Færre unge enn antatt bruker doping

Anabole androgene steroider

• Inkluderer alle syntetiske derivater av testosteron inntatt som tabletter eller i sprøyteform.
• Er prestasjonsfremmende og utøver sin effekt ved å øke muskelproteinsyntesen.
• Kortvarig bruk øker styrke og kroppsvekt.
• Bivirkninger inkluderer redusert HDL-kolesterol ("det gode kolesterolet"), forhøyet blodtrykk, brystutvikling, aggressiv atferd, bortfall av spermier i sæden, virilisering av kvinner og menstruasjonsforstyrrelser.
• De fleste av bivirkningene går tilbake når bruken av steroidene opphører.
• Økt forekomst av selvmord og hjerteinfarkt medfører risiko for død.
• Anabole steroider er klassifisert som ulovlige dopingmidler.

I januar 2010 publiserte British Journal of Sports Medicine en oversiktsartikkel (gjennomgang av tidligere studier) om ungdoms bruk av anabole androgene steroider (AAS). Denne viser at mange av de tidligere studiene på dette området har hatt svakheter som har ført til at omfanget av ungdoms bruk av AAS er overdrevet. Nyere forskning antyder også at risikoen for misbruk av AAS er lavere for de ungdommene som driver med organisert idrett, enn for ungdomsgruppen generelt. Bruk av AAS blir nå i sterkere grad knyttet opp mot et bredere spekter av problemadferd, enn mot spesifikke mål - som å bli en suksessfull idrettsutøver.

Tiltak for å forebygge bruk av AAS bør rettes mot ungdom generelt, og ikke spesielt mot unge idrettsutøvere. Det bør også knyttes opp mot inngrep som har bevist effekt mot kriminell, antisosial og selvdestruktiv oppførsel, fremfor det etiske imperativet "fair play", skriver forfatteren.

Flere feilkilder i tidligere studier

En rekke studier har i løpet av 1980- og 90-tallet antydet at 4-6 prosent av unge mannlige idrettsutøvere har brukt anabole androgene steroider. Blant kvinner har man antydet at 1,5-3 prosent av de unge idrettsutøverne har brukt AAS. Dette støtter hypotesen om at organisert idrett øker risikoen for å bruke AAS. Man har nå gått de gamle studiene etter i sømmene, og funnet en rekke svakheter ved dem. Både i utvelgelse av deltagere, i utforming av spørsmål i spørreundersøkelser og feiltolking av andre faktorer. Etter denne nye gjennomgangen ser det ut som om ungdom som deltar i organisert idrett, har mindre risiko for å bruke AAS enn ungdom generelt.

Et eksempel på en svakhet ved de gamle studiene som forfatteren trekker frem, er en spørreundersøkelse der ni av de som hadde bekreftet bruk av AAS, siden skrev i kommentarfeltet at dette var en del av astmamedisinen de brukte. Mange studier skiller ikke mellom anabole androgene steroider og kortikosteroider, og det mangler en klar definisjon på hva AAS er. En annen feilkilde forfatteren nevner, er at en del ungdom som krysset av for at de brukte AAS, i virkeligheten brukte lovlige kosttilskudd - men hvor kosttilskuddene hadde et navn som fikk det til å høres ut som om det inneholdt anabole androgene steroider. I virkeligheten kan antallet unge i 14-19 års alderen som har brukt AAS være så lavt som 0.1 prosent av jentene, og 1 prosent av guttene.

Forbedret utseende er hovedmotivasjonen

Forfatteren påpeker at de nye funnene indikerer at man bør gå nye veier for å forebygge bruk av AAS. Modellen som i stor grad har fokusert på ungdom, idrett og misbruk av doping kan være utdatert og forhåndsdømmende mot unge idrettsutøvere, samtidig som det kan være uheldig å knytte bruken av AAS mot denne gruppen - fordi det ikke anerkjenner at bruk av AAS er et offentlig helseproblem, hvor det er mer komplekse mekanismer som ligger bak.

Studier har funnet helse-, sosiale- og personlighetsrelaterte faktorer som lav selvtillit og skoleprestasjoner, høy andel innvandrere, til å være betydelig og uavhengig forbundet med bruk av AAS blant unge. En norsk studie har funnet at AAS først og fremst er forbundet med problemadferd som narkotikabruk og aggresjonsproblemer. Det var ingen forskjell i bruk av AAS blant idrettsutøvere som konkurrerte og de som ikke konkurrerte, men unge som drev med kraftsport hadde økt risiko for bruk av AAS. Bruk av AAS var forbundet med bruk av andre rusmidler, noe som antyder at dopbruken er en del av et generelt mønster, og en generell risikoadferd, og ikke drevet av søken om sportslig suksess. En amerikansk studie har vist at blant idrettsutøvere i high school, var sannsynligheten lavere for å bruke AAS, enn blant unge som ikke deltok i organisert idrett. Samme studie viste at ønsket om å forbedre utseende var hovedmotivasjonen for bruken. Flere studier har konkludert med dette. Flere studier har også konkludert med at å delta i organisert idrett kan forebygge bruk av AAS.

Gunstig med forebyggende opplæringsprogram

For å forebygge bruk av AAS blant unge, kan en filosofi som ikke bygger på skrekkeksempler være gunstig, ettersom en betydelig andel av de som bruker AAS, kjenner noen som har brukt eller bruker AAS. Balanserte opplæringsprogram har vist seg å ha best effekt. Studier har vist at forebyggende program der doptesting er sentralt, gir en midlertidig reduksjon, men på lang sikt øker dette risikoen for at ungdommene prøver doping. De samme forskerne fant at et skolebasert opplæringsprogram for å redusere bruk av AAS og rusmidler, i kombinasjon med treningsøkter, reduserte bruken av AAS. Det reduserte også bruk av illegale rusmidler og annen problemadferd som fyllekjøring.

Avslutningsvis understreker forfatteren at det er behov for mer forskning om forebygging og bruk av AAS blant ungdom. I tillegg bør forskere kritisk vurdere kvaliteten på den forskningen som allerede finnes på dette området.