Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Doping og skadevirkninger

Doping

Gendoping

Jenter bruker mer doping

Olympiatoppens risikovurdering av kosttilskudd

Vil du vite mer

Doping blant barn før tenårene

NHI.no

Laure P, Binsinger C. Doping prevalence among preadolescent athletes: a 4-year follow-up.. Br J Sports Med 2007; 41: 660-3. 

Studien ble publisert i British Journal of Sports Medicine i oktober 2007. Den startet i november 2001 og varte frem til mai 2005. Forskerne fulgte elever fra sjette klasse og sendte ut spørreskjema hvert halvår i den perioden studien varte

. 2199 elever ble fulgt gjennom hele fire-årsperioden. Gjennomsnittsalderen på elevene var ved starten av studien 11,2 år. 53 prosent var gutter og 47 prosent var jenter.

Ved starten av studien opplyste 1,2 prosent av deltakerne at de hadde prøvd doping minst en gang i løpet av de siste seks månedene. Fire år senere hadde dette tallet økt til tre prosent. Av de som brukte doping, oppga 23 prosent at de brukte doping hver dag, 15 prosent brukte det en dag i uken, og 62 prosent brukte det mindre enn en gang i måneden ved studiens start.

Fra før av er det kjent av 3-5 prosent av idrettsaktiv ungdom (som er eldre enn deltakerne i denne studien) kan være brukere av dopingmidler.

Bruk og misbruk av doping i idrett gjelder i denne studien midler som er registrert på dopinglisten til World Anti Doping Agency (WADA). Beroligende midler, smertestillende og kreatin blir ikke regnet med her. På spørreskjemaene som ble delt ut, gikk det også frem at medisiner som ble korrekt brukt av personer med astma (medisiner som kan misbrukes i dopingøyemed), ikke ble regnet som doping.

23 prosent av de som brukte doping brukte det hver dag

Bare 460 elever, altså 10,7 prosent, deltok i fysisk aktivitet i idrettslag utenom skolen i perioden studien varte. I snitt trente disse i 3,5 timer i uken ved studiens begynnelse, og 5,2 timer i uken da studien ble avsluttet. De fleste av disse, 70 prosent, deltok i lagidrett. Resten deltok i individuelle idretter. Alle disse deltok i konkurranser. 

86 prosent av elevene deltok i idrett utenom skolen av og til. Av disse deltok 33 prosent i lagsport, og 67 prosent i individuell idrett.

Det mest brukte dopingmidlet var salbutamol (en astmamedisin), som ble brukt av 45,5 prosent. 10,2 prosent av de som brukte doping, brukte kortikosteroider, mens 6,3 prosent brukte cannabis og andre stimulanter. 

10 prosent var aktive i idrettslag utenom skolen

Bare fire prosent av de som brukte de ulovlige midlene, opplyste om at de hadde helseplager knyttet til dopingbruken. 11 prosent visste ikke om de hadde noen plager som var forårsaket av dette. Forfatterne bak studien mener at det kan være mange mulige forklaringer på hvorfor det ble opplyst om så få bivirkninger. Årsakene kunne være at det var veldig få plager, at plagene ble fornektet eller minimalisert av idrettsutøveren - noe man har sett i andre studier, eller at idrettsutøveren registrerte plagene men ikke forbandt de med dopingbruken.

Fire prosent merket bivirkninger

I starten av studien var antallet brukere av doping lavt, men dette tallet økte i takt med alderen. Blant de som brukte doping, økte omfanget, og flere begynte å bruke doping både ukentlig og daglig.

Et av kjennetegnene på unge brukere av dopingmidler er at de har lav selvtillit og høyt angstnivå. Men disse psykologiske faktorene er også kjent for å øke risikoen for risikofylt seksuell oppførsel, selvmordstanker- og forsøk, slanking og dopmisbruk.

Andre faktorer som kjennetegner de som har økt sannsynlighet for å begynne med doping, er at de er gutter, bruker mye tid på trening, at de bruker alkohol, tobakk eller cannabis, og aller viktigst - at de ser ut til å være i en eller annen form for uro/stress, og tidligere har sagt at de har vært fristet til å prøve doping.

Lav selvtillit og høyt angstnivå

Denne gruppen av dedikerte unge idrettsutøvere bør altså holdes under oppsyn, skriver forfatterne. Samtidig påpeker de at dette neppe vil være enkelt, ettersom 44 prosent mener de har vunnet minst én konkurranse som følge av dopingbruken.

I følge Dopingtelefonen har vi i Norge brukere ned i 13-14 års alderen, og det anbefales å starte forebyggende arbeid tidlig.

Barn bruker doping i håp om å bli bedre i idrett

Barn bruker doping i håp om å bli bedre i idrett

Vil du vite mer