Astma hos idrettsutøvere

I Norge behandles omtrent én av tjue voksne og én av femten skolebarn mot astma. Forekomsten økte i de fleste europeiske land mellom 1950-2000, men har flatet ut de siste ti årene. I internasjonale studier har man påvist at eliteidrettsutøvere har hyppigere forekomst av astmasymptomer og økt følsomhet i luftveiene enn normalbefolkningen. Årsaken til dette er fortsatt noe uklar, men studiene tyder på en kombinasjon av utøvernes pustemønster, treningsmiljø og treningsmengde som utløsende faktorer. Anstrengelsesutløst bronkospasme, som er astma-liknende anfall utløst av høyintensitets utholdenhetsaktivitet, kan påvises hos cirka en fjerdedel av skøyteløpere, langrennsløpere og svømmere. Denne tilstanden forekommer hyppigere blant personer som har astma, men også personer uten astma kan ha anstrengelsesutløst bronkospasme.

Astmamedisiner var på dopinglisten

Studier har vist at forbruk av medisiner mot astma er høyt hos eliteidrettsutøvere. Flere av astmamedisinene var på World Anti-Doping Agency (WADA) sin liste over forbudte stoffer fram til 2011. WADAs dopingregler gjelder over hele verden. I Norge er det Antidoping Norge som håndhever disse reglene.

WADA-regulering av astmamedisiner per juli 2025:

Alle beta-2 agonister er forbudt. Unntak: inhalert salbutamol (korttidsvirkende beta-2 agonist), maks. 1600 mcg pr. døgn, fordelt på flere enkeltdoser, maks. 600 mcg/8 timer. Ved bruk av større doser, annen administrasjonsmåte (f.eks. forstøverapparat), eller ved bruk av annen korttidsvirkende beta-2 agonist (f.eks. terbutalin) må atleten søke om medisinsk fritak (se under). Det finnes også unntak opptil en viss dose for tre langtidsvirkende beta-2 agonister. Ved astma må disse alltid kombineres med et inhalasjonssteroid (ICS).

Den foretrukne behandling av astma og/eller anstrengelsesutløst bronkospasme hos personer fra og med 6-årsalderen, er å bruke en inhalator som inneholder både et inhalasjonssteroid og en beta-2 agonist av type formoterol. Formoterol er en langtidsvirkende, men hurtig innsettende type beta-2 agonist.

Grunnen at man anbefaler kombinasjonen ICS-formoterol og ikke formoterol alene, er at ICS demper betennelse i luftveiene. Behandling av astma med beta-2-agonister alene kan medføre behandlingssvikt og akutte, noen ganger alvorlige astmaanfall. Ved å bruke ICS-formoterol får man både umiddelbar (formoterol) og forebyggende (ICS) effekt. 

Avhengig av sykdomsaktivitet brukes kombinasjonsinhalatoren ICS-formoterol fast og ved behov eller kun ved behov. Denne type behandling anbefales iht. aktuelle retningslinjer for astma. Den maksimale døgndose av inhalert formoterol som er tillatt iht. dopinglisten, er 54 mikrogram pr. 24 timer. 

Bruk av steroider som tablett, stikkpille, munngel, leppekrem eller per sprøyte, er forbudt. Inhalasjonssteroider som markedsføres i Norge som forebyggende astmabehandling i vanlige doser, er tillatt uten søknad om fritak. Medikamentet montelukast, en forebyggende astmamedisin som har mindre effekt enn ICS, står ikke på WADAs dopingliste.

Ved behov for høyere enn maksimalt anbefalte/tillatte doser, både iht. dopinglisten og Felleskatalogen ,  må det søkes om medisinsk fritak (se under). Antidoping Norge tilbyr et nyttig legemiddelsøk og mye relevant tilleggsinformasjon på sine nettsider.

Idrettsutøvere som deltar i konkurranser i regi av nasjonale eller internasjonale idrettsorganisasjoner, må i tillegg sette seg inn i regelverket for sitt forbund. 

Medisinsk fritak fra dopinglisten

Idrettsutøvere som konkurrerer på nasjonalt eller internasjonalt nivå og som må bruke, administrere eller besitte legemidler som inneholder stoffer eller metoder som er forbudt i henhold til dopinglisten, skal søke om medisinsk fritak (TUE) så raskt som mulig før bruk. Alle andre utøvere over 15 år som vil delta i organisert idrett og som må bruke slike legemidler, kan søke om medisinsk fritak på forhånd. Dersom Antidoping Norge ber om det, skal utøveren søke. 

Diagnosen

Korrekt diagnose er viktig, ikke bare i forbindelse med søknad om medisinsk fritak. Det er også viktig for å sikre at utøveren får best mulig behandling. Erfaring fra undersøkelser tyder på at mange idrettsutøvere er underbehandlet og av den grunn forhindres fra å nå toppresultater. Motsatt er det enkelte som får behandling mot astma eller anstrengelsesutløst bronkospasme, uten å ha en slik sykdom. Det er ikke grunn til å tro at slik bruk øker prestasjonsevnen. Det som er avgjørende, er et godt samarbeid mellom idrettsutøveren, behandlingsansvarlig medisinsk personell, treningsansvarlig, idrettsforbundet og eventuelt Antidoping Norge .