: 800-5. PubMed
  4. Burbank KM, Stevenson JH, Czarnecki GR, Dorfman J. Chronic shoulder pain: Part II. Treatment. Am Fam Physician 2008; 77: 493-7. PubMed
  5. van der Windt DAWM, Koes BW, De Jong BA, Bouter LM. Shoulder disorders in general practice: incidence, patients characteristics and management. Ann Rheum Dis 1995; 54: 959-64. PubMed
  6. Nørregaard J, Krogsgaard MR, Gam AN. Den kliniske skulderundersøgelse. Ugeskr Læger 2005; 167: 3886-9. PubMed
  7. Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Trygg på skulder i primærhelsetjenesten. Faglig veileder. Publisert mars 2019. Nettsiden besøkt 16.04.19. www.helsebiblioteket.no
  8. Ireland ML, Hatzenbuehler JR. Superior labrum anterior posterior (SLAP) tears. UpToDate, last updatedOct 25, 2018. UpToDate
  9. Smidt N, Green S. Is the diagnosis important for the treatment of patients with shoulder complaints?. Lancet 2003; 362: 1867-8. PubMed
  10. Tallia AF, Cardone DA. Diagnostic and therapeutic injection of the shoulder region. Am Fam Physician 2003; 67: 1271-8. PubMed
  11. Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2014. legehandboka.no
  12. Brox JI, Sunde P, Schrøder CP, et al. Atraumatiske skulderlidelser. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2132-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  13. Englund M, Guermazi A, Gale D et al. Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons. N Engl J Med 2008; 359: 1108-15. New England Journal of Medicine
  14. Moosmayer S, Heir S, Aaser P, Smith H-J. Ultralyddiagnostikk av skuderbuen - en metodebeskrivelse. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 177-80. PubMed
  15. Moosmayer S, Heir S, Smith H-J. Sonography of the rotator cuff in painful shoulders performed without knowledge of clinical information: results from 58 sonographic examinations with surgical correlation. J Clin Ultrasound 2007; 35: 20-6. PubMed
  16. Teefey SA, Rubin DA, Middleton WD et al. Detection and quantification of rotator cuff tears: comparison of ultrasonographic, magnetic resonance imaging, and arthroscopic findings in seventy-one consecutive cases. J Bone Joint Surg Am 2004; 86-A: 708-16.
  17. van der Windt DAWM, Bouter LM. Physiotherapy or corticosteroid injection for shoulder pain? Ann Rheum Dis 2003; 62: 385-87. PubMed
  18. Hay EM, Thomas E, Paterson SM, Dziedzic K,Croft PR. A pragmatic randomized controlled trial of local steroid injection and physiotherapy for the treatment of new episodes of shoulder pain in primary care. Ann Rheum Dis 2003; 62: 394-99. PubMed
  19. Buchbinder R, Green S, Youd JM. Corticosteroid injections for shoulder pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 1. Art. No.: CD004016. DOI: 10.1002/14651858.CD004016. DOI
  20. Bloom JE, Rischin A, Johnston RV, Buchbinder R. Image-guided versus blind glucocorticoid injection for shoulder pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 8. Art. No.: CD009147. DOI: 10.1002/14651858.CD009147.pub2. DOI
  21. Green S, Buchbinder R, Hetrick SE. Physiotherapy interventions for shoulder pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. No.: CD004258. DOI: 10.1002/14651858.CD004258. DOI
  22. Lombardi I Jr, Magri AG, Fleury AM. et al. Progressive resistance training in patients with shoulder impingement syndrome: a randomized controlled trial. Arthritis Rheum 2008; 59: 615-22. PubMed
  23. Karjalainen TV, Jain NB, Page CM, et al. Subacromial decompression surgery for rotator cuff disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 1. Art. No.: CD005619. DOI: 10.1002/14651858.CD005619.pub3. DOI
  24. Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter E, et al. Radial extracorporeal shockwave treatment compared with supervised exercises in patients with subacromial pain syndrome: single blind randomised study. BMJ 2009; 339: b3360. BMJ (DOI)
  25. Harniman E, Carette S, Kennedy C, Beaton D. Extracorporeal shock wave therapy for calcific and non-calcific tendonitits of the rotator cuff: a systematic review. J Hand Ter 2004; 17: 132-51. PubMed
  26. Green S, Buchbinder R, Hetrick SE. Acupuncture for shoulder pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 2. Art. No.: CD005319. DOI: 10.1002/14651858.CD005319. DOI
Annonse
Annonse