Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Søvnforstyrrelser hos voksne, veiviser

Psyke og sinn

NHI.no

Den mest utbredte søvnforstyrrelsen hos voksne er søvnløshet, eller insomni. Alle søvnforstyrrelser har en opplevelse av dårlig søvn som dominerende symptom

For å kalle det en søvnforstyrrelse skal søvnvanskene vedvare til tross tilrettelagte muligheter for søvn

Det er ikke uvanlig at søvnvanskene starter som følge av forhold i omgivelsene (f.eks. støy) eller kroppslig sykdom, men vedvarer til tross for at det som utløste søvnvanskene er borte

Hva er søvnforstyrrelser hos voksne?

Opplevelse av dårlig søvn til tross for tilrettelagte forhold, og den dårlige søvnen gir nedsatt funksjon på dagtid

Tilstand kjennetegnet av episoder med blokkering av pusten under søvn

Kribling/ubehag i beina som forsvinner ved bevegelse og som påvirker nattesøvn/hvile

Periodiske benbevegelser under søvn (PLMS) 

Gir episoder med gjentatte, ensartede beinbevegelser under søvn

Typisk er rykkvis bøying av stortær, ankler og knær

Sammentrekningene oppstår regelmessig gjennom natten

Tilstand der det er vanskelig å sovne om kvelden, men om pasienten får lov, er søvnen og søvnlengden normal

Det er typisk at pasienten først får sove etter klokken 02 eller senere, og vedkommende har store problemer med å følge samfunnets normer og fungere som normalt tidlig på dagen

Døgnvillhet - syndrom forbundet med å krysse mange tidssoner på kort tid

Typiske symptom er innsovningsvansker og urolig søvn, tretthet på dagtid, nedsatt prestasjonsnivå og mage-tarmplager

Å gå i søvne kalles somnambulisme på fagspråket

Ses hyppigst hos barn mellom 8 og 12 år, men kan i sjeldne tilfeller også forekomme i voksen alder 

Kalles også nattlige skrekkanfall, pavor nocturnus eller sleep terror, og blir ofte feiltolket som mareritt. Rammer først og fremst barn

Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik. Barnet ser skrekkslagent ut, men det er vanskelig å få kontakt med det (vil som regel ikke la seg holde eller trøste)

Barnet husker som regel ikke anfallet neste dag

Blant barn er ikke tilstanden koblet til psykiske lidelser

Manglende paralyse av kroppen i drømmefasen av søvnen, noe som gjør at pasienten kan utagere med viljestyrte bevegelser som reaksjon på drømmer

Det mest typiske er at pasienten under drømmesøvn (REM-søvn) utviser små, men meningsfylte, bevegelser

Særlig menn med tilstanden kan reagere med både slag, spark og høylytt vokalisering

Alvorlig nevrologisk lidelse som kan være arvelig

Hovedsymptomene er anfall med ekstrem søvnighet på dagtid, plutselig tap av muskelspenning

Katapleksi - for eksempel ufrivillig hakeslipp eller svikt i knærne

Hallusinasjoner i forbindelse med innsovning eller oppvåkning

Søvnparalyse - pasienten er lammet i alle muskler ved oppvåkning etter søvn, uten mulighet til å snakke eller bevege seg - og kan vare inntil 10 minutter

Utløsende faktorer ved søvnløshet (insomni) 

Smerter eller andre konsekvenser av underliggende sykdom regnes ikke som insomni dersom søvnen normaliseres etter at sykdomsperioden er over, men disse faktorene er kjent for å kunne utløse vedvarende søvnløshet 

Hyppige oppvåkninger som følge av vannlatingsbehov om natten

Kløe, sure oppstøt eller andre plager som forstyrrer nattesøvnen

Bekymringer, depresjon eller andre mentale utfordringer

Medikamenter og stimulerende midler (f.eks. astmamedisiner, blodtrykkssenkene medisin, steroider, kofffein/kaffe, nikotin eller alkohol)

Hva kan årsaken være?

Det viktigste er at riktig diagnose blir stilt, og at du får behandling tilrettelagt for denne

Bruk av sovemedisiner regelmessig eller lengre enn noen uker anbefales ikke, spesielt ikke avhengighetsskapende sovemedisiner. De vil gjøre problemet større

God søvnhygiene er gunstig for alle som sliter med å få sove. Her er noen nyttige tips: 

Sengen skal brukes til søvn eller sex, ikke la den bli assosiert med andre aktiviteter (ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet søvnlengde)

Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene

Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen

Benytt dunkel belysning om du må opp om natten

Unngå høneblunder på dagtid om du sliter med nattesøvnen, og særlig etter klokken 17

Snu klokken bort fra sengen. Det å se på klokken om natten øker bare stresset på det å få sove

Unngå inntak av stimuli på kvelden (røyk/nikotin, kaffe eller andre koffeinholdige emner)

Alkohol gir lettere innsovning, men gir urolig søvn og dårlig søvnkvalitet

Jo større alkoholinntaket er, jo større vil den negative effekten på søvnen være.

Plages du med søvnen, bør du unngå alkohol i for store mengder, og de siste fire timer før leggetid

Alkohol er også kjent for å kunne forverre søvnsykdommer, f.eks. 

Ikke spis et tungt måltid rett før leggetid, men gå heller ikke til sengs sulten

Intens trening de siste timene før leggetid kan påvirke søvnen negativt. Vurder om dette gjelder deg

Lag deg et sengetidsrituale (eks. yoga-øvelser)

Soverommet bør være stilt og mørkt, ideell soveromstemperatur er 16-20 grader. Bruk eventuelt maske og ørepropper

Kan noen ganger være tilstrekkelig hjelp, andre ganger er det nødvendig med hjelp fra en erfaren terapeut som spesialiserer seg på søvnsykdommer

De mest effektive grepene mot søvnløshet er søvnrestriksjon og stimulus-kontroll. Det er lettest å lære seg disse metodene under veiledning

Dårlig søvn blir ofte bagatellisert, men kan ha svært negativ innflytelse både på eget liv og gir økte kostnader for samfunnet. Det er viktig at du oppsøker hjelp dersom dårlig søvn begrenser dagene dine

 en uke eller to før du ev. oppsøker terapeut. Denne gir informasjon som er verdifull i behandlingen

Hva kan du gjøre selv?

Det finnes en rekke selvhjelpsprogram, kurs og råd som kan være til hjelp med tanke på den vanligste forklaringen på søvnproblemer - insomni

Det finnes mange gode grunner til å søke hjelp for søvnproblemene, og det er nok at du føler at du trenger denne hjelpen

I noen situasjoner er det viktig at du søker hjelp hos fastlegen fremfor å prøve å håndtere problemet på egen hånd 

Når du mistenker at søvnproblemene skyldes en annen underliggende medisinsk tilstand enn insomni 

Det kan være vanskelig å behandle insomni, særlig hvis det er et underliggende problem som stadig forstyrrer søvnen. I slike tilfeller bør du håndtere det underliggende problemet først 

Det å takle søvnutfordringer, også insomni, er en utfordring selv for friske

Det kan være et dårlig tidspunkt å angripe søvnproblemet

Skal du utfordre søvnløsheten som deprimert, er det viktig å ha god og erfaren støtte i ryggen

Kortvarig (akutt) insomni kan hindres fra å bli et langvarig problem ved hjelp av tidlig medisinsk  behanding

Spesialtilpassede og samtidige tiltak er som regel mest effektivt. Erfaren hjelp og tilgang til hjelpemidler kan være nødvendig