Fysisk aktivitet gir stor gevinst

Ifølge en studie som ble publisert i Lancet¹, er inaktivitet forbundet med en betydelig økonomisk byrde i industriland. Konservativt anslått kostet fysisk inaktivitet helsevesenet internasjonale 53,8 milliarder dollar på verdensbasis i 2013, hvorav 31,2 milliarder dollar ble betalt av offentlig sektor, 12,9 milliarder dollar av privat sektor og 9,7 milliarder dollar av private husholdninger. I tillegg bidrar dødsfall relatert til fysisk inaktivitet til 13,7 milliarder dollar i produktivitetstap.

Med utgangspunkt i dette gjorde Verdens Helseorganisasjon for noen år siden et skifte fra å promotere behandling av sykdom, til å promotere helse med særlig vekt på hva man selv kan gjøre for å få lavere risiko for sykdom. Dette inkluderer røyking, usunt kosthold og inaktivitet.

Vel 7 prosent av alle dødsfall i verden kan tilskrives mangelen på fysisk aktivitet ifølge en artikkel fra 2022².

1,9 milliarder var overvektige i 2016

I et faktaark fra 2022³ gir Verdens Helseorganisasjon et nærmere innblikk i effekten av usunt kosthold og inaktivitet. Her viser de til at usunt kosthold og inaktivitet er blant de ledende årsaker til ikke-smittsomme sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, søvnproblemer og visse krefttyper.

I 2016 var mer enn 1,9 milliarder voksne (39 prosent), 18 år eller eldre, overvektige. Av disse hadde over 650 millioner fedme (13 prosent)⁴.

Overvekt og fedme gir høye helseutgifter. Eksempelvis har man i USA med utgangspunkt i disse tallene, årlige kostnader på over 80 millarder dollar på grunn av inaktivitet og usunt kosthold.

Pris i Sverige: 25 milliarder kroner i året

Statens folkhälsoinstitut i Sverige skriver i en artikkel⁵, at ikke-smittsomme sykdommer står for 2/3 av alle dødsfall i verden. Disse kan i stor grad forebygges gjennom å redusere eller kutte ut tobakksbruk, skadelig alkoholbruk og usunne matvarer, og ved å øke den fysiske aktiviteten. Svenske helseøkonomer har beregnet at de totale samfunnskostnadene som skyldes for lite fysisk aktivitet i Sverige, er opptil seks milliarder svenske kroner per år, hvorav 5.3 milliarder er kostnader for produksjonstap. Andre utgifter er til førtidspensjon og for tidlig død. I deres "Folkhälsopolitisk rapport 2010" beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene for fysisk inaktivitet og høy kroppsmasseindeks til 25 milliarder kroner hvert år. Beregningene viser at sykdom relatert til inaktivitet koster samfunnet syv milliarder kroner hvert år, mens sykdommer relatert til høy kroppsmasseindeks koster samfunnet 18 milliarder i året.

1200 førtidspensjoneringer i året skyldes inaktivitet

Statens Institut for Folkesundhed i Danmark har i en rapport fra 2006⁶ også sett på kostnadene som kan knyttes til inaktivitet.

Der fant de at 1200 førtidspensjoneringer i året kunne tilskrives fysisk inaktivitet. 70 prosent av disse var i aldersgruppen 45-66 år. Ca. åtte prosent av helbredsbetingede førtidspensjoneringer kan relateres til inaktivitet, og her er andelen kvinner og menn nesten lik.

De årlige kostnadene det danske Sundhedsvesenet har, som er knyttet til behandling av sykdommer relatert til inaktivitet, er beregnet til 3.1 milliarder danske kroner. Det samfunnsmessige produksjonstapet forbundet med fysisk inaktivitet er på omkring 7.5 milliarder kroner. 41 prosent av produksjonstapet oppstår fordi en del fysisk inaktive må avslutte deres tilknytning til arbeidsmarkedet på grunn av førtidspensjonering. Død utgjør 39 prosent av produksjonstapet, og sykefravær utgjør 21 prosent av produksjonstapet.

I en rapport fra 2019 ser man at kostnadene med inaktivitet har økt ytterligere^7-8.

De ulike landene og studiene kan ha brukt ulike utregningsmetoder, og det kan variere hva de regner som kostnader knyttet til inaktivitet.

Potensiell velferdsgevinst

I Helsedirektoratets rapport "Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen" fra 2014⁹, har forfatterne sett på gevinsten av at vi blir mer aktive. Forfatterne viser her til velferdsgevinsten, som består av flere leveår og økt livskvalitet. Et kvalitetsjustert leveår (QALY) er gitt en økonomisk verdi på 588 000 norske kroner. I aldersgruppen 30-39 år, har 15 prosent av befolkningen et aktivitetsnivå som gjør at de oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Hvis 30 000 personer i denne alderen øker sitt aktivitetsnivå, halvparten fra inaktiv til delvis aktiv, og halvparten fra delvis aktiv til aktiv, vil dette tilsvare en årlig potensiell velferdsgevinst som tilsvarer 1.4 milliarder kroner per år. Med andre ord vil det være et stort potensiale ved at større grupper i befolkningen øker sitt fysiske aktivitetsnivå.

I rapporten har forfatterne også sett på hva som kan skje, hvis hele Norge blir aktive. Den potensielle velferdsgevinsten vil da bli på 239 milliarder norske kroner i året.

Nye tall over den fysiske aktiviteten i Norge foreligger i Folkehelserapporten¹⁰.