Søvnforstyrrelser hos voksne, veiviser

Hva er søvnforstyrrelser hos voksne?

• Den mest utbredte søvnforstyrrelsen hos voksne er søvnløshet, eller insomni. Alle søvnforstyrrelser har en opplevelse av dårlig søvn som dominerende symptom
• For å kalle det en søvnforstyrrelse skal søvnvanskene vedvare til tross tilrettelagte muligheter for søvn
• Dårlig søvn omfatter:
  
  • Vanskeligheter med å falle i søvn
  • Holde på søvnen
  • For tidlig oppvåkning
• Det er ikke uvanlig at søvnvanskene starter som følge av forhold i omgivelsene (f.eks. støy) eller kroppslig sykdom, men vedvarer til tross for at det som utløste søvnvanskene er borte

Hva kan årsaken være?

• Søvnløshet/insomni
  • Opplevelse av dårlig søvn til tross for tilrettelagte forhold, og den dårlige søvnen gir nedsatt funksjon på dagtid
• Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser
  • Søvnapné
    • Tilstand kjennetegnet av episoder med blokkering av pusten under søvn
• Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
  • Rastløse bein
    • Kribling/ubehag i beina som forsvinner ved bevegelse og som påvirker nattesøvn/hvile
  • Periodiske benbevegelser under søvn (PLMS)
    • Gir episoder med gjentatte, ensartede beinbevegelser under søvn
    • Typisk er rykkvis bøying av stortær, ankler og knær
    • Sammentrekningene oppstår regelmessig gjennom natten
• Døgnrytmeforstyrrelser
  • Forsinket søvnfase-syndrom
    • Tilstand der det er vanskelig å sovne om kvelden, men om pasienten får lov, er søvnen og søvnlengden normal
    • Det er typisk at pasienten først får sove etter klokken 02 eller senere, og vedkommende har store problemer med å følge samfunnets normer og fungere som normalt tidlig på dagen
  • Jet-lag
    • Døgnvillhet - syndrom forbundet med å krysse mange tidssoner på kort tid
    • Typiske symptom er innsovningsvansker og urolig søvn, tretthet på dagtid, nedsatt prestasjonsnivå og mage-tarmplager
• Parasomnier
  • Søvngjengeri
    • Å gå i søvne kalles somnambulisme på fagspråket
    • Ses hyppigst hos barn mellom 8 og 12 år, men kan i sjeldne tilfeller også forekomme i voksen alder 
  • Natteskrekk
    • Kalles også nattlige skrekkanfall, pavor nocturnus eller sleep terror, og blir ofte feiltolket som mareritt. Rammer først og fremst barn
    • Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik. Barnet ser skrekkslagent ut, men det er vanskelig å få kontakt med det (vil som regel ikke la seg holde eller trøste)
    • Barnet husker som regel ikke anfallet neste dag
    • Blant barn er ikke tilstanden koblet til psykiske lidelser
  • REM-søvn atferdsforstyrrelse
    • Manglende paralyse av kroppen i drømmefasen av søvnen, noe som gjør at pasienten kan utagere med viljestyrte bevegelser som reaksjon på drømmer
    • Det mest typiske er at pasienten under drømmesøvn (REM-søvn) utviser små, men meningsfylte, bevegelser
    • Særlig menn med tilstanden kan reagere med både slag, spark og høylytt vokalisering
• Hypersomnier
  • Narkolepsi
    • Alvorlig nevrologisk lidelse som kan være arvelig
    • Hovedsymptomene er anfall med ekstrem søvnighet på dagtid, plutselig tap av muskelspenning
    • Kjennetegn
      • Katapleksi - for eksempel ufrivillig hakeslipp eller svikt i knærne
      • Hallusinasjoner i forbindelse med innsovning eller oppvåkning
      • Søvnparalyse - pasienten er lammet i alle muskler ved oppvåkning etter søvn, uten mulighet til å snakke eller bevege seg - og kan vare inntil 10 minutter
• Utløsende faktorer ved søvnløshet (insomni)
  • Smerter eller andre konsekvenser av underliggende sykdom regnes ikke som insomni dersom søvnen normaliseres etter at sykdomsperioden er over, men disse faktorene er kjent for å kunne utløse vedvarende søvnløshet
    • Hyppige oppvåkninger som følge av vannlatingsbehov om natten
    • Smerter fra skade eller sykdom
    • Kløe, sure oppstøt eller andre plager som forstyrrer nattesøvnen
    • Bekymringer, depresjon eller andre mentale utfordringer
    • Medikamenter og stimulerende midler (f.eks. astmamedisiner, blodtrykkssenkene medisin, steroider, kofffein/kaffe, nikotin eller alkohol)

Hva kan du gjøre selv?

• Det viktigste er at riktig diagnose blir stilt, og at du får behandling tilrettelagt for denne
  • Bruk av sovemedisiner regelmessig eller lengre enn noen uker anbefales ikke, spesielt ikke avhengighetsskapende sovemedisiner. De vil gjøre problemet større
• God søvnhygiene er gunstig for alle som sliter med å få sove. Her er noen nyttige tips:
  • Sengen skal brukes til søvn eller sex, ikke la den bli assosiert med andre aktiviteter (ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet søvnlengde)
  • Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene
  • Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen
  • Benytt dunkel belysning om du må opp om natten
  • Unngå høneblunder på dagtid om du sliter med nattesøvnen, og særlig etter klokken 17
  • Snu klokken bort fra sengen. Det å se på klokken om natten øker bare stresset på det å få sove
  • Unngå inntak av stimuli på kvelden (røyk/nikotin, kaffe eller andre koffeinholdige emner)
  • Alkohol gir lettere innsovning, men gir urolig søvn og dårlig søvnkvalitet
    • Jo større alkoholinntaket er, jo større vil den negative effekten på søvnen være.
    • Plages du med søvnen, bør du unngå alkohol i for store mengder, og de siste fire timer før leggetid
    • Alkohol er også kjent for å kunne forverre søvnsykdommer, f.eks. søvnapne
  • Ikke spis et tungt måltid rett før leggetid, men gå heller ikke til sengs sulten
  • Intens trening de siste timene før leggetid kan påvirke søvnen negativt. Vurder om dette gjelder deg
  • Lag deg et sengetidsrituale (eks. yoga-øvelser)
  • Soverommet bør være stilt og mørkt, ideell soveromstemperatur er 16-20 grader. Bruk eventuelt maske og ørepropper
• Selvhjelpskurs
  • Kan noen ganger være tilstrekkelig hjelp, andre ganger er det nødvendig med hjelp fra en erfaren terapeut som spesialiserer seg på søvnsykdommer
  • De mest effektive grepene mot søvnløshet er søvnrestriksjon og stimulus-kontroll. Det er lettest å lære seg disse metodene under veiledning
• Dårlig søvn blir ofte bagatellisert, men kan ha svært negativ innflytelse både på eget liv og gir økte kostnader for samfunnet. Det er viktig at du oppsøker hjelp dersom dårlig søvn begrenser dagene dine
• Før gjerne søvndagbok en uke eller to før du ev. oppsøker terapeut. Denne gir informasjon som er verdifull i behandlingen

Når bør du søke lege?

• Det finnes en rekke selvhjelpsprogram, kurs og råd som kan være til hjelp med tanke på den vanligste forklaringen på søvnproblemer - insomni
• Det finnes mange gode grunner til å søke hjelp for søvnproblemene, og det er nok at du føler at du trenger denne hjelpen
• I noen situasjoner er det viktig at du søker hjelp hos fastlegen fremfor å prøve å håndtere problemet på egen hånd
  • Når du mistenker at søvnproblemene skyldes en annen underliggende medisinsk tilstand enn insomni
    • Det kan være vanskelig å behandle insomni, særlig hvis det er et underliggende problem som stadig forstyrrer søvnen. I slike tilfeller bør du håndtere det underliggende problemet først 
  • Om du mistenker at du er deprimert
    • Det å takle søvnutfordringer, også insomni, er en utfordring selv for friske
    • Det kan være et dårlig tidspunkt å angripe søvnproblemet
    • Skal du utfordre søvnløsheten som deprimert, er det viktig å ha god og erfaren støtte i ryggen
  • Kortvarig (akutt) insomni kan hindres fra å bli et langvarig problem ved hjelp av tidlig medisinsk  behanding
  • Spesialtilpassede og samtidige tiltak er som regel mest effektivt. Erfaren hjelp og tilgang til hjelpemidler kan være nødvendig

Hva gjør legen?