Uro, forvirring, veiviser

Forekomst

• Hyppighet øker med økende alder og hvis pasienten har sykdom eller behandling som kan påvirke sentralnervesystemet: Ses bl.a. hyppig ved samtidig demens
• Vanlig i somatiske sykehus ved alle slags alvorlige lidelser. Mindre vanlig i allmennpraksis
• Hos yngre, forøvrig friske, er abstinensdelir en hyppig årsak

Viktige tegn

• Ved framtredende symptomer som uro, hallusinasjoner og vrangforestillinger oppfattes tilstanden som en mulig alvorlig sinnslidelse
• Tilstanden er et tegn på alvorlig svikt i sentralnervesystemets funksjon, og tilgrunnliggende tilstander som krever rask behandling må avdekkes hurtig

Vanlige årsaker

• Senil demens
  • Forekommer hos eldre, eventuelt som presenil tilstand, utvikler seg over lengre tid
  • Det finner sted et gradvis tap av intellektuelle evner sammen med redusert hukommelse. Tidlige tegn er mangel på initiativ, tap av arbeidslyst, neglisjering av rutineoppgaver, økende glemsomhet. Senere tegn er tap av konsentrasjon, manglende evne til å delta i diskusjoner, uvesentligheter blir gjenstand for urimelig store bekymringer, vedvarende opptatt av de samme tingene. Grad av våkenhet er ikke påvirket.
• Akutt rus
  • Alkohol
  • Hallusinasjoner ved nokså intakt våkenhet (LSD, cannabis, Psilocybin, Ecstasy, PCP)
• Panikkangst
  • Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og derfor uforutsigbar
  • Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet. Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal
• Delirium
  • Det foreligger tydelige forstyrrelser i tenkning
  • Delir er et tegn på at sentrale og viktige kroppsfunksjoner er i grov ubalanse. Hjernen får ikke den tilførselen av næring og mineraler som er nødvendig for normal funksjon, og følgen av dette blir feilfunksjon og delirsymptomer. Tilstanden har med andre ord et kroppslig (somatisk) grunnlag, og den er ikke uttrykk for at personen har blitt dement eller fått en psykiatrisk sykdom
  • Pasienten er ofte hyperaktiv, men vedkommende kan også være påfallende passiv. Tilstanden kan svinge
  • Det er ofte åpenbar kobling til underliggende sykdom eller medikament-/narkotikamisbruk
• Abstinensdelir
  • En gruppe symptomer av variabel sammensetning og alvorlighet som oppstår ved absolutt eller relativt opphør av inntak av et psykoaktivt stoff etter vedvarende bruk av stoffet. Mest vanlig ved misbruk av alkohol og benzodiazepiner
  • Abstinenstilstandens start og forløp er tidsbegrenset og avhengig av type psykoaktivt stoff og inntatt dose like før inntaket tok slutt eller ble redusert. Abstinenstilstanden kan ledsages av kramper. Den er ofte kombinert med grov skjelving og synshallusinasjoner. Andre tegn på misbruk vanlige
• Akutt eller forbigående sinnsforvirring (psykose)
  • Uensartet gruppe lidelser kjennetegnet av akutt (mindre enn 2 uker) innsettende psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og sansebedrag, og med uttalte avvik fra vanlig atferd
  • Rådvillhet og forvirring er ofte tilstede, men desorientering med hensyn til tid, sted og egen person har gjerne begrenset varighet. Full helbredelse oppnås gjerne innen få måneder, og ofte i løpet av få uker eller dager. Hvis lidelsen vedvarer utover 2-3 måneder, må diagnosen endres
  • Lidelsen kan i noen tilfeller være forbundet med akutte påkjenninger, vanligvis definert som belastende livshendelse, som har inntruffet en til to uker før lidelsens debut
• Mani uten sinnsforvirring
  • Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon. Det kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet
  • Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen
• Mani med sinnsforvirring (psykotiske symptomer)
  • Som beskrevet ovenfor. I tillegg kommer:
  • Vrangforestillinger (vanligvis grandiose) eller hallusinasjoner (vanligvis om stemmer som snakker direkte til pasienten) er til stede, eller hevingen av stemningsleiet, den overdrevne motoriske aktiviteten og tankeflukten er så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon
• Medikamentbivirkning
  • Mange vanlig brukte medikamenter kan bidra til forvirring - alene eller i kombinasjon med andre midler
  • Det er økt risiko om allmenntilstanden eller intellektuelle funksjoner er redusert på forhånd

Sjeldne underliggende årsaker som krever snarlig behandling

• Lavt blodsukker (hypoglykemi)
  • "Føling" hos en pasient med diabetes kan gi akutt uro og forvirring
• Hjernehinnebetennelse (meningitt)
  • Sjelden, men meget alvorlig tilstand
  • Skal tenkes på ved alle uklare tilstander med akutt påvirket allmenntilstand, utslett og feber
  • Debutsymptomene kan variere med hodepine, feber, påvirket allmenntilstand, små hudblødninger (lar seg ikke trykke bort med et glass), nakkestivhet
• Hjerneslag, drypp (TIA)
  • Tilstanden kan oppstå i løpet av sekunder (eks. blodpropp fra hjertet), minutter (vanligvis hjerneblødning) eller minutter til timer (blodpropp som dannes lokalt i et kar i hjernen, trombose)
  • Symptomer varierer med lokalisasjon og alvorlighetsgrad
• Subaraknoidalblødning
  • Blødning fra utposning på blodåre, forekommer ofte hos yngre individer
  • Kan gi brått innsettende hodepine, ofte lokalisert i nakken - oppleves som skjærende, sprengende
  • Ledsagende symptomer er ofte nakkestivhet, kvalme og brekninger
• Kronisk subduralt hematom
  • Forekommer særlig blant eldre og alkoholikere, oppstår en tid (dager, uker) etter en hodeskade
  • Vanligvis inntrer en gradvis reduksjon av mentale funksjoner, andre symptomer er ofte hodepine, falltendens, bevissthetssløring, lammelser
• Akutt subduralt hematom
  • Blødning innenfor den harde hjernehinnen, skyldes som regel en hodeskade
  • Gir hodepine, forvirring, bevissthetssløring, kramper
• Hjernesvulst
  • Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt
  • Tidlige symptomer kan være epileptiske anfall, langsomt innsettende lammelser, talevansker
  • Typiske andre symptomer kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, hjernenervelammelser, etter hvert personlighetsforandringer, forvirring
• Epilepsi
  • Omfatter et vidt spekter av tilstander som skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen
  • En generalisert epilepsi innebærer et generelt krampeanfall med bevissthetstap
  • En partiell epilepsi er avgrensede eller lokaliserte anfall uten vesentlig bevissthetstap
  • Utenom anfall fungerer ofte disse personene normalt

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg/dere:

• Hvordan fremstår den syke?
  1. Forvirret
  2. Ikke orientert for tid, sted eller egen situasjon, desorientert
  3. Hyperaktiv, rastløs, agitert, viser upassende atferd
  4. Stille, apatisk, usammenhengende tale (hypoaktiv)
  5. Aggressiv
  6. Hallusinert
  7. Vrangforestillinger
  8. Nedsatt hukommelse
  9. Søvnforstyrrelser
  10. Deprimert
  11. Selvmordstanker
• Startet tilstanden nokså brått - timer/få dager?
  • Ja
  • Nei, har utviklet seg over noe lengre tid
• Hvor lenge har tilstanden vart?
  • Noen timer
  • Et halvt døgn
  • Ca. et døgn
  • Noen dager 
  • Ca. en uke
  • Lengre enn en uke
• Hvordan har tilstanden utviklet seg?
  • Økende
  • Avtakende
  • Uendret
• Mulige årsaker?
  1. Demens
  2. Diabetes
  3. Leversykdom
  4. Nyresykdom
  5. Annen underliggende kroppslig sykdom (angi over)
  6. Bivirkning av medisiner (angi over)
  7. Nylige endringer i medisineringen
  8. Abstinens etter langvarig alkoholmisbruk. Mangel på tilgang til alkohol
  9. Har vært utsatt for ekstreme psykiske/fysiske belastninger rett før forvirringen
  10. Selvpåført forgiftning med f.eks. narkotika
• Har vedkommende hatt psykiske lidelser tidligere?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Uro med forvirring er et uspesifikt symptom på alvorlig forstyrrelse av sentralnervøs funksjon. Tilstanden er som regel forbigående uansett årsak, og det må derfor antas at årsaken er akutt
• Undersøkelsen tar sikte på å klarlegge hvor pasienten skal innlegges
• En grundig kroppsundersøkelse vil bli gjort. Særlig vekt legges på:
  • Allmenntilstand, temperatur, blodtrykk, puls
  • Nakkestivhet, hudblødninger
  • Hjerte og lungestatus
  • Undersøkelse av nervesystemet

Andre undersøkelser

• En lang rekke undersøkelser vil bli utført på sykehuset

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Akutt uro og forvirring vil i de fleste tilfeller kreve akutt innleggelse i sykehus for å finne forklaringen og for å gi nødvendig behandling
• Pasienter som mistenkes å ha senil demens, vil bare unntaksvis bli henvist til spesialist. De fleste vil kunne håndteres av allmennlegen